Spiller bingo med barnehagene

Kanskje det ikke er et kall å jobbe i barnehage, men det kan ikke være langt unna heller. Jeg blir i hvert fall godt kjent med hele følelsesregisteret mitt i dette yrket. Glede, lykke, inspirasjon, engasjement, forundring, oppgitthet, motløshet, frustrasjon, sinne og ikke minst frykt. Det er alt annet enn feil å si at jeg er stolt av yrket mitt, og når det dukker opp hindringer og utfordringer fra omverdenen gjør det meg bare enda mer motivert til å stå på for det jeg mener er riktig.

Personlig mener jeg at det er få yrker som er mer viktig enn barnehageyrket, da arbeidet som legges ned i barnehagen innehar noen nøkler eller verktøy som kan ha stor positiv innvirkning på framtida vår. Dessverre også negativ virkning, dersom tilbudet vi gir er dårlig.    

Egentlig var jeg oppgitt og provosert når jeg begynte å skrive dette innlegget. Jeg tror og håper at majoriteten av de som har beslutningsmakt har hørt at barnehager er bra for de fleste barn, og at et godt barnehagetilbud som sagt kan gi positive ringvirkninger på sikt, ikke minst økonomiske. Likevel virker det som at barnehagesektoren er preget av bingotendenser fra kommune til kommune.

Som barn er du heldig eller uheldig alt etter hvilken kommune du er bosatt i. I barnehagene i en kommune kan det være god bemanning og et godt vikarbudsjett, mens i nabokommunen kan nedbemanning og kutt i vikarbudsjettet være realiteten. Dette handler selvfølgelig først og fremst om den enkelte kommunes økonomiske situasjon.

Fra myndighetenes hold virker det som at full barnehagedekning har vært det altoverskyggende og overordnede fokus, ikke hva du nødvendigvis fyller barnehagene med. De siste årene har det blitt bygget barnehager i rekordfart, og vi har oppnådd tilnærmet full barnehagedekning på relativt kort tid. Som følge av det kan en jo kanskje tenke seg at ting har gått litt for fort unna i enkelte kommuner. Det er nær sagt sånn at hvem som helst kan starte opp med barnehagedrift, og i kampen for å oppnå full dekning har det tilsynelatende medført det jeg vil kalle «cowboytilstander» til tider.

For myndighetene har nok full barnehagedekning vært forbundet med stor prestisje, noe som kanskje har gått ut over kvalitetskontrollen enkelte ganger. Målet har vært så viktig at sluttproduktet har kommet i annen rekke, og barna blir skadelidende. Er ikke de yngste borgerne så mye verdt, eller er problemet at det ikke gir noe kortsiktig og synlig økonomisk avkastning fra barnehagetilbudet? Mest sannsynlig det siste velger jeg å tro, selv om det også er nitrist.

• LES OGSÅ: Selvreguleres i hjel i barnehagen.
• LES OGSÅ: Kvalitet for de minste - tør vi å la være?

Det er ingen tvil om at dette kan gjøre meg deprimert, men jeg har heller lyst til å ha hovedfokus på alt som er bra med barnehageyrket og barnehager, ikke framstå som en bitter og surmaget middelaldrende grinebiter som er misfornøyd med det aller meste. At alle kommuner i Norges land, kanskje verdens rikeste land, har barnehager med forsvarlig grunnbemanning hver dag hele uken og et vikarbudsjett som gjør at du kan sette inn vikarer etter behov og i god tid før det har gått 16 dager burde være en selvfølgelighet.

Måten ungene stoler blindt på meg forteller hvor mye ansvar og hvor stor makt jeg har som voksenperson, og hvor viktig det er at vi som er ansatt i barnehagen ikke misbruker den tilliten på noen som helst måte. Tenk hvor mange våkne timer barna tilbringer i barnehagen de første fem årene av livet sitt. Tenk hvis disse timene består av å være utrygg fordi det er for få ansatte på jobb som er tilstede for deg. At det ikke er nok hender til å løfte deg, fang til å trøste deg og øyne til å se deg.

Dette kan være realiteten i enkelte kommuner, ikke fordi de ansatte gjør en dårlig jobb, men fordi det ikke er penger til å ha tilstrekkelig grunnbemanning eller et vikarbudsjett. Alle foreldre burde selvfølgelig være helt sikre på at dette ikke kan skje i Norge i 2015.

Spørsmålene vi har valgt å stille oss i vår barnehage er hva som er bra nok, og hva er det egentlig barna trenger i en hektisk hverdag? Noen ganger kan det være fristende å bruke det gamle uttrykket «sunn fornuft». Hva om vi i barnehagesektoren stilte oss opp som en motvekt til alt jaget, i stedet for å slenge oss med på de nyeste trender og alskens spesialisering for å vinne kundenes gunst. Jobben barnehageansatte utfører betyr så mye for så mange, og jo bedre kvalitet vi har på produktet, jo større sjanse er det for at de som bestemmer her i landet ser verdien i kompetansen som de ansatte besitter. Tenk om vi kunne slippe alt sinnet og frykten for ikke å strekke til fordi det ikke blir bevilget ressurser nok til barnehagesektoren. Det hadde vært noe det.

Drømmen må leve videre, alternativet må bekjempes med opplysning.

Prioriterer din kommune barnehagene? Sjekk tilskudd og bemanning på enbedrebarnehage.no.