En bekymringsmelding for barnehageansatte

Årsaken til bekymringen eksisterte allerede før viruset snudde opp ned på verden, og jeg er nå redd for at den nye Korona-hverdagen gjør at barnehageansatte går fra vondt til verre.

Barnehagene har i skrivende stund være åpne i drøyt to uker. Inntrykket mitt er at de ansatte har gått på med iver og entusiasme, og at de er villige til å strekke seg langt for å få det til. Dessverre ser det ikke ut til at alle barnehageeiere er like villige til å strekke seg.

Utdanningsforbundet Bergen får mange henvendelser fra fortvilte tillitsvalgte som forteller om at de ansatte etter gjenåpning ikke har anledning til å ta pauser i løpet av arbeidsdagen, og at planleggingstiden til pedagogene inndras av arbeidsgiver, slik at de blir tvunget til å gjøre planarbeidet på fritida si for å kunne gjøre en skikkelig jobb i møte med barn og foreldre.

• Les også: «Takk kjære barnehageansatte, vil det komme en unnskyldning fra Kleppe?»
• Les også: «En barnehage-revolusjon i 2020 er svært enkelt å gjennomføre»
• Les også: En endringsvillig profesjon, men til hvilken pris?
• Les også: Vi må stå sammen!

Høyt sykefravær

De problemene som eksisterte før Korona ble det altoverskyggende fins fortsatt, selv om det kan være vanskelig å få øye på dem i media. Ett av disse problemene er det høye sykefraværet i barnehagene. Nylig erobret barnehagelærer den tvilsomme æren av å ha det høyeste sykefraværet av alle yrkesgrupper i Norge, noe som er en del av grunnen til at barnehage er en av bransjene det skal satses på i den nye IA-avtalen for arbeidslivet.

Det skulle ikke være noen grunn til å anta at folk som jobber i barnehage i utgangspunktet er mer sykelige enn andre.

Årsakene til fraværet mener jeg derfor må være å finne i forhold ved arbeidet. Høye emosjonelle krav, urimelige krav og press er blant faktorene som det pekes på i undersøkelser. Det jeg opplever trekkes frem mest av de barnehagelærerne jeg er i kontakt med som tillitsvalgt, er den mangelfulle bemanningssituasjonen. Mange barnehageansatte opplever at det generelt er for få folk på jobb til å løse de oppgavene de er pålagt, og jeg mener det er rimelig grunn til å anta at belastingene denne mangelsituasjonen fører med seg, er en viktig årsak til sykdom.

Enda større belastning

Nå skal barna tilbys et pedagogisk tilbud som er i tråd med lov og forskrift, samtidig som smittevernet skal ivaretas. Med kravet om organisering i små grupper med faste ansatte, i tillegg til andre smitteverntiltak, er jeg bekymret for at knappheten på bemanning oppleves enda mer akutt, og for at belastningene blir enda større.

Det kan ikke være sånn at svaret på tilleggskravene som den nye korona-virkeligheten fører med seg, er at barnehageansatte skal strekke seg enda lenger enn det de allerede gjorde fra før. Jeg mener at nye krav må utløse ekstra bemanning, hvis barnehagen skal være en arbeidsplass som tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav om at det skal være helsefremmende å jobbe.

Å unnlate å tilføre ekstra bemanning i situasjonen vi er i nå, samt å kutte i planleggingstid og pauser, mener jeg er å gamble med de ansattes helse. Dessuten vet vi at et godt tilbud til barn er avhengig av friske ansatte. Jo før alle barnehageeiere innser det, jo bedre.