– Vi er fulle av beundring for hvordan barna, foreldrene og ikke minst barnehagelærerne har takla denne perioden

Epilog: En epost mottatt fra en av barnehagelærerne i prosjektet i januar 2021:

«Rødt nivå i vår barnehage nå og på ny er vi i små kohorter med halve dager inne og ute. Ekstra utfordrende med kaldt vær, aktivitet og hvile. Slitsomme annerledes dager, men vi får det til på sett og vis.»

Slik avsluttes den 116 sider lange rapporten «Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager», som ble publisert i forrige uke. Og slik mener også forsker og førstelektor ved Oslo Met og en av prosjektlederne bak undersøkelsen, Ellen Os, man kan oppsummere høsten 2020 i barnehagene.

– Vi står han av. Det virker å være holdningen som går igjen blant mange barnehageansatte akkurat nå. Når vi har oppsummert prosjektet innad i forskningsgruppa, er vi fulle av beundring for hvordan barna, foreldrene og ikke minst barnehagelærerne har takla denne perioden. De sistnevnte viser en enorm vilje og innsats, og har gjort alt de har kunnet for å jobbe til beste for barna.

Forskerne har undersøkt hvordan barnehagene og hele barnehagesektoren har håndtert koronasituasjonen, og hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er et samarbeid mellom By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) og barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.

– Må være oppmerksom på slitasjen

Da rapporten ble publisert i forrige uke, sier Os at den druknet den litt i nye smitteutbrudd og nyheten om stadig nye barnehager som måtte over på rødt nivå - eller stenge. Noe som understreker et av poengene forskerne kom fram til:

– Mange barnehager i Norge har nå på grunn av skjerpet smittesituasjon måttet gå tilbake til rødt nivå i januar. Det innebærer at rapportens konklusjoner fortsatt er svært aktuelle, og at man må være oppmerksom på den slitasjen det innebærer, sier Os.

For barnehagelærerne er slitne. De peker på at de har stått i en vanskelig arbeidssituasjon over lengre tid med mange ekstra arbeidsoppgaver, uten at det er tilført ekstra ressurser, for eksempel til vasking og kjøkkenhjelp.

I rapporten står det blant annet:

Det er liten tvil om at barnehagelærerne i den tiden som har gått, både har forsaket mye og gjort en innsats for å opprettholde et godt barnehagetilbud for barna. Samtidig har de nå arbeidet under vanskelige rammer i lang tid. Det dreier seg, som vi har vært inne på, om underbemanning, ansvar for kompleks organisering og logistikk, begrensninger i areal inne og ute og tid som går med til renhold. I tillegg påpekte noen av barnehagelærerne at de også må ta imot foreldrenes reaksjoner og frustrasjoner over en vanskelig situasjon.

Spørsmålet er hvor lenge barnehagelærere sammen med andre ansatte, kan klare å opprettholde et kvalitativt godt barnehagetilbud under så vanskelige forhold som nå. Flere ga uttrykk for at de begynner å bli alvorlig slitne, og at høsten med «normal» drift i tillegg til alle ekstra oppgaver, hadde vært tung. Det ble også uttrykt skuffelse over mangel på anerkjennelse fra politisk hold, og fra lokale og sentrale myndigheter, for det arbeidet de hadde lagt ned.

– Hva har endret seg fra den første perioden av pandemien, og gjenåpningen, til i dag?

– Jeg tror alle barnehageansatte er mer sikre på hva de skal gjøre. Da vi gjorde intervjuene, var det en som sa om den første tiden etter gjenåpningen: Vi vaska og rydda bort alle lekene i starten. Men så har det gått seg mer til etter hvert.

Forskning i rakettfart

Rapporten er basert på to undersøkelser. Den første delen viser resultater fra surveyer til 222 styrere i kommunale og private barnehager og 200 kommunale barnehagesjefer, i september og oktober. I del to er det gjennomført intervjuer og samtaler med barnehagelærere, foreldre og barn i seks barnehager - tre kommunale og tre private.

Arbeidet ble satt i gang i august i fjor, og det første utkastet til rapporten ble levert 10. desember. For Ellen Os, som blant annet har vært sentral i Blikk for barn-forskningen, som varte i fem år, har korona-rapporten vært et mildt sagt annerledes prosjekt.

– Det har vært et utrolig spennende prosjekt, men det gikk veldig fort. Det innebar også at vi ble nødt til å gjøre noen avgrensninger, som at vi ikke hadde kapasitet til å se på andre deler av personalet enn barnehagelærerne. Det påpeker ikke minst Fagforbundet, og det er helt rimelig. Det er en svakhet, og noe vi veldig gjerne skulle ha fulgt opp, sier Os, og fortsetter:

– Styrerne ble jo også ivaretatt bare i den kvantitative delen av prosjektet. Samtidig ser vi at styrerne og barnehagelærerne har ganske like erfaringer. Hadde vi hatt litt bedre tid på oss, kunne vi poengtert det litt bedre.

