Kvalitetsmeldingen: – Du skal ikke sette læring foran lek!

Vi sitter en tirsdags ettermiddag og reflekterer over stortingsmeldingen regjeringen nylig har sendt ut.

Det er ingen tvil om at fokus på læring blant barnehagebarn legger en skygge over lekens egenverdi og dens viktighet for videreutvikling av barnets sosiale kompetanse. Hvorfor skal vi massekartlegge enkeltbarn på bakgrunn av hva politikere mener? Sitter de med den pedagogiske utdanningen som trengs for å gi barna det de trenger og har behov for? 

Vi er førsteårsstudenter og morgendagens barnehagelærere, og vi liker ikke utviklingen rammeplanen tar. Det er høyst unødvendig å kartlegge alle barn. Alle barnehagelærere i Norge skal ha en utdanning som gjør dem skikket til å ivareta barnas beste. Der det er behov for observasjon og videre hjelp fra andre er de rustet til å vurdere det selv. Vi trenger ikke en haug med politikere til å gjøre den vurderingen for oss, uten noen form for pedagogisk kunnskap.

Nå får vi sikkert en del politikere til å se rødt, fordi de ikke deler samme mening som oss. Men saken er veldig enkel og tydelig for oss som i dag gjør oss klare til å bli fremtidens beste barnehagelærere. Ingenting skal komme foran leken! Og nå skal vi fortelle hvorfor leken bør prioriteres fremfor alt annet i barnehager:

Først og fremst er lek barnas arena, det vil si at gjennom lek utvikler barnet selvet. De tester ut normer og regler, opplevelser fra situasjoner som de har observert eller erfart i hverdagen. Sammen lærer barna fra hverandre. Gjennom lek kan barna bygge gode relasjoner, her snakker vi ikke bare om barn-barn relasjon, men også barn-voksen relasjon.

Det er en grunn til at lek blir betraktet som et psykologisk fenomen. Leken er tvetydig. I leken kan barn ikke bare uttrykke alt av følelser og tanker, men gå inn i en liksomverden og teste ut grenser uten begrensninger. Alt er på liksom og det er trygt. I leken bygger barnet opp sin selvfølelse, det inviterer til lek, det blir invitert til lek. Barn lærer å si ifra og lærer å kjenne seg selv. Og det viktigste er at gjennom leken bygger barn vennskap og relasjoner med hverandre som styrker deres selvoppfattelse. De lærer også å vise empati og omsorg overfor hverandre, og utvikler evnen til å løse problemer eller konflikter som oppstår.

• LES OGSÅ: Barnehagesektoren skal uttale seg om kvalitetsmeldingen
• LES OGSÅ: Etterlyser konkret innhold i språknorm for femåringer

Barns lek forteller oss voksne mye om deres læring, utvikling og sosialisering på forskjellige områder, samtidig som lekeopplevelser og lekeerfaringer som barna får, gir dem erfaringer de har bruk for senere og som bidrar til deres læring og utvikling; jf. For eksempel sosial kompetanse. Leken avspeiler utvikling og sosialisering samtidig som den innvirker på disse prosessene. (Lillemyr, 2011, s 34)

Vi må ivareta barnekulturen fordi den er en viktig del av sosialiseringsprosessen som barnet går i gjennom, og i denne barnekulturen står leken sentralt. Når barnet løper rundt ute med andre barn, opplever de felleskap som fremmer glede, trivsel og utforskertrang. Når barnet legger byggeklosser oppå hverandre og klapper for seg selv, opplever det en mestringsfølelse som igjen styrker selvfølelsen.

Vi kan fortsette i all evighet med ulike eksempler på hvordan leken spiller en viktig og sentral rolle i barnas liv. Det er en viktig del av barndommen. Vi kan ikke frarøve dem dette, noe som vil skje hvis vi må bruke de få ressursene vi per dags dato har til å jobbe med å kartlegge språkkompetansen til barn, i dette tilfellet femåringene. Nei takk!

Hvis dere så sårt vil jobbe for barnas beste så legg vekk tanken om massekartlegging og målrettet læring i barnehagen, og vend nesen mot økt bemanningsnorm. Det er der dere svikter, det er der vi svikter. Vi er ikke nok voksne til å gi barna det barnehagelivet som de trenger og fortjener. Mye vil løsne hvis vi øker bemanningen i barnehagen og får mer kunnskap rundt det å jobbe med barn. Vi hører ofte at vi må bruke stemmen vår da vi kan påvirke politikere, men det oppleves som at det ikke tas til følge.

Men nå merker vi at det begynner å bli nok, vi er barnas advokater og nå er det på tide at vi kjemper for saken vår.