KRONIKK
«Som barnehagelærerutdanner møter jeg dem ganske ofte: Studenter med øyne, som er bekymret og ivrige på samme tid» skriver Lisa Annika Brandt.
Foto: Getty Images / Privat
En julerefleksjon: Vanskelige livssituasjoner, skjønnlitteratur og barnehagelæreren
«Hva skal du gjøre når du som profesjonsutøver møter barn som Ronja? Der juletiden bare har vært en stor tåke, fordi alkoholforbruket er skutt i været – samtidig med at det har vært klem, kjælenavn, spagetti og pakker under juletreet også?» skriver innleggsforfatteren.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Som barnehagelærerutdanner møter jeg dem
ganske ofte: Studenter med øyne, som er bekymret og ivrige på samme tid. De
etterspør mer viten om barn i vanskelige livssituasjoner.
Hva gjør man? Hvordan
gjør man? Hvem gjør hva?
Som utdanningsinstitusjon kan vi sikkert
alltid bli bedre til å «kle på» studentene med tanke på det praktiske og
teoretiske. Men uansett hvor mye en forbereder seg, så vil jeg hevde at det er
vanskelig å forberede seg på det mellommenneskelige i møtet med disse barna.
Skjønnlitteraturens potensiale
Jeg har en særinteresse for barns
litteraturopplevelser, og viser her gjerne til Ruth Stokkes omtale av
leseopplevelser som simulert livserfaring (Stokke, 2022). Dette er også et
fenomen Rita Felski (2008) er inne på, når hun skriver om lesing som kilde til
empatiske opplevelser. I all sin enkelthet peker disse perspektiver på det
potensialet bøker har for å øke leserens forståelse for seg selv og andre.
Dypest
sett er vi her inne på danning, i hvert fall om en følger Hegels kobling til
danningen av en selvbevissthet: «For det første maa den
stræbe efter at ophæve det andet selvstændige Væsen for derigennem at opnaa
Visheden om sig selv som Væsen. For det andet er den hermed ved at ophæve sig
selv, for den er selv den anden.» (Hegel, 1807, i Hartnack & Sløk, 1991, s.
199).
Alt
dette gjelder vel ikke bare barn – dette er også noe som voksne kan ha godt
av. Spesielt oss som jobber med mennesker.
«Stargate – en julefortelling»
Jeg
ønsker å eksemplifisere dette ved å fremheve en roman ved navn Stargate – en
julefortelling. Den er skrevet av Ingvild H. Rishøi og utgitt i 2021. Boken
er skrevet ut fra et genuint barneperspektiv, og leseren møter søskenparet
Ronja og Melissa, som bor med sin alkoholavhengige far. I boken skildrer Ronja
både sin kjærlighet for og fortvilelse over sin far – nyansene i tilværelsen
blottlegges.
«Men jeg kan
ikke ikke håpe. Det er sånn hjernen min er. Da håper jeg at noen knuser hele
Stargate, og stenger alle ølkraner i verden, men det skjer aldri, det renner
alltid øl ut et eller annet sted, og jeg ble svart i hodet. Jeg hadde ingenting
å si. Det bare fortsetter og fortsetter. Jeg bare tenker og tenker og tenker,
og så kommer natta, for den kommer alltid. Det var natta til første desember.
Jeg lå stille på armen til søstera mi.» (Rishøi, 2021, s. 33)
Ambivalensen
har ikke stor plass i forskningen. Den kan vise oss at «alkoholfamilien som
oftest vil være belastet og dysfunktionel i mere eller mindre grad,
karakteriseret ved benægtelse, isolation, begrænset emotionelt rum,
uforudsigelighed og bifasisk fungeren, manglende eller forstyrret lederskab,
uansvarlighed og forsømmelse, fysiske, psykiske og/eller seksuelle overgreb
samt et generelt højere konfliktniveau» ( Lindgaard, 2008, s. 35) eller at barn
med rusavhengige foreldre kan utvikle en utrygg tilknytning (Amundsen &
Melkeraaen, 2015, s. 23). Dette er viktig viten. Men barn som Ronja er mer enn
en case.
Ikke bare problematisk
For
hva skal du gjøre når du som profesjonsutøver møter barn som Ronja? Der
alkoholismen er del av hverdagen, og kjærligheten til forelderen er stor? Der
juletiden bare har vært en stor tåke, fordi alkoholforbruket er skutt i været –
samtidig med at det har vært klem, kjælenavn, spagetti og pakker under
juletreet også?
«Han
kalte oss Stjerne og Månen og Makaronien og Melisen. Han kalte oss Ronja Røverdatter
og Melissa Moonlight, han kom inn døra og sa: - Hvor er min Røverdatter og mitt
Måneskinn? – Her, sa vi da. – Vi sitter bare her og spiser Havefras.» (Rishøi,
2021, s. 17)
Boken Stargate – en julefortelling har ikke noe svar på hvordan du skal gjøre. Men
jeg har troen på at den kan skape noe inni deg som profesjonsutøver og
medmenneske. Et sted, som muligens kan romme mer i møtet med barn som Ronja, enn
det problematiske og løsningsfokuserte. Kanskje du kan bruke et par timer i
juleferien på den. For det er vel det julen handler om – medmenneskelighet.
Litteratur
- Amundsen, J. E. & Melkeraeen (2015). Barn i rusbelastede
familie – Erfaringer fra praktisk pårørendearbeid. Kommuneforlaget.
- Felski,
R. (2008). Uses of literature. Blackwell Publishing.
- Hartnack,
J. & Sløk, J. (Red.) (1991). Hegel. Tano.
- Lindgaard, H. (2008). Familier med
alkoholproblemer og deres børn - en sammenfatning (Arbejdsnotat). TUBA.
https://tuba.dk/wp-content/uploads/2019/08/rapport_af_helle_lindgaard_-april08.pdf
- Rishøi,
I.H. (2021). Stargate – en julefortelling. Gyldendal.
- Stokke,
R.S. (2022). Å møte andres livsverdener i litteraturen. I R.S. Stokke &
E.S. Tønnesen (Red.). Møte med barnelitteratur – Introduksjon for lærere (2.
Udg., s. 247 – 266). Universitetsforlaget.