– Fortsetter forskningen, eller er det satt strek med denne rapporten?

– Vi prøver nå å få anledning til å skrive utover våren, og målet er flere publikasjoner. Vi har noen tanker, men ikke lagt konkrete planer. Vi har også veldig lyst til å fortsette å følge opp i alle fall barnehagelærerne, men vi har ikke penger til det.

Korona i det store bildet

Selv om undersøkelsen ble gjennomført i en tid med unntakstilstand og strenge smitteverntiltak i barnehagene, sier Ellen Os at mange av problemstillingene som dukket opp ofte har vært gjenstand for diskusjon også før korona.

– Pandemien har aktualisert en del spørsmål, som for eksempel gruppestørrelse, åpningstid, og ikke minst dette med bemanningsnormen.

Os peker på at nok voksne gjennom hele åpningstiden i barnehagen er noe også tidligere forskning har pekt på som viktig.

– Korona-tiden har gjort det veldig tydelig. Der er svarene fra barnehagelærerne i de seks barnehagene gjennomgående: Små grupper og begrensa åpningstid gjorde at personalet var til stede hele dagen. Og på spørsmål om hva barnehagelærerne tenker om kvalitet, er svaret: Nok folk hele dagen, og så må de være kvalifiserte - og dedikerte.

Undersøkelsen viser at mer enn ni av ti barnehagestyrere i kommunale barnehager og mer enn åtte av ti i private mener at barnehagen også får gjort en bedre jobb med barna når de er i små grupper.

– Mange opplevde det som positivt med små grupper, men samtidig veldig sårbart. Organisering i mindre grupper og mer uteaktivitet har vært positivt, men krevende å få til. Små grupper er også sårbare med hensyn til valg av lekekamerater. Det positive er at kontakten med det enkelte barn blir nærere og bedre i små grupper.

Et annet poeng i rapporten er at barnehagene ikke er store nok til en pandemi. På grunn av plassmangel inne er mange barnehager nødt til å være mye ute, enten i barnehagens utearealer eller på tur,.

Selv om mange barnehagelærere og foreldre har opplevd at utelivet har gitt positive muligheter, uttrykker de bekymring for at barna må tilbringe store deler av dagen ute, uansett årstid og værforhold.

– Vi som er født på femtitallet har vært forskåna for denne typen belastninger, og når man har bygget barnehager har man ikke tenkt på at man måtte forholde seg til smittevern på denne måten. Spesielt garderobene: Veldig mange barnehager har utrolig små og kronglete garderober, der foreldrene står i kø når det hentes og bringes, sier Os, og legger til:

– En annen ting som ble veldig tydelig, er at både foreldre og barnehageansatte savner den daglige praten nettopp i hente- og bringesituasjonen.

Her kan du lese hele rapporten.

Slik har pandemien påvirket barnehagene, ifølge rapporten:

I kommunene har barnehagesjefene informert barnehagene om stadig nye regler og retningslinjer, de har arrangert møter med barnevern og PPT for å ivareta de sårbare barna, og de har «oversatt» nasjonale veiledere til lokale forhold.

Styrerne har informert og ivaretatt bekymrede foreldre og ansatte, snudd organiseringen av barnehagen på hodet om igjen og om igjen, regnet på antall ansatte i forhold til kohorter, lett etter vikarer for ansatte i karantene, sørget for smittevern og hygienetiltak, og arrangert møter uten å møtes.

Barnehagelærerne har planlagt og gjennomført pedagogiske prosesser. De har tilpasset seg stadig nye organiseringer og som følge av det, vært i kontinuerlige endringsprosesser. Samtidig har de bestrebet seg på, med hjelp av sine medarbeidere, å gi barna en trygg barnehagehverdag i en presset situasjon. De har ledet sitt personale som har arbeidet under krevende og skiftende forhold, og også opprettholdt kontakt med foreldre og barn i ulike faser.

Foreldrene har vist stor fleksibilitet, først med hjemmebarnehage, deretter med kort åpningstid i barnehagen, for så i perioder å holde barna hjemme på grunn av sykdomssymptomer eller karantene, og de har laget mange matpakker. Mange familier har savnet det sosiale nettverket barnehagene representerer. De har opplevd at den daglige kontakten med barnehagen er blitt svekket siden det ikke har vært mulig å treffe ansatte og andre familier ved bringing og henting.

For barna utgjør koronaperioden en stor del av det livet de har levd. De yngste husker knapt noen annen tilværelse. De fleste litt eldre barna har tilpasset seg nye regler og rutiner med stort alvor og innsatsvilje, men mange opplever også savn av venner og utfoldelse i «koronabarnehagen». I selvdisiplinen som barna i vår undersøkelse viser, ligger det klare begrensninger i barnas aktivitetstilbud og mulighet til å bestemme over egen hverdag.