Leken og livet – og de ansattes ansvar som beskyttere av barndommen

Barn har ikke behov for perfekte voksenpersoner rundt seg, men de trenger trygge og varme ansatte som tar barna på alvor og som møter dem i følelsene deres. Ansatte som er autentiske og ekte, som er omsorgsfulle og forutsigbare. Ansatte som lytter og er interesserte i det barna forteller, som er ansvarsbevisste og som tillater barnet å være den de er. Barn trenger ansatte som beskytter barndommen og leken deres.

Sånn som jeg ser det, er det vår oppgave som barnehageansatte å verne om og gi rom for leken, og dermed også verne om barndommen og styrke barnas psykiske helse. Leken inneholder alt som har med livsmestring og utvikling å gjøre. Læren om livet gjennom bearbeiding av opplevelser, tanker og følelser. Samhandling og kommunikasjon, eksperimentering, motstand og utprøving i trygge omgivelser.

«Parallelt med å arbeide for å gi lek gode rammer innenfor barnehagens fysiske, tidsmessige og sosiale organisering synes det viktig at barnehagelærere og øvrig personale har forståelse for de spontane, lekfulle øyeblikkene som kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Jeg tenker at det å verdsette slike tilsynelatende ubetydelige øyeblikk av lekenhet, kan være livgivende både for barnehagepersonale og barn.» (Berit Bae, fra boka «Politikk, lek og læring»)

Leken er selve livet

For barn er leken selve livet! Barn lever her og nå. Og det er vår oppgave som barnehageansatte å sørge for at barna får denne muligheten i barnehagen. Det motsatte, å organisere i hjel dagen med voksenstyrte og undervisningsliknende aktiviteter, blir etter min mening nærmest en trussel mot selve barndommen og en krenkelse av barna.

«Vi hadde en rolig og fin morgen på avdelingen. Endelig kom to barn i god lek sammen. Jeg hadde jobbet så lenge for å hjelpe disse to til å bli venner. De lekte og lo, det var en fryd og jeg ble så glad. Idyllen sprakk da pedagogisk leder kom inn i rommet, klappet i hendene og ropte; «nå skal vi dele oss i smågrupper». Jeg spurte om disse to små kunne fortsette den fine leken, men nei. De hadde ikke blitt satt opp i samme gruppe og ble delt.» (Praksishistorie fra barnehagelærer)

Hvis det er en enkelt faktor som for meg definerer barndommen mer enn noe annet, så er det leken, og jeg mener fullt og helt at barnas egenstyrte lek må ha hovedrollen i barnehagen.

På mange måter er det mer krevende for barnehageansatte å gi rom for leken enn å fylle hverdagen med fastspikrede opplegg. Du må nemlig være så mye mer pålogget og åpen for alt som kan skje gjennom spontaniteten som råder. Jeg sier ikke at det ikke skal forekomme voksenstyrte aktiviteter, men de skal ikke dominere hverdagen til barna. Dessuten skal de virkelig være godt gjennomtenkte og begrunnede. Tenk deg derfor nøye om før du bortprioriterer leken!

«Jeg har jobbet i barnehage i 25 år og jeg mener vi går i feil retning. Vi planlegger i hjel hverdagen til barna og har det så travelt. Kommunen pålegger oss nye ting hele tiden, som bare blir tredd over hodet på oss. Alt blir så halvveis. Stakkars unger, de må jo bli slitne når vi voksne blir det.» (Pedagogisk leder)

For hva er morsomt, spennende og utviklende for barn flest? Hva er viktig for barn? Hva er det som «gir mening» for barn? Når trives og utvikles barn best? Hvilket innhold skal vi derfor fylle barnehagen med? Og hva kreves av de ansatte? Det er mye vi skal reflektere over og ta stilling til som barnehageansatte, for å kunne gi barna en god start i livet. Gjennom hvordan vi er og hva vi fyller barnehagen med, kan vi legge til rette for at barna får god helse, men vi kan også bidra til at det oppstår uhelse.

Gi leken rom og tid

«Jeg kan ikke bli tvunget til å ha «språk» mandag, «matte» tirsdag og «følelser» onsdag. Det funker ikke sånn med små barn. Vi hadde ikke mulighet til å påvirke dette.» (Pedagogisk leder)

Hva slags barnehage får vi dersom det faglige skjønnet må vike for en standardisert praksis der alle barn skal presses inn i den samme boksen? Der å leve i nuet, «her og nå», blir nedprioritert for at noe konkret skal oppnås. Hva gjør det med barna? Hva gjør det med barnehagelæreren som profesjonsutøver? Hvilke konsekvenser kan det gi på sikt?

I leken er det hver enkelt ansatt sitt ansvar å følge med, gripe inn, engasjere seg og veilede ved behov. Som barnehageansatt må du helst ligge i forkant av det som skjer. I enkelte tilfeller kan vi være så forutseende at vi forebygger mobbing og utestenging av barn fra lek. Men, da må vi være der barna er! Være sammen med barna! Ikke nødvendigvis sammen med dem i leken, men til stede mentalt. På den måten kan vi klare å snu et dårlig fungerende samspill, til et samspill som gir grobunn for utvikling. Som profesjonsutøver kan og skal vi: Styrke positiv atferd! Styrke vennskap! Inspirere til lek! Legge til rette for lek! Gi leken rom og tid!

Trivsel, trygghet, omsorg og vennskap

«Mitt håp er at vi som barnehageansatte, foreldre, barnehagelærerutdannere og myndigheter skal kunne ha forståelse og respekt for det vanlige hverdagslivet i barnehagen - med alle sine rariteter. At noe er gøy, handler med andre ord ikke om ren underholdningsverdi. Gøyalt er en sentral faktor, og kan knyttes til hvordan leketemaer kan bli fantasifulle, overraskende, dramatiske og magiske. Det er selve smøringen som kan bidra til å holde «lek-maskineriet» i gang.» (Terje Melaas, fra boka «Blikk for lek i barnehagen»)

Kollegene mine og jeg skal møte barna på en måte som utstråler og skaper tillit og trygghet. Som barnehageansatt er det jobben din. Det skal være godt og utviklende å være barn i barnehagen vår. Barnehagens innhold skal være med på å gi barna et godt selvbilde med trua på seg sjøl. Barna skal få en opplevelse av det å være meg, akkurat meg, er det barnet som trengs i barnegruppa! Med alle følelser og handlinger. Barna skal samtidig lære å kunne takle et nei og at de ansatte kan være bestemte. Men, de skal vite at de alltid blir invitert tilbake til fellesskapet.

Hvor god opplevelse et hvert barn får gjennom barnehagetida si, avhenger først og fremst av hvordan vi som arbeider i barnehagen er som voksenpersoner overfor dem. Hva slags relasjoner de knytter med andre barn og ansatte, og hvordan de gis mulighet til utfoldelse. Barnehagen skal være et sted der trivsel, trygghet, omsorg og vennskap har hovedrollene, i et miljø som innbyr til nysgjerrighet og undring gjennom leken.

Derfor må vi kontinuerlig spørre oss selv om lojaliteten vår virkelig ligger hos barna? Står vi opp for barna vi har ansvar for? Dette handler om å ta valg! På vegne av barna og oss selv som profesjonsutøvere. For leken og livet her og nå!