Et svar som så langt er politisk behandlet i kultur- og utdanningsutvalget, og sendt tilbake til byrådet for ferdigstillelse. Den knappe fristen gjør at det ikke blir tid til bystyrebehandling, selv om Oslo kommune har fått utsatt fristen noen dager, forteller Sunniva Holmås Eidsvoll.
Hun leder utvalget, og er inne i sin tredje bystyreperiode. Den første i opposisjon.
Eidsvoll fikk to år på seg som byråd for oppvekst og kunnskap. I fjor høst måtte hun overlate kontoret til Julie Remen Midtgarden (H), ny byråd for utdanning. Siden har byrådet reversert kjøttforbudet som ble innført i september i fjor, og satt opp kostprisen. Noe av det første det nye styret gjorde, var også å fjerne etableringsforbudet for private barnehager.
Et tydelig signal etter åtte år med rødgrønt styre, som i 2016 innførte forbud mot etablering av private barnehager i Oslo.
Eidsvoll er tydelig på at det politiske skiftet vil sette sitt preg på høringssvaret fra Oslo kommune når regjeringen skal stake ut kursen for de private barnehagene.
– Når de legger opp til at Oslo kommune ikke skal støtte regjeringens forslag til lovendringer, mener de at kommunen ikke skal få større myndighet til å styre over sektoren. De vil blant annet ikke ha mulighet til å kunne godkjenne søknader om etablering av nye barnehager, for eksempel eierform, type og seriøsitet, og stille vilkår. Det mener jeg er kritikkverdig.
Selv om høringssvaret ikke er sendt, er signalene fra kultur- og utdanningsutvalget klare. Her kan du lese protokollen:
Eidsvoll trekker fram at mens det nye flertallet tilsynelatende er mer opptatt av å ivareta interessene til de private barnehagene, vil hun heller gi kommunen større handlingsrom - i tråd med regjeringens ønsker.
Sammen med Ap, MDG og Rødt mener SV det er «...på høy tid at kommuner selv får mulighet til å dimensjonere og planlegge for hvordan de tilbyr lovpålagte velferdstjenester som barnehage. (...) Disse medlemmer er særlig positive til at forslaget gir kommunene mulighet til å vurdere om private barnehager skal etableres på bakgrunn av behov, barnehagens seriøsitet og eierform. Dette vil sikre kommunene bedre kontroll over det helhetlige barnehagetilbudet og gir mulighet til å velge ideelle aktører over kommersielle barnehagetilbydere dersom kommunen selv ønsker dette. Disse medlemmer støtter også at kommunene skal kunne stille vilkår for godkjenning av søknader om etablering av private barnehager. Dette vil gjøre at kommune kan stille vilkår om eierform og slik sikre at fellesskapets ressurser brukes kommer barna i barnehagen til gode.»
– Det er et viktig ideologisk skille. Det er kjernen for meg.
Hun påpeker at sist Høyre ledet Oslo, ble det med påtrykk fra Frp bestemt at nye barnehager skulle bygges i privat regi.
– Det medførte blant annet at det på Stovner ikke ble bygget en eneste barnehage. De kommersielle barnehagene ligger stort sett i områder der det bor folk med god råd. I områdene med levekårsutfordringer er det ikke så mange. Jeg mener også det er en utfordring at de store kjedene kjøper opp de små barnehagene, noe som fører til mindre mangfold, sier Eidsvoll.
Hun understreker at SV ikke er imot private barnehager.
– Vi ønsker å prioritere de ideelle, de som ikke tar ut profitt.
Under- og overkapasitet
Et viktig poeng for SV er muligheten til å kunne redusere antall plasser en privat barnehage er godkjent for.
– I dag er det krevende for Oslo at vi kun har muligheten til å redusere plassene i de kommunale barnehagene dersom det er overkapasitet i områder av byen. Ettersom kommunen finansierer alle barnehageplasser mener dette medlem at kommunen må kunne regulere barnehagekapasiteten uavhengig av hvem som eier barnehagen. Dette vil bidra til å løse problemet med at enkelte både over- og underkapasitet i ulike områder av byen.
