Nina er kjøkkenpedagog: – Det blir mange gode samtaler

Klokken er litt over ni en onsdags morgen. Fire barn fra avdeling Berget det blå er i full gang med å kutte opp grønnsaker.

– Den var stor! sier Sondre og holder opp en uskrelt gulrot.

På lunsjmenyen denne dagen står pasta bolognese med fullkornspasta og salat.

– Tror dere rådyr liker selleri? spør Nina Aksnes Lundemo. Hun legger avkappet fra to selleristenger i en beholder som allerede er ganske full av gulrotskrell.

Barna nikker, og ser litt nysgjerrig på henne.

– Alt dette skal Karin få med seg hjem så hun kan gi det til rådyrene som bor like ved huset hennes, forklarer pedagogen.

Flere barn stiller seg opp ved den store kjøkkenøya midt i rommet. Paprika, salat, oliven og agurk blir kuttet opp i mindre biter.

– Jeg smaker litt på paprikaen jeg, sier Astrid.

– Ja, kokken må jo smake på maten, sier Nina.

– Og vi er de beste kokkene! Kanskje vi burde bli med i en kokkekonkurranse? foreslår Astrid.

Mestringsopplevelser

Nina har vært pedagogisk leder i Steinrøysa barnehage i ti år. I fjor høst gikk hun over i en ny stilling, og ble kjøkkenpedagog.

Hver formiddag har hun med seg en gruppe barn på kjøkkenet fra en av barnehagens avdelinger. De utforsker, prater, smaker og tilbereder lunsj.

– Ofte er det ganske mange som deltar i matlagingen. Noen er med i ti minutter, andre i et par timer. Barna kan komme og gå litt som de vil. Målet er å inkludere så mange som mulig, forteller Nina, som er utdannet kokk i tillegg til å ha barnehagelærerutdanning.

– Det beste ved denne jobben er at jeg kan være med på å fremme barns livsmestring. De er ikke med på matlagingen bare for å lære seg å kutte opp ting i biter eller lære tall og mengder.

Stundene på kjøkkenet rommer så mye mer, understreker hun.

– Vi har veldig mange gode samtaler. I tillegg rydder man bort grønnsaksrester, vasker hermetikk, dekker tralle. Det er mange små oppgaver hvor barna kan kjenne på mestring og tenke at «det er bruk for meg».

– Jeg ønsker at barna skal få være med på alle hverdagslige oppgaver. Og det er viktig at det er lystbetont og gøy. Ingen tvinges til å være med å kjøkkenet. Det eneste jeg er litt nøye på er at man skal fullføre det man har begynt på. Er du i gang med å kutte opp en gulrot, må du gjøre deg ferdig med den før du går videre. Det er mye læring i å holde ut og fullføre en oppgave, sier Nina.

De eldste hjelper de yngste

Kjøkkenpedagogen forteller at hun jobber på litt ulike måter avhengig av alderen til barna som er med henne på kjøkkenet.

– De eldste barna er vant til å bearbeide forskjellige råvarer, og vet hvordan de skal jobbe med kniver og ulike redskaper. Med tre- og fireåringene som ikke er så vant til slike redskaper bruker vi mye tid på å øve på hvordan man bruker kniv og grønnsaksskrellere. Ofte hjelper de eldste de yngre, for de kan mange triks. For eksempel kan de se at knivbladet på potetskrelleren ligger feil vei.

Når de aller yngste barna er med på kjøkkenet blir det mer smaking og utforsking enn matlaging, forteller Nina.

– De yngste barna er hovedsakelig med på å utforske ulike råvarer på forskjellige måter. Tomat er jo ikke bare tomat. Det er hakket tomat, tomatpuré og tomatjuice.

– Også de eldste barna utforsker og smaker underveis, men de er mye mer delaktige i å lage maten vi spiser.

Mindre grupper

Steinrøysa barnehage er organisert som en ideell, privat stiftelse. Barnehagen som ligger i Lillehammer kommune, har 70 barn fordelt på fire avdelinger.

