Er vi treige når vi bruker lang tid på måltidet?

Klokken er halv 12 og vi er klare til å sette oss ned ved bordet. Bleiene er nye, køen på toalettene er borte og hendene er gullende rene. De som treffer oss i gangen møter på 15 sultne barn som hopper som frosker og kryper som slanger i retning spiserommet.

Innen måltidet er over har det gått et stykke tid. I hvert fall en halv time, og kanskje til og med 40 minutter. Så lang tid har det gått at noen tenker «hvor blir de av?», «kommer de ikke snart», «de er jo så treige».

En ting kan vi avkrefte med en gang; vi er IKKE treige!

Vi bruker lang tid, men det er ikke det samme som å være treig. Vi bruker lang tid på måltidet fordi barna, maten og den gode samtalen står i fokus. Noen trenger lang tid på å spise suppe med skje, noen trenger lang tid på å få i seg rømmen først før resten av maten, noen trenger tid for å fortelle om noe de har spist hjemme, noen trenger lang tid på å smake på mat og atter andre trenger tid til å skrelle en potet. Det alle trenger god tid på, det er å rydde opp etter seg selv og skylle sin egen tallerken i vasken før den skal settes på trallen. Tomatsuppe skal vaskes av både hender og ansikt, og det skal selvfølgelig øves på.

Mens alt dette pågår snakker vi om maten vi spiser; om vi har smakt dette før, om vi har spist det hjemme, at Trude er flink som lager god mat, at maten har forskjellig lukt, farge, konsistens og smak. Som regel er vi innom helt andre tema også. Kjenner vi de som står på bussholdeplassen, mon tro? Hvorfor finnes det ikke dinosaurer lenger? Hvorfor har du blå genser?

Det sier seg selv at dette tar tid, og den tiden har vi til rådighet. Vi har ikke et tog vi skal rekke, og hadde vi hatt det hadde vi ventet på neste hvis vi ikke var ferdige.

Vi er med andre ord ikke treige, vi har god tid. God tid til et godt måltid mat som gir oss påfyll både fysisk og mentalt. God tid til å fordøye maten vi har spist, god tid til å fordøye dagens hendelser, god tid til å tenke på og snakke om det neste vi skal foreta oss, og god tid til rett og slett å være sammen.

God appetitt!

Denne teksten ble opprinnelig publisert på bloggen til FUS-barnehagene.