«Utviklingen står på vent og det forringer det pedagogiske tilbudet»

Derfor blir det aller viktigste fremover å sikre åpne skoler og barnehager med mest mulig ordinær drift, slik at barn og unge får vanlige hverdager i tiden som kommer. Det kommer fram i rapporten «Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser fra Utdanningsdirektoratet».

Mindre testing?

Samtidig fortsetter den eksplosive smitteøkningen: Under en pressekonferanse i dag kom det fram at helsedirektør Bjørn Guldvog mener koronatesting i skoler og barnehager bør prioriteres lavere i kommuner med manglende testkapasitet.

FHI forventer at vinterbølgen med omikronvarianten vil gi betydelig økende smitte også blant barn og unge - og ifølge rapporten vil sannsynligvis de fleste barna bli smittet før eller senere.

Tiltak for å begrense smitte i skoler og barnehager vil derfor i hovedsak bare utsette smittetidspunktet for barn og unge.

– Testing i skoler og barnehager har ikke lenger den samme smittevernfaglige begrunnelsen som tidligere under pandemien, sier Guldvog nå, ifølge NTB.

Helsedirektøren åpner for at kommuner som har knapphet på tester kan velge å stanse testingen i skoler og barnehager.

Samtidig ber han kommunene forberede seg på økende sykefravær. Allerede ligger sykefraværet i helsetjenesten på 15 prosent, et dobbelt så høyt nivå enn det som er vanlig på denne tiden av året.

Utviklingsarbeid på vent

I rapporten kommer Udir med vurderinger og anbefalinger for skoler og barnehager. Blant annet at en samlet sektor må løfte frem og styrke de grepene som på best mulig måte gir mulighet til å ta igjen tapt læring og bygge et godt sosialt læringsfellesskap i barnehage og skole, og at det vil være behov for kompenserende tiltak i sektorene i lang tid fremover.

Barnehageeiere og skoleeiere må i årene fremover kompenseres for merkostnader dette fører til, er en av konklusjonene.

Rapporten er klar på at konsekvensene av at trafikklysmodellen ble innført er store:

Organisering i kohorter på gult nivå i barnehagen fører til at barna har færre å være sammen med. Det blir også mindre samarbeid mellom de ansatte. Med gult nivå utgår planleggingstid helt eller delvis, utviklingsarbeid står på vent og det forringer det pedagogiske tilbudet. Dette gjør noe med miljøet og trivselen til barna, meldes det tilbake fra en statsforvalter.

Begrensninger

I et innspillsmøte med ulike organisasjoner 6. januar ble det også påpekt at mangel på kontakt med samfunnet utenfor og avlyste besøk fra fagfolk, har bidratt til å svekke språk- og identitetsutviklingen blant barn i samiske barnehager.

Kohortorganiseringen har også  skapt praktiske utfordringer som har gitt barna begrensninger i hverdagen, påpekes det:

For noen ble det begrensinger i tilgang til fysiske lokaler som garderober, spiseplass og rom for fysisk aktivitet. Den nye organiseringen gjorde det også utfordrende å samarbeide på tvers av avdelingene. For barna var det vanskelig at de i mindre grad kunne velge aktiviteter og hvem de ville være sammen med.

Udir påpeker at det i lang tid fremover vil være behov for å følge med på om barn og elever har behov for kompenserende tiltak for tapt læring, frafall, lav motivasjon eller manglende tilknytning til barnehage og skole.

Det er viktig med tiltak som i størst mulig grad kan kompensere for tapt læring og progresjon for alle, og særlig viktig å identifisere barn og elever som har hatt store faglige og sosiale tap som følge av pandemien, og spesielt følge opp de sårbare.

De sårbare barna

Også i denne rapporten pekes det på at pandemien har hatt størst negativ effekt på de sårbare barna:

Tilbakemeldinger fra kommunene til statsforvalterne gir et bilde av at tilbudet til barn med særskilte behov rammes av smittevernstiltak. Det blir lite kontinuitet i den tilrettelagte undervisningen for barn og elever som har behov for spesialpedagogisk oppfølging. Det pedagogiske tilbudet til denne gruppen blir redusert, i tillegg til at graden av forutsigbarhet og trygghet svekkes.

Både smittevern og bemanningsutfordringer er nevnt som årsaker til at barn og elever med særskilte behov ikke får ivaretatt retten til spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. I tillegg kan en omdisponering av helsesykepleiere og ansatte ved helsestasjonene til vaksinering og TISK-håndtering, gå utover muligheten for å fange opp og følge opp sårbare barn og unge. Dette kan medføre at de ikke får den hjelpen de har behov for til riktig tid. Ifølge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) kan en sannsynlig konsekvens av et mangelfullt og lite stabilt opplæringstilbud til barn og elever med særskilte behov, være at flere får behov for mer spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, ifølge et skriftlig bidrag til innspillsmøte 6. januar.