Krever kraftig lønnsløft

Kommunene må være konkurransedyktige for å sikre kvalifisert arbeidskraft. Da må lønnsforskjellene mellom gruppene med høyere utdanning i offentlig og privat sektor utjevnes, er budskapet i en pressemelding fra Unio kommune og forhandlingsleder Steffen Handal.

Han skal lede forhandlingene for 140 000 Unio-medlemmer. Blant dem er 96 157 organisert i Utdanningsforbundet.

– Vi må sikre et lønnsnivå som gjør kommunene i stand til å rekruttere og beholde ansatte med kompetanse og riktig utdanning. I enkelte deler av kommunesektoren er mangelen på kvalifisert personell i ferd med å bli kritisk, sier Handal, og viser spesielt til situasjonen innenfor skole og helse, men også innen barnehage, forskning, sikkerhet og beredskap.

– Det handler om å sikre kvaliteten på barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester og andre velferdsoppgaver kommunene har ansvaret for.

Søkertallene til høyere utdanning som kom mandag denne uken viser også at rekrutteringsutfordringene innenfor skole og helse ikke vil bli mindre i årene fremover, påpeker han: Totalt er det 21,9 prosent færre som har lærerutdanning som førstevalg i år sammenliknet med fjoråret, mens det er 12,5 prosent færre som har søkt seg til sykepleierutdanningene sammenlignet med i fjor.

Ikke siden 2005 har det vært så lave søkertall til barnehagelærerutdanningen.

Prioriterer lavtlønte

Leder i Fagforbundet og LO kommune, Mette Nord, mener forhandlingene bør lande godt over rammen fra privat sektor i KS-oppgjøret. LO kommune omfatter 190 000 kommuneansatte.

Nord sier i en pressemelding at de kommuneansatte har hele LO i ryggen i dette kravet.

– De ansatte i kommunene har hatt en dårligere lønnsutvikling enn de andre, og dette kan ikke fortsette. Derfor må vi i år godt over rammen fra frontfagsoppgjøret, og sikre hele laget av ansatte økt lønn.

Samtidig mener hun den kraftige prisstigningen gjør det helt nødvendig å prioritere dem med lav lønn.

– Det er ikke til å leve med at lavtlønte i kommunesektoren må velge mellom et varmt måltid og eller å kjøpe nye fotballsko til datteren, sier hun.

– Enorm streikevilje

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det bare skal forhandles om lønn og at alle andre bestemmelser i avtaleverket må vente til neste år. Likevel er det stor spenning knyttet til dette oppgjøret - spesielt etter fjorårets langvarige lærerstreik.

I et intervju med Utdanningsnytt har Handal allerede slått fast at streikeviljen er enorm, skulle ikke partene komme til enighet. I intervjuet, fra januar, snakker han om rekrutteringskrise og tillitskrise, om en sviktende frontfagsmodell og fraværende politikere. «Mye skal ut etter flere år med økende frustrasjon blant egne medlemmer og langvarige streiker. Noe som altså har endt med to ganger tvungen lønnsnemnd til stor frustrasjon for lærerne,» står det videre i saken.

– Streikeviljen er enorm. Streiken i fjor kostet mye, men vi har råd til det, sier Handal.

– Krevende mellomoppgjør

KS påpeker at det er usikre økonomiske tider, hvor alle merker stigende priser og renter.

– Det er en viktig grunn til at KS vil tilstrebe en balansert profil som ivaretar alle partenes interesser, står det i en pressemelding.

– Opptakten til dette oppgjøret tyder på at det blir et krevende mellomoppgjør. Alle partene har et felles ansvar for å finne fram til en løsning. Vi går inn i forhandlingene med tro på at det er mulig, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

Han sier at de siste fem årene samlet har lønnsveksten i kommunesektoren vært lavere enn både industrien, staten og sykehusene.

– Det er utfordrende fordi kommuner og fylkeskommuner konkurrerer med særlig staten og sykehusene. Kommunesektoren trenger kompetente ansatte til å gjøre alle de utrolig viktige jobbene i velferdssamfunnet vårt. Samtidig har de begrensede økonomiske rammer, sier Gangsø.

Forhandler også i Oslo

I dag startet også forhandlingene med Oslo kommune.

Forhandlingsleder Therese Thyness Fagerhaug i Unio Oslo kommune peker på at det allerede nå er stor mangel på kompetanse i mange av de offentlige tjenestene i Oslo kommune, noe som vil forverres ytterligere i årene som kommer hvis ingenting gjøres.

– Det er behov for konkrete tiltak for å bremse utviklingen, og lønn er et viktig tiltak for å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse. Stor svikt i søknader til lærerutdanningene og økning av ubesatte sykepleierstillinger i Oslo kommune viser alvoret vi står i, sier hun.

Unio Oslo vil ikke gi opp troen på frontfagsmodellen, men mener det fordrer at den praktiseres slik at det ikke skapes skjevheter over tid. De tre siste årene har offentlig sektor hatt et betydelig etterslep fordi lønnsveksten i industrien er blitt høyere enn normen fra frontfaget. Oppgjøret i Oslo bør derfor ende høyere enn frontfaget, som havnet på 5,2 prosent i år, mener Thyness Fagerhaug.

– Frontfaget er en norm, ikke et tak. Den åpner for at grupper som er blitt hengende etter over tid kan kompenseres for dette.

– En annen ting er at fordelingen innad i kommunen, innenfor avtalt ramme, ikke må føre til at enkelte grupper taper år etter år. Det har utdanningsgruppene gjort de siste årene, fastslår Thyness Fagerhaug.