Styrer Tove-Merete Åsegg Simensen forteller at de allerede under pandemien testet ut å ha en person på kjøkkenet som tok seg av matlaging og innkjøp.

– Det var bra på mange måter. Vi merket at vi sparte en god del tid og ikke minst penger på mat når én person hadde ansvar for dette.

– Vi ønsket imidlertid at det å være på kjøkkenet skulle handle om noe mer enn at en voksen sto og laget mat. Derfor foreslo Nina, som både er kokk og pedagog, at vi kunne kombinere de to rollene. Det har fungert helt supert, sier styreren.

I dag er Nina ansatt i 70 prosent stilling, kun tilknyttet kjøkkenet.

Simensen omtaler opprettelsen av stillingen som en av de beste investeringene de har gjort.

– Tanken var også at vi skulle ha et tilbud til de barna som trenger noe litt mer enn det man får i større grupper. Det skal være mulig å trekke seg tilbake i en mindre gruppe, bli sett på en litt annen måte og ha gode samtaler og mulighet til å gjøre ting på sin måte. Dette er Nina veldig god på å tilrettelegge for, sier styreren.

Har redusert vikarbruken

– Hvordan løser dere dette økonomisk?

– Vi har ikke gjort så store endringer. Vi er veldig heldige som har hatt en økonomi som gjør det mulig.

– Etter at stillingen ble opprettet har vi redusert vikarbruken, fordi det blir færre barn på avdelingen når Nina har med seg flere på kjøkkenet, sier styreren.

I dag tar barnehagen 395 kroner måneden i kostpenger. Simensen forteller at de snart vil øke kostpengene med hundre kroner. Hovedsakelig på grunn av økte matpriser, men også fordi barnehagen har fått et litt annet mattilbud enn de har hatt tidligere.

– Man må gjøre det beste ut av de muligheten man har. Vi hadde ikke et dårlig mattilbud før. Vi hadde smøremåltider med brød og pålegg, og det fungerte veldig bra. Nå har vi fått mulighet til å gjøre ting på en annen måte, og kjenner at det gir noe annet som også er veldig bra. Det finnes mange måter å løse ting på, sier styreren.

Fortsatt brødmat

I Steinrøysa barnehage serveres det nå varm lunsj på avdelingene nesten hver dag. I tillegg serveres det frukt og knekkebrød hver ettermiddag.

– Vi har alltid ett eller to smøremåltider i uka. Det er fordi vi synes det er en viktig del av måltidspedagogikken at man kan sitte rundt et bord, sende hverandre ting og smøre på brødskivene sine selv, sier Nina.

Hun stortrives som kjøkkenpedagog, men understreker at den nye rollen også er krevende.

– Man må ha gode rutiner for sikkerhet, med tanke på at barna beveger seg i et miljø med varme kjeler og skarpe redskaper. Man må også kunne ganske mye om hvilken mat som ikke skal serveres til barn. Det kommer stadig nye retningslinjer for hva barn bør og ikke bør spise, så man må holde seg oppdatert.

I tillegg er hun opptatt av å velge mest mulig bærekraftige alternativer og redusere barnehagens matsvinn.

Åpen for nye smaker

– Har barnas interesse for det som skjer på kjøkkenet endret seg fra du begynte i denne stillingen til nå?

– Det er flere som har sagt at de vil bli kokk når de blir store. De skal gå på kokkeskole og komme hit i barnehagen og lære alle rettene mine. Planen er å ta over når jeg er blitt så gammel at jeg ikke kan jobbe lenger, sier Nina med et stort smil.

– Barna er interessert i mye som har med mat å gjøre. De liker å smake på nye ting, selv om det kan se litt skummelt ut, og de støtter og oppmuntrer hverandre i denne prosessen. Jeg har også hørt fra flere foreldre at barna oftere tør å smake på nye retter hjemme.