– Samtidig har dere fått kritikk for å bygge barnehager som står tomme, som for eksempel Skullerudbakken barnehage. Kan man stole på at politikerne styrer etter hva som er best for innbyggerne?
– Det er ikke mange eksempler på barnehager som står tomme, men i etterpåklokskapens lys skulle ikke den vært bygget. Samtidig ser vi at framskrivingen og barnetallet har endret seg drastisk de siste to årene. Særlig etter pandemien har antallet barn gått ned, så nå er det behov for færre plasser. Den samme situasjonen ser vi i mange kommuner, at det er svingninger. Det går også veldig kort tid fra man ser at tallene endrer seg til at behovet for barnehageplasser går opp eller ned.
– Det skulle man jo tro ga en fordel med private barnehager, som kanskje evner å snu seg fortere enn en tungrodd kommune?
– Nei, for en kommune har mulighet til å legge ned enkeltavdelinger, flytte på ansatte og utnytte kapasiteten bedre. For en privat barnehage blir det gjerne et spørsmål om å legge ned. Men kommunen har ikke mulighet til å bidra i den prosessen. Jeg mener det er bedre om dette kan planlegges overordnet, at det er regler for det.
– Hva med områder der det bor flere enn det er tilgjengelige barnehageplasser, som Nordstrand?
– Jeg sitter ikke med full oversikt over akkurat Nordstrand, men: I det store bildet har vi flere barnehageplasser enn vi har barn. Men avstanden er også viktig. I enkelte områder er det flere store boligprosjekter, som alle har innregulert barnehageplasser, men der boligene bygges først. Det vil føre til at noen ikke får barnehageplass i området de bor. Og enkelte steder har vi barnehager som pusses opp, og dermed fører til midlertidig dårligere kapasitet en periode.
Foreldrenes valgfrihet
– Nettopp foreldrenes valgfrihet er noe mange frykter vil bli redusert, skulle regjeringens forslag bli tatt til følge. Hva tenker du om det?
– Jeg tenker at her må vi ta alle foreldre på alvor, både i de kommunale og de private barnehagene. Men slik situasjonen er i dag, hvis man trenger færre plasser, er det de kommunale plassene som legges ned.
– Men hvis ikke foreldrene ønsker plass i en privat barnehage, vil jo konsekvensen bli at plassene ikke fylles opp - og barnehagen vil på sikt ikke ha grunnlag for å drive. De får jo ikke tilskudd for plasser som ikke brukes?
– Poenget er at kommunene må sikres handlingsrom til å kunne regulere barnehagekapasiteten, uavhengig av hvem som eier barnehagen. Dette vil bidra til å løse problemer både over- og underkapasitet i ulike områder av kommunen.
– Flere kommuner har også påpekt at de har verken ressurser eller kompetanse til å utarbeide lokale forskrifter for driftstilskudd, eiendomstilskudd og pensjonstilskudd etter de foreslåtte reglene?
– Det er et paradoks, for kommunene har jo uansett ansvar for barnehagene. Hvis det er veldig krevende å ha et sånt regime, er det jo en mulighet å velge bort private og bare ha kommunale barnehager, sier Eidsvoll, og fortsetter:
– Hvis man er ekstra bekymret for at kommunene synes dette er veldig ressurskrevende og komplisert, bør man jo heller gå inn for større valgfrihet og mulighet til å styre for kommunene. Man er jo heller ikke nødt til å lage et system som er mer komplisert enn det vi har i dag. Selv om kommunene må lage egne vedtekter, må man jo sørge for at de står seg. Det er jo ikke slik at de må lage de helt på nytt hvert år.
Satser på bemanning
Noe av det siste hun fikk gjennomført som byråd for oppvekst og kunnskap, var å legge fram en strategi for Oslo-barnehagene.
– En strategi som fokuserte på innholdet og barnehagen som en lærende organisasjon. Men den valgte det nye byrådet å trekke. Nå er jeg spent på hva som kommer, ut over at de er opptatt av å ivareta de private. Jeg er veldig spent på hva de mener om innholdet i barnehagene.
