Barnehagens janusansikt – profesjonalitet vs. privatpraksis

Lek og læring i anerkjennende og tilrettelagte omgivelser er et av pedagogikkens mantraer. Hvordan foregår det i praksis? Har kulturen i barnehagen endret seg i takt med det verdibaserte fundamentet? Har de ansattes grunnholdninger og væremåter endret seg? Har lederne endret seg? Merker barna forskjell? Er det slik at pedagogikk på barns premisser er en veletablert praksis? Eller påvirker fortsatt subkulturer og ulne maktforhold driften og innholdet i barnehagen? 

Verdigrunnlag 

Formålet i barnehagen er at hvert barn skal anses som unikt og bli møtt som menneske. Barna skal få definere seg selv, erfare verden og lære ut fra egne forutsetninger og behov.

Praksisspørsmål: Hvor mange barn blir fortalt hvordan de skal leve livet sitt? Hvor mange barn blir daglig beordret inn i aktiviteter og gjøremål? Hvor mange barn blir utsatt for tvang? Hvor mange barn blir stuet inn i avvikskategorier på grunn av faglig tilkortkommenhet? Hvor mange barn blir omskapt til syndebukker fordi de er annerledes? Hvor mange barnehagearbeidere stiller seg spørsmålet: hvorfor skal barna høre på meg?

Barns premisser

Barna skal delta på det som foregår i barnehagen. Danning og kunnskapstilegnelse skal skje med utgangspunkt i det barna er opptatte av. De skal oppleve demokratiets viktigste forutsetninger - valg og å lære å tenke selv. 

Praksisspørsmål: Hvem møblerer rommene? Hvem avgjør hvilke lekeapparater som skal være på uteområdet? Hvem sysler med praktiske ting inne mens andre er ute og erfarer barnehagen som park? Hvem har makt til å definere hva som rett og galt? Hvor mange avbrytelser blir barna utsatt for daglig? Hvor mange barn har sluttet å spørre fordi de har blitt møtt med «Nei», «Vent litt» eller «Vi får se»? 

Ledelse 

I barnehagen er det flere ledernivåer. Fagarbeidere leder barn. De pedagogiske lederne leder barn og medarbeidere. Styrer har det overordnete ansvaret. Alle barnehagearbeidere jobber ut fra en årsplan som i prinsippet skal sammenfatte rammeplanen til konkrete handlinger.  

Praksisspørsmål: Hvor mye tid brukes til å diskutere utelek og voksenrollen uten at det skjer noe som helst? Hvor mange møter går med til å snakke om praktiske problemstillinger som kunne vært løst med en enkel avgjørelse fra leder? Hvor mange barnehager har ansatte som tusler rundt i sin egen privatpraksis uten at leder korrigerer eller veileder dem ut av barnehagen? Hva lærer pedagogene på høgskolene om relasjonell ledelse?

Profesjonalitet vs. privatpraksis

Barnehagens kultur for ledelse er ymse. Sentimentalitet, utydelighet og flat struktur har gjennom årtier satt dype spor. Likeverd og likestilling, følelser og fag, synsing og skjønn har vokst sammen til en salig blanding som sper ut profesjonalitet med privatpraksis og integritet med personavhengighet. 

Barnespørsmål: «Hvem skal stenge barnehagen i dag? Når begynner Gunda i barnehagen? Når er Per ferdig med pausen? Jeg vil at Anne skal hjelpe meg!» Du skal ikke skifte på meg!». 

Barnehagen er en institusjon hvor barns opplevelser på mange måter er prisgitt hvilke ansatte som er på jobb.  Om det skyldes at planverket fortsatt er tåkelagt av primærbehov, at kvantitativ terminologi flettes inn i barnehagens hverdagsspråk eller at den objektiverende forestillingen om at pedagogikk skal foregå i en-til-en-relasjoner, er usikkert. Det som derimot er viktig er at verken produksjon eller fortolkning av rammeplanen kan gjøres innenfor tradisjonelle forståelsesrammer. Hvorfor ikke? Fordi barnehagen, uansett hvor faglig den forsøker å være, bærer med seg subkulturer basert på synsing og privatpraksis. Det bryter ned profesjonalitet og kveler ethvert tilløp til reell utvikling.

• Kronikkforfatter Anders Ek er leder i enhet Fossen barnehager, Sarpsborg kommune.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.