Gjentar menyen

I tillegg til å ha ansvar for å kjøpe inn alt av råvarer, planlegge meny og lage maten sammen med barna, har Nina ansvar for barnehagens kjøkkenhage.

– Vi har hatt kjøkkenhagen i flere år, men ikke helt fått dreisen på den før nå. Det er litt enklere når det er én person som har ansvaret. Vi bruker den mer aktivt og har en plan rundt den. Barna får være med helt fra frøstadiet til vi høster inn det vi har dyrket, og til slutt lager mat av det. Dette er en viktig del av det å tørre å smake på ny mat også. For det er ofte mer fristende å smake på ting man har skapt selv.

Hun forteller at de har mye «rart» på menyen, som linsecurry og gulrotsuppe med sprøstekte kikerter, samtidig som de serverer mange av rettene flere ganger.

Gjentakelsene skyldes ikke dårlig fantasi, men at man ofte må smake en ny råvare flere ganger for å lære seg å like den, forklarer Nina.

– Vi snakker en del om smaksløker og at disse kan endre seg. Mange av barna er spente når de skal smake på en grønnsak eller frukt for andre og tredje gang. Kanskje smaker det bedre nå?

Gjeddekaker

Også foreldrene engasjerer seg i arbeidet som foregår på kjøkkenet i Steinrøysa barnehage.

I midten av januar ble Nina kontaktet av en far som hadde fått en gjedde på kroken, og som lurte på om hun ville lage noe av godt av den i barnehagen.

På Instagram-kontoen @kjokkenpedagogen forteller Nina om hvordan barna da fikk være med på hele prosessen – fra hel fisk på skjærebrettet til gjeddekaker på tallerkenen.

– Vi ønsker å involvere foreldrene i det vi holder på med, og slike initiativ er helt topp! I høst, da det bugnet av plommer og epler, tok vi også imot frukt som var til overs. Vi har sikkert nok eplemos til havregrøten resten av året. Det er kjempefint at barna kan ha med seg ting hjemmefra. De er så stolte når de kommer inn døra med en pose full av epler.

Laget egen kokebok

Det hører heller ikke med til sjeldenhetene at foreldre spør om de kan få oppskrifter på retter som lages i barnehagen, opplyser Nina.

Før jul kom hun og kollegene derfor på ideen om å lage en egen kokebok som alle barna kunne få med seg hjem.

– Det er ikke så mange barn som får mulighet til å være delaktig i matlagingen hjemme. Det skjønner jeg veldig godt, for hverdagen kan være hektisk. Derfor synes jeg det er fint hvis vi i barnehagen kan gi rom for, og skape, de mulighetene her.

Man går glipp av mye god læring hvis man ikke får være med på kjøkkenet, mener Nina.

– Det blir viktigere og viktigere for oss å vite hvor maten kommer fra, men vanskeligere og vanskeligere å finne det ut. Det er få barn som vokser opp på gård og gjennom det lærer hvor maten kommer fra. Derfor mener jeg det er viktig at vi i hvert fall har en arena hvor det er naturlig å prate om dette. Slik at man kan ha et forhold til hva man egentlig spiser, sier hun.

LES OGSÅ:

Ansetter kjøkkenressurs i alle barnehagene - og skal servere mat fem dager i uka

– Litt mer krydder!

Klokken nærmer seg elleve i Steinrøysa barnehage, og en deilig duft sprer seg fra kjøkkenet og utover i lokalet.

Lunsjen er snart klar, men først skal stavmikseren noen runder gjennom grønnsakssausen som har surret under lokk en stund, og kjøttdeig tilføres.

– Nå lukter det faktisk bolognese, sier Simon.

Før maten er helt serveringsklar må den smakes til.

– Det er godt, men vi trenger litt mer krydder, sier Oline etter å ha smakt på sausen.

– Hva vil dere ha mer av? spør Nina.

– Persille!

– Litt pepper også, kanskje?

Barna nikker ivrig.

– Og kanskje enda litt mer persille, sier Oline.

Så er det endelig tid for lunsj.