– Barnehagelærerne blir nå satt på sin største prøve

Vær rustet! Ha koggeret fullt.

Vær beredt!

«Rustning? Nei,- du trenger ikke det. Ta på deg kaninørene, lek og gi en klem!»

Barnehagelærerne blir nå satt på sin største prøve.

Fra den 20. april skal vi stå klare til å ta imot alle barn, ikke lenger bare en liten gruppe. Barna skal ivaretas. Vi åpner opp. Vi har kompetanse på omsorg, på lek og på tilknytning.  Barna trenger oss. Vi er eksperter på barn, smittevern kan vi dessverre ikke nok om. Vi er dog gode på å erverve oss ny kunnskap innenfor ulike områder, nettopp fordi vi vil barnet vel. Så opplæring tas imot med takk.

Bekymrede og engstelige

Vi må ærlig erkjenne at vi som jobber med de yngste, er svært bekymrede og engstelige. Folkehelseinstituttet slår fast at mange barn kan bli smittet og syke av coronaviruset, men ikke i så stor grad som voksne. Om barn er smittebærere er det ikke nok dokumentasjon på, og det er for tidlig å si noe om, skriver FHI.

Hvem nevner oss? Hvem skal ivareta oss på en trygg måte? Selv om barn ikke kan bli så syke, vil jo de ansatte kunne bli det. De fleste av oss har også egne barn, er sykemeldte, har familiemedlemmer som er i risikogrupper og i tillegg er også noen selv i risikogruppen. Det betyr at vi faktisk ikke har nok omsorgspersoner til å åpne barnehagen for alle barna vi savner. Vi får kanskje la bemanningsbyråer bistå?

Barn trenger barnehagen. Barn trenger faste rammer, faste rutiner og trygge voksne rundt seg. Vi har ikke nok folk til det dessverre dersom alle barna skal starte samtidig.

Vi resignerer på både bemannings- og pedagognorm og på pedagogikk for å komme i gang nå, men etter mitt syn svikter vi også vernet av de ansatte i barnehagene.

Ikke tydelig nok 

Barnehager skal åpne før skolene. Tanken med dette ihht smittevern er ikke tydelig nok for oss i barnehagesektoren. De minste barna søler med mat, nyser som om de ønsker å sprøytelakkere en hel vegg i perioder... De slikker på leker, andres klær, på de ansatte og de kysser og, andres klær, på de ansatte, kysser og klemmer på de trygge voksne de har rundt seg i barnehagen... Det gjør ikke de store barna.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby sa på pressekonferansen 7. april at en av grunnene til at de ikke åpnet for alle trinn på skolene på en gang var blant annet at barna kunne benytte seg av skolens areal i større grad. Dette blant annet for å hindre at barn i grupper var sammen på små areal.

Etter min mening burde barnehagene også bli vurdert på likt grunnlag? Barn i barnehagene har ikke større areal enn skolene. Vi har hverken rom eller arealer nok til å ta imot alle barn den 20. april.

Som forsøkskaniner skal vi nå i ilden, både barn og ansatte, i en pågående pandemi regjeringen sier de nå har kontroll på. Vi kan ikke sitte med hjemmekontor. Vi er allerede en underbetalt profesjon og yrkesgruppe utfra utdannelsesnivå å dømme. Vi er ei heller definert som en samfunnskritisk jobb, men skal likevel nå stilles opp i første rekke i den usynlige krigen, uten særlig beskyttelse. Fienden er usynlig, men vi heier på dere! Dette fikser dere sikkert…

Omsorg uten nærkontakt

Vi stiller oss undrende til hvordan vi kan gi barn omsorg uten nærkontakt. Barn tenker hverken kjønn, etnisitet, alder eller status når de trenger omsorg. Det gjør ikke de ansatte i barnehagen heller.

Når Sara (3 år) slår seg, ramler i sandkassen fordi hun har på seg en altfor stor parkdress, oppnår hun omsorg av en voksen i nærheten. Den voksne løfter henne opp, trøster, tørker bort de små tårene, finner gode løsninger på den store dressen, og gir en klem.

Når Petter (2 år) spiser lunsjen sin, med leverpostei-fingre som han tørker av seg på flater, andre barn og de voksne, steller vi han, snakker med han, ler og er tett på uansett. Skal vi sitte med Antibac og ta i barn med plasthansker?  

God omsorg kreves uforbeholdent, stille, mellom linjene.

God omsorg gis uforbeholdent, stille, mellom linjene!

Helseminister Bent Høie sa at FHI sammen med profesjonene vil utarbeide retningslinjer for en-til- en kontakt med for eksempel yrker som kroppspleiere, fysioterapeuter o.l. Dette må også bli vurdert opp mot barnehagene.

Veilederen som kommer har Utdanningsforbundets medlemmer i bl. a Glitne Kanvas-barnehage selv bidratt aktivt mot. Våre konkrete innspill, bekymringer, tanker og ideer har vi løftet inn sammen med vår Hovedtillitsvalgt for i Utdanningsforbundet i Kanvas. Sammen med vår arbeidsgiver Kanvas, har vi tillit til at våre innspill er videresendt dette til de som utformer den kommende veilederen. Vi føler oss hørt enn så lenge ihvert fall.

Veilederen som kommer, vil vise om vi har vunnet frem med noe.

Ønsker meg veileder

Som arbeidsplasstillitsvalgt ønsker jeg meg en veileder med konkrete tiltak rundt følgende:

• Smittevern; hvordan skal foreldre, barn og ansatte opptre ved levering og henting...?
• Hvilke klær og sko skal de ansatte bruke?
• Hvordan vi skal få barnehagebarn til å opprettholde god hygiene, mer enn normalt i disse tider.
• Hvordan skal vi være sammen med barnegrupper i barnehagen? Skal vi være i mindre grupper enn vanlig?
• Skal vi ha kortere åpningstider?
• Skal vi ha utebarnehager?
• Jeg ønsker meg testing av de ansatte før vi starter på jobb.
• Jeg ønsker en oppskrift på hvordan sette grenser for hva som er forkjølelse, og dermed kunne stoppe foreldre, som har barn i tvilstilfeller å komme i barnehagen.
• Hvordan skal vi ha nok ansatte i en krevende periode med allerede redusert arbeidsstokk?
• Skal vi åpne opp for alle barn uansett og leie inn vikarbyråer, altså helt fremmede for å gi barna omsorg i det daglige? Skal vi opp for alle barn uansett og leie inn vikarbyråer, altså helt fremmede for å gi barna omsorg i det daglige?

Jeg tror at etter denne krisen, vil vi kjempe enda klarere for både lønn, anerkjennelse og ikke minst for synet på barn i samfunnet. Jeg håper synet på barn, barndom og omsorg vil bli verdsatt i større grad etter denne pandemien.

I mellomtiden må vi kjempe på barrikadene, på første linje.

Håper kaninørene våre funker…