Mat er viktig, barn er viktige, helsen deres er viktig i unge år

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Så la oss snakke om mat. Mat til barna våre.

Hvorfor trenger vi spesifikt å snakke om mat til barna våre? Fordi det å gi barna våre mat ikke er som å gi oss selv mat: Det er viktigere. Fordi den fysiske helsen deres er viktig, utviklingen av hjernen deres er viktig, at de har det godt er viktig, deres generelle velvære er viktig. Dessuten bryr vi oss om samfunnet i vid forstand når vi bryr oss om dem, og vi bryr oss om planetens fremtid.

Når jeg forsker på mat og måltider i barnehagene, spør foreldrene meg ofte: Hva slags mat skal vi servere barna våre? Hva er sunt for dem?

Det er ikke overraskende at foreldre kan trenge noen råd om hva sunn mat for barna deres betyr. Ernæringsinformasjon, uansett kvalitet, spres nå gjennom ulike kanaler. Foreldre eksponeres for massive kostholdsråd. Det kan være forvirrende og overveldende.

Hva sier forskningen?

Jeg er ikke ernæringsfysiolog. Jeg anser meg selv som langt fra noen ekspert på området. Som en forsker som arbeider med tidlig barndom og har utdanning innen folkehelse, anser jeg imidlertid et sunt kosthold for barn som mye mer enn hva de spiser – men også når, hvor og hvordan de spiser.

Et sunt kosthold handler definitivt om tilstrekkelig ernæring, men også om hyggelige måltider og det å utvikle sunne matvaner som varer hele livet.

Hva sier forskningen om barns kosthold?

• Sunne matvaner må starte tidlig

Forskning har vist at mange kostholdsrelaterte sykdommer, som overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, slag og noen krefttyper, har sitt opphav svært tidlig i livet. Selv om arv spiller en rolle i utviklingen av disse sykdommene, kommer de fleste av disse byrdene hovedsakelig av livsstils- og atferdsfaktorer som dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet. Og en generell konklusjon fra forskningen er at endring av kostholds- og livsstilsmønstre kan forebygge de fleste av disse sykdommene.

Når barna lærer sunne matvaner i ung alder, kan disse vare til voksen alder. Hvordan et barn spiser, kan påvirke dets utvikling og generelle helse og velvære.

• Et variert kosthold med mat av god kvalitet og riktige porsjonsstørrelser er viktigst

Barn behøver et balansert kosthold med mat fra ulike matvaregrupper for å få et bredt spekter av næringsstoffer som de trenger for sunn vekst og utvikling. Harvard T.H. Chan School of Public Health har satt sammen en tallerkenmodell for barn med sunt kosthold basert på den beste tilgjengelige forskningen. Denne foreslår å fylle halve tallerkenen med grønnsaker og frukt og den andre halve med fullkorn og sunne proteiner fra bønner og erter, nøtter, frø og andre sunne, plantebaserte proteinalternativer i tillegg til fisk, egg og fjærkre. Det finnes også ernæringsbaserte retningslinjer for kosthold fra Helsedirektoratet. Dessuten har forskning vist at når barna får riktige porsjonsstørrelser, kan de spise sunnere uten at de legger på seg for mye.

• Måltider som en viktig sosial, kulturell og læringsarena

Dokumentert forskning viser at måltider gir barna gode muligheter til å utvikle kommunikasjons-, kognitive, sosiale og følelsesmessige ferdigheter. Barn deltar, lærer og er sosiale når de sitter ved bordet. Forskning har vist at hyppigheten av familiemåltider er forbundet med at barn spiser sunnere mat. Barn som spiser måltider sammen med familien, spiser gjerne et større utvalg av matvarer og blir mindre kresne. Måltider gir også familiemedlemmene mulighet til å knytte seg til hverandre og bygge bedre relasjoner.

• Omsorgspersoner er svært viktige for barns spiseatferd

Forsking på barns kosthold har vist at tidlige erfaringer med mat har formet barnas matpreferanser. Barn lærer hva, når og hvor mye de skal spise gjennom direkte erfaringer med mat og ved å observere andres spiseatferd. Som en vesentlig primærkontekst for barna har familien en betydelig påvirkning på barnas spiseatferd og deres tidlige erfaringer angående mat, ettersom foreldrene og storfamilien kan formidle sine holdninger og oppfatninger med hensyn til mat direkte og indirekte overfor barna.

Her er noen generelle tips for foreldre:

1. Begynn tidlig og tilby variasjon.

• Gi barna variert mat, oppmuntre dem til å prøve ulike grønnsaker og frukt. Gjentatt eksponering for en ukjent matvare vil øke sannsynligheten for at barnet aksepterer den.
• Vær klar over ernæringsbehovene som finnes. Prøv å oppfylle ernæringsbehovene på en måte som støtter et sunt kosthold og fremmer barnas helse.
• Det kan være en god ide å begynne med små porsjoner og tilby mer når de vil ha det. Barnas appetitt varierer avhengig av alder og hvor aktive de er.

2. Gjør måltidene morsomme for barna.

• Involver dem på kjøkkenet, gi dem rom for å utforske og la dem eksperimentere med ulike matvarer.
• Oppmuntre til samtaler under måltidet. Gi dem muligheter til å lære om mat, snakk med dem om hvor de ulike matvarene kommer fra.
• Barn trenger å ha et ord med i laget når det gjelder valg av mat. Så gi dem litt frihet, la dem velge hva de skal spise og hvor mye de vil ha av det fra et utvalg av matvarer.

3. Vær et forbilde.

• Prøv å være et så godt eksempel som mulig når du prøver å lære barna gode matvaner. For eksempel, velg næringsrik mat, spis ved bordet, ha god bordskikk.
• Prøv å skape en avslappet, sosial atmosfære for og med barna.

For å bevare oss som mennesker på kloden, la oss tenke oss fremtidens mat som næringsrik, fleksibel, tilgjengelig, rettferdig, uten avfall, og være oppmerksomme på at det vi gjør som fellesskap, har betydning. La oss være oppmerksomme og kritiske når det gjelder det enkelte måltidet på daglig basis. La oss begynne med matvarene vi spiser regelmessig, og prøve å ta bærekraftige valg for oss selv og barna våre. Dette vil utgjøre en stor forskjell.