La barna lage maten

Kunnskap om mat og matlaging er ikke lenger noe som går i arv. Undersøkelser fra blant andre Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet viser at ungdom som flytter hjemmefra både mangler kunnskap og ferdigheter om hvordan de skal lage sunn mat.

Voksne som lager alle måltidene gjør barna en bjørnetjeneste.

En irsk studie indikerer at mennesker som lærer å lage mat som barn, altså yngre enn 12 år, har et sunnere kosthold som voksen enn de som lærer å lage mat senere i livet. Det er derfor viktig at barn og unge får praktisk erfaring med å lage mat - både hjemme, i barnehage, på skole og SFO. Barn som lager mat er vanligvis mer positivt innstilt til å spise maten som de selv har laget.

Hvordan koke potet?

Ifølge Norges største frukt- og grønnsaksdistributør, Bama, er «hvordan koke potet» et av de mest vanlige søkekriteriene på deres nettsider. Dette vitner om at mange henvender seg til internett i stedet for å «ringe hjem til mor», når man ikke har grunnleggende matlagingsevner. Selv om internett er en nyttig kilde for både oppskrifter og matlagingsvideoer kan det ikke måle seg med å få lage mat i praksis.

En av familiene jeg har møtt i forskningen min tror jeg kan inspirere mange travle barnefamilier. I denne familien var det vanlig at to av barna på henholdsvis 10 og 12 år, lagde middag for hele familien hver sin dag i uka når foreldrene hadde knapp tid mellom arbeid og levering til fritidsaktiviteter. Moren fortalte at om kvelden instruerte hun barna i hvordan de skulle lage maten dagen etter. Var det for eksempel ovnsbakt torsk og grønnsaker på menyen, viste hun dem hvor de fant råvarene i kjøleskapet, hvordan de skulle kuttes opp og legges i langpanna og hvilke grader ovnen skulle stå på.

For å passe tiden brukte de kjøkkentimer. Var det noe de lurte på ringte de til henne på jobb for å få veiledning. For ekstra motivasjon fikk barna et lite beløp i lommepenger per måltid de lagde.

Hun fortalte at erfaringene som barna fikk i faget Mat og helse på skolen var grunnlaget for at de begynte å gi barna større spillerom på kjøkkenet. Barna viste større interesse for å lage mat, og når de fikk mulighet til å tjene ekstra lommepenger var det lett å delegere matlagingen til barna.

Matlaging som pedagogisk aktivitet

Men også barnehager, skoler og SFO har et viktig ansvar for å lære barna å lage mat.

I de nye retningslinjene til mat og måltider i barnehagen som kom i desember oppfordres det til å anse matlaging som en pedagogisk aktivitet. Slike aktiviteter er ikke bare å la barna lage mat, men også være med å dyrke og høste mat, lære om smaks- og luktesansen, samt lære om sammenhengen mellom mat, kropp og helse.

I en av barnehagene jeg har besøkt fortalte de ansatte at de vurderte matlaging med barna på lik linje som alle andre pedagogiske aktiviteter.

«Barna kan like gjerne lære seg å telle antall desiliter og gram som å telle på fingre», fortalte daglig leder meg.

Samhold og samarbeid

Skolene har vært kritisert for å ha for mye teori og for lite praksis i mat og helse-faget. For å øke barnas praktiske matkompetanse må det gis mer ressurser både for å få mer mat på kjøkkenbenken og gi lærerne faglig fordypning i mat og helse. Å bare lære barn om vitaminer og mineraler vil neppe skape matglade barn.

Dårlig mattilbud på SFO har vært drøftet i media den siste tiden. Selnes skole i Tromsø har blitt trukket frem som et godt eksempel på hvordan man med små ressurser kan lage sunn varmmat daglig for elevene. Skolen har ansatt egen kokk som lar barna være med på å lage maten. Ved å bruke mat med kort holdbarhet som de får fra butikkene klarer skolen å lage mat for 3,50 kroner per elev per dag.

Selnes’ fremgangsmåte er ikke bare bra for skolens budsjetter, men er med på å skape bedre samhold mellom elevene siden de må samarbeide om en felles oppgave; å lage mat, i tillegg til at det øker deres matlagingsevner og preferanser for ernæringsriktig mat.

Referanse til forskningsartikkel: https://link.springer.com/article/10.1007/s10603-016-9329-5