Et av punktene i regjeringens lovforslag har direkte sammenheng med Oslos satsing på styrket bemanning i levekårsutsatte områder. Eidsvoll trekker fram Oslos satsing på økt bemanning, kompetanseheving og økt pedagogtetthet i de kommunale barnehagene de siste årene:
«Siden 2015 har andelen barnehagelærere økt fra 32,4 til 38 prosent og andelen barne- og ungdomsarbeidere har økt fra 13,5% i 2016 til 22,5 prosent i 2022. Dette er et resultat av en villet politisk satsning, og vi har ikke sett en tilsvarende økning i de private barnehagene hvor kommunen pr. i dag ikke har mulighet til å stille krav», står det blant annet i protokollen fra møtet.
– Satsingen på styrket bemanning i levekårsutsatte områder skulle vare i tre år, og går ut til sommeren. Jeg håper byrådet går inn for å forlenge. Det er et prosjekt som skal evalueres og forskes på, og tilbakemeldingene til nå er at det har fungert veldig bra. Ulempen er at vi ikke har kunnet inkludere de private barnehagene på grunn av hvordan tilskuddsordningen er innrettet, sier hun, og fortsetter:
– Men i dette tilfellet har jeg opplevd at det har vært tverrpolitisk enighet om behovet for en slik satsing. Det er ressurskrevende å drive barnehage i enkelte områder med store utfordringer, og det er ingen tvil om at noen områder trenger ekstra innsats.
Enige om kostpenger
En annen ting politikerne har vært enige om, er at kostprisen måtte opp. Også SV. På tross av at det har vært en viktig sak for Sunniva Holmås Eidsvoll, som har uttalt seg svært kritisk om høye kostpenger i enkelte private barnehager.
– Vi var med på å støtte å øke kostprisen, etter en liten diskusjon. Det har sammenheng med at foreldrebetalingen settes ned, så i sum får alle en lavere regning, sier hun.
Hun påpeker at i merknadene til behandlingen i komiteen stiller samtlige partier seg også bak å se på hvordan også kostpengene kan inngå i ordningen med moderasjon for de med lav inntekt.
– Det er nye takter fra dem. Det er noe av det vi har kranglet mest om tidligere, der Høyre har gått i bresjen for at kostprisen skal kunne settes høyt, og at barnehagene skal kunne velge selv. Men får man til en moderasjonsordning vil det slå enda bedre ut for alle.
Ba om «mer positiv holdning»
Også i Bergen jobbes det nå med å ferdigstille høringssvaret. Der er det Høyre, Frp og Senterpartiet som har dannet byråd sammen. Med støtte fra INP, Bergenslisten og Pensjonistpartiet, som gir flertall i bystyret.
Men i kommunens Utvalg for barnehage, skole og idrett, er partisammensetningen en annen. Her har Ap, SV, MDG og Rødt flertall, så lenge de blir enige seg imellom.
Under utvalgets behandling av høringssvar til regjeringens foreslåtte endringer i styring og finansiering av barnehagene, sørget de nevnte fire for at det ble vedtatt noen tillegg til høringssvaret som barnehagebyråd Daniel Hägglund hadde utarbeidet og innstilt på.
I korte trekk kan opposisjonens innspill oppsummeres slik:
1) Bergen kommune etterspør en kartlegging av eventuelle endringer i kvalitet og omfang, etter at økonomisk tilsyn med private barnehager ble flyttet fra kommunene til staten.
2) Bergen støtter at kommunen skal ha mulighet til å kreve høyere bemanning enn lovens minstekrav også i private barnehager.
3) Bergen støtter at kommunen skal kunne bestemme åpningstider også i private barnehager.
4) Bergen støtter innføring av kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehageeiendom.
Merknad) «Bystyret ber byrådet i fremtidige høringssaker legge til grunn en mer positiv holdning til at kommunene får mulighet til å fastsette lokale regelverk og avgjøre saker ut fra lokale forhold».
Så gjenstår det å se om tilføyelsene blir tatt med når den endelige høringsuttalelsen til landets nest største kommune skal vedtas av bystyret onsdag 31. januar.
