«Mange barn trenger langt mer enn en klapp på skulderen og en oppfordring om å bli med i leken»

Å satse på lek krever et aktivt valg, bevissthet og kompetanse hos personalet i barnehagen.

Lek krever at barnehagens personale skaper rom, ser, tolker og handler. Voksne som oppdager barnet som alltid tar sjefsrollen – og barnet som alltid blir tildelt eller også velger rollen som hunden i buret. Å se barna som tilsynelatende har en rolle, men som likevel ikke er inkludert, krever at personalet deler barna i mindre grupper. På denne måten kan man bli oppmerksomme på språklig kompetanse og relasjonene barna imellom, slik at barn som har behov for å utvikle sin emosjonelle og sosiale kompetanse blir støttet og hjulpet.

Tidlig innsats

Jeg slutter meg til forundringen over at det settes likhetstegn mellom tidlig innsats og formell (inn) læring av bokstaver og tall.

Tidlig innsats i barnehagen er for meg et positivt ladet begrep. Tidlig innsats handler om personale som griper mulighetene og som velger å være aktivt observerende og til stede. Personale med evne til å møte barnet med sensitivitet, og å kunne tone seg inn, fange opp både verbale og non-verbale uttrykk og handle på disse.

I tillegg vil det ha en avgjørende betydning at personalet har kompetanse i lek, slik at hun eller han kan ta en rolle i leken for slik å utvide barnets repertoar og berike leken med innspill og materiell. Samtidig må de evne å trekke seg ut når det er nødvendig.

Det handler ikke om å (inn) lære barn tall og bokstaver før de er klare, men om å inspirere og benytte seg av muligheten når de ser at barna er interessert. Og, la meg legge til et viktig poeng: Det handler om å sikre at også de barna som har utfordringer med å uttrykke seg, enten i språk eller handlinger, gis samme mulighet. 

Store variasjoner i kvalitet

Grunnlaget for læring og utvikling legges de første leveårene gjennom samspill med nære voksne og andre barn. Pedagogiske tiltak i tidlig alder viser seg å være mer effektive enn tiltak senere i et barns liv.

Vi har de senere år, gjennom en rekke studier, fått innblikk i store variasjoner i kvaliteten mellom de ulike barnehagene. Imidlertid vet vi lite om kvaliteten i den enkelte barnehage og lite om personalets kvaliteter i relasjoner og kompetanse i lek. Det vil si at et barn som virkelig har behov for personale som er profesjonelle og kompetente, kan havne i en barnehage der kompetansen er lav.

Er barnet heldig havner det i en barnehage av høy kvalitet. Det kan bli avgjørende for hverdagen og framtida.

Mange barn trenger langt mer enn en klapp på skulderen og en oppfordring om å bli med i leken. Lange dager med «fri lek» uten personalets involvering kan bli for utfordrende. De har behov for en aktiv modell som oversetter og som er med i leken i små grupper fram til barnet selv behersker kodene, både de emosjonelle og de sosiale. Med mindre personalet støtter oppunder disse prosessene vil barn kunne falle utenfor. De lærer kanskje ikke kodene og vil ikke profittere språklig på det leken kan tilby.

Tidlig innsats blir da en fjern drøm for de barna som trenger det aller mest.