«Mange som jobber i barnehagen i dag, har et stort potensial som ikke er i bruk»

Hva er du god til?

«Jeg vet sannelig ikke, men Tom er helt rå på forming og Astrid er usedvanlig flink til å leke med barna.»

Det er egentlig ganske greit når vi skal evaluere oss selv. Man er gjerne litt kritisk mot seg selv og løfter frem de tingene man kan bli bedre på.

Ja, klart er det mye man kan bli bedre på, men hva er det man allerede er god på? Hvordan kan vi løfte frem og snakke om våre gode sider og egenskaper?

Det å snakke om hvilke egenskaper som gjør nettopp deg til en verdifull ressurs i barnehagen, er ikke alltid så lett.

Taus kunnskap

Det å jobbe i barnehage byr på mange utfordringer og krever mye av deg som jobber med barna hver dag.

Det var en gang det å jobbe i barnehage tilsynelatende kun handlet om pass av barn og å være en omsorgsperson for barnet, et fang å sitte på.

Det var tilsynelatende en viktig egenskap å være lett å prate med og bli likt av foreldre som en hyggelig person. Dette er i bunn og grunn gode egenskaper som man skal sette pris på og lære av. Det er ikke gitt at alle har like lett for den delen av jobben. Men mange har andre gode kvaliteter som barnehagen skal sette pris på at man har til rådighet.

Som leder i barnehage skal man lære å sette pris på alle på avdelingen, bruke dem og løfte hverandre opp.

Taus kunnskap er noe mange besitter, tror jeg.

Etter mange år i barnehage kan mye gå på autopilot, men man har jo egentlig lært masse, har man ikke? Man plukker opp nye ting hele tiden. Man har gode rutiner på hvordan ting kan løses. Mange ideer om hvordan vi kan tilrettelegge for aktiviteter, og skape begeistring i samlingsstunden.

Nå er det et mål at vi skal heve kvaliteten på barnehagetilbudet, jfr. strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage», som gjelder for perioden 2018-2022. Det skal brukes tid på barnehagefaglig grunnkompetanse, vi skal klare å samarbeide på tvers av barnehager og vi skal i barnehagen kartlegge behov og gjøre en innsats for å heve kunnskapsnivået.

Kvalitet handler ikke alltid om hva man kan lese seg til. Først og fremst har jeg tro på at man skal ha tro på seg selv og løfte frem den kunnskapen vi har i oss.

Som leder i barnehage må jeg kunne tilrettelegge for at alle skal få brukt sin kompetanse, men også for at de skal kunne sette ord på det de gjør: «Hvorfor gjør jeg slik?» Og ikke minst spørre: «Hvordan gjør du det du gjør?»

Vi må lære av hverandres kunnskaper. Gjøre hverandre bedre og lære av hverandre.

Kvalitetsløftet i barnehagen kan være vanskelig for selv de mest utadvendte mennesker. Selv om man føler seg dyktig i jobben sin, er det ikke gitt at man føler på mestring og utvikling når kvaliteten skal løftes. Plutselig ble teori og refleksjon noe nytt i hverdagen. Man prater om tingene som skjer på en annen måte og man prøver kanskje nye metoder i møter.

Hvor begynner vi?

Når man søker endringer i en organisasjon, kommer det oftest som følge av en idé, tanke eller teori som man føler at dette er noe barnehagen bør gå med på. Ledere tar utgangspunkt i at dette skal være noe positivt og føre til en endring i hverdagen. Men hva om det er slik at det føles som at utviklingen aldri går riktig vei. Kan det tenkes at ledere i barnehagen må endre seg selv og sin holdning for å få alle til å være med på en ny og spennende retning?

Hvis vi skal løfte oss selv og barnehagen, må vi begynne et sted. Vi kan alle lese teori. Men man ønsker en sammenheng mellom teori og praksis. Hvor begynner vi da? Det sitter mange i barnehagen med årevis av praksiserfaring.

For at barnehagefolk og -yrket skal få opphøyd status, må man være flink som leder og stille krav til holdninger og profesjonalitet i barnehagen. Samtidig skal man stille krav til sine ledere. Man skal også tenke over at de egenskapene som gjør at du blir godt likt, ikke bare kan være godt nok. Man skal ha et ønske om å utvikle seg selv, ikke bare barna.

Det ligger i vårt samfunnsmandat, det å kunne snakke om egen kunnskap, egne evner og egenskaper som man har ervervet seg gjennom mange års erfaring. At man som ansatt i en barnehage skal tørre å være med å løfte frem kunnskapen man sitter inne med.

La alle få et innblikk i hva som gjør deg så god i det du gjør.

Når barna hentes i barnehagen; hva med å ta en prat med foreldrene om barnas utvikling og utfordringer? Ikke alltid snakke om hvor mye barnet har spist, hvor godt det har sovet og at barnet har lekt!

Man skal ikke forenkle det vi gjør i hverdagen for barns utvikling til foreldrene. Det er klart at det er en forskjell på det å prate om fagterminologi med foreldrene og å snakke om de mest selvsagte ting, som hva barna har spist og at de har hatt det bra. En del foreldre ønsker ikke mer, men det er viktig å tørre å snakke også om de utfordringene barna har, som for eksempel evnen til å løse konflikter og om de gode og dårlige dagene barna kan ha.

Vi må tørre å være profesjonelle og stolte over den jobben vi har.

Det er et yrke som gjør at man må bruke hele seg, psykisk og fysisk. Du må kunne så mye og forstå det meste. Du må håndtere 15 barn og 30 foreldre på en avdeling. Alle like og ulike.

Mange som jobber i barnehagen i dag, har et stort potensial som ikke er i bruk. Det er mye taus kunnskap som sitter i oss og som vi holder tilbake. Alle pedagoger og ledere har et ansvar for at alle blomstrer og får satt ord på sin kunnskap. Det letteste i verden er å holde ting ved like og tenke at det er best sånn. Målet må være at vi som jobber i barnehage er stolte barnehageansatte. Vi har alle et ansvar for at barnehagene går fremover og utvikles. Vi er heldige som jobber med de små barna, vi har en unik mulighet til å være med på å forme fremtidens voksne.

Vi har alle et ansvar. Løft opp din kunnskap, del den, bruk den.

Til barnets beste.