Barnehagen har et folkehelseansvar

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det sitter 18 barn rundt et langbord og spiser brødskiver i barnehagen. Påleggene de kan velge mellom i dag er, som alltid, makrell i tomat, kaviar og leverpostei. Det sitter to voksne der, med god avstand til bordet for å få god oversikt over alle barna, mens de snakker om hva de skal gjøre i helgen. Mats på fire år har tatt to biter av brødskiva si med kaviar. Nå ligner jo skiva på en båt. Mats smiler og viser fram «båten» til Jesper som sitter ved siden av han. Jesper begynner å le. Mats kjører båten over hodet på Jesper. Matilda på andre siden av bordet peker og får de rundt seg til å se hva guttene gjør. «Se, på dem, Gunnhild! De leker med maten!» «Hysj, alle sammen. Vær stille og spis maten deres nå!» sier Gunnhild.

Mat er kultur. Mat er personlig, og det skaper følelser. Det å spise sammen bygger relasjoner over et bord. Det handler om stemning, felleskap, glede, noe vi deler med hverandre. Mat og måltid former oss, og det er helt grunnleggende for at kroppen skal fungere godt, både for voksne og barn.

Den korte åpningsfortellingen er et litt karikert bilde av et måltid der de voksne er passive deltakere og opptatt med sitt. Barna får mat, men i lengden skaper det lite matglede og lite variert kosthold, når smakssansene og opplevelsene ikke blir utfordret eller eksponert for nye smaker. Eksempelet illustrerer også at tiden der hovedhensikten med et måltid i barnehagen var å bli mette, for lengst er forbi.

Debatten rundt kostpenger i private barnehager har i stor grad handlet om penger knyttet til den direkte økonomiske verdien av maten barna får i seg. Men hva er egentlig prislappen på måltidet i sin helhet? Vi savner søkelys på hva barna mister hvis det settes en makspris på kostpenger. Vi savner et større perspektiv på hva mat og måltid kan skape i et barns liv og hverdag. For hva er prisen på sosial utjevning? Hva er prisen på barnas folkehelse?

Sunn og næringsrik mat i barnehagen er et forebyggende og langsiktig arbeid for en bedre folkehelse, og et viktig virkemiddel for å utjevne forskjeller. Det vil bidra med å forbedre barns helse, ytelse, læringsevne og ikke minst sørge for at det legges et godt grunnlag for sunne spisevaner senere i livet.

Rammeplanens kvalitetskrav

Måltidet er noe som skjer hver eneste dag og en strålende arena som bør romme læring, glede, fellesskap, inkludering og gode opplevelser, uten at de sosiale forskjellene blir synlig gjennom hvilken matpakke barna har med i barnehagen. Fellesskap handler også om barnas psykiske helse, det å oppleve at de hører til, er inkludert. Vi vet betydningen av å dele et godt måltid sammen.

Mat smaker best sammen med andre og vi opplever stadig at barn lærer seg å like nye smaker i fellesskap med andre. Ved å være med å tilberede maten selv, ser vi også at mange motiveres til å smake på nye råvarer. Måltidet er en pedagogisk arena som favner hele 1725 timer av barnas tid i barnehagen, og denne unike muligheten for å skape matglede må vi ta på alvor.

Rammeplanens krav til barnehagene sier tydelig at barnehagen skal:

• Legge til rette for at alle barn kan få oppleve matglede og matkultur.
• Gjennom mat og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få en grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.
• Bidra til at barna utvikler gode vaner for et variert kosthold.
• Bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid.

Arbeidet med måltider i barnehagen har mulighet til å romme hele rammeplanens innhold; sosial kompetanse, godt læringsmiljø og elementer fra alle fagområdene. I forberedelser til måltider og under måltidet øver vi på mange nye og ord og begreper. Vi teller, utforsker nye sanser og trener motorikk. Måltidet er en unik læringsarena hvor vi samarbeider og bygger relasjoner.

Fysisk helse og samfunnsansvar

Barnehagen skal bidra til et sunt og variert kosthold og barna skal få bli kjent med råvarer og ulike matkulturer. Variasjon er en viktig del av barnets smaksutvikling, og fellesskapet rundt måltidet i barnehagen styrker denne utviklingen. Både den fysiske og psykiske helsen til barn preges av måltidene barna spiser i barnehagen, og et riktig sammensatt og næringsrikt måltid vil danne grunnmuren for kunnskap og vaner barna tar med seg både hjem og videre i livet.

Det krever både ressurser og kompetanse for å være oppdatert om riktig næring for små kropper. Matansvarlige i barnehagene har blant annet en sentral rolle med å sette sammen sunne og varierte måltider, og er viktige formidlere av matkultur. Matansvarlige har en viktig rolle i å lage gode planer, og er dermed en viktig bidragsyter for å redusere ekstra utgifter som ellers hadde gått til matsvinn. Dette handler også om samfunnsansvar.

Sosial utjevning

Kvalitet har også en pris. Jørn-Tommy Schjeldrup i PBL skriver at matpakker også har en pris, noe vi er helt enig i. I tillegg vil variasjonen av råvarer bli mindre. Da vi gikk over til matpakker under pandemien så vi tydelig hvordan sosiale forskjeller kom til syne da barna hadde med seg svært ulikt innhold av mat i matpakkene. Noen barn åpnet en matpakke full av frukt og grønt og varmmat på termos, mens andre åpnet matpakker med kun et tørt pølsebrød. Ikke alle har de samme forutsetningene og kompetansen for å tilby barna sine et sunt og variert kosthold, og spesielt ikke når matvareprisene øker. Vårt samfunnsansvar blir bare enda større. Barnehagen kan være garantisten for et kosthold som er med og bidrar til sosial utjevning.

Mange barn vokser opp med å spise måltidene hjemme foran skjerm og flere skoler bruker også skjerm for å dempe støy og holde mest mulig orden med de voksenressursene de har tilgjengelig. De går derfor glipp av felleskapet og de gode samtalene et måltid legger til rette for. Flere partier fronter saken om å få varmmat inn i skolen for blant annet å bedre barnas helse og utjevne sosiale forskjeller. Da må vi ikke bremse den gode utviklingen som barnehagene har hatt ved å løfte verdien av måltidene. Vi mener det er å gå i feil retning.

Kostpengene har også en lovgitt ramme og skal kun dekke reelle utgifter til mat og matlaging, og foreldre skal kunne ha mulighet til å påvirke kostpengene gjennom SU. Inntektsgradering av kostpenger, mener vi kan være et målrettet tiltak for å utjevne sosiale forskjeller og for å gi mat og måltidsituasjoner av god kvalitet til alle barn, i alle barnehager.

Barnehagen som folkehelseaktør

Vi som jobber i barnehage, har et stort samfunnsansvar når det gjelder barns helse og dermed folkehelse. Helsedirektoratet påpeker viktigheten av både god tid til å spise, variert mat i barnehagen i tråd med kostholdsrådene og etablere gode kostholdsvaner. Vi ønsker å forbedre arbeidet vi gjør i barnehagen, ikke at det skal forringes. Måltidene i barnehagen er investering i folkehelse, utjevning av sosiale forskjeller, oppfylling av rammeplanen og skal bidra til positive opplevelser hvor alle føler seg likeverdige. Vårt ønske, håp og visjon er at alle barn i alle barnehager i Norge skal oppleve gode måltider hver dag. Som sikrer sunn utvikling for kropp og sinn. Det er bærekraftig.

Så i stedet for å sette en lav makspris på mat, bør politikerne heller øke fokuset på mat i kommunale og private barnehager. Vi må ta beslutninger som kommer barna til gode!