Hvorfor er naturen så viktig?

Vi lever i et samfunn der de aller fleste av oss lever med hodet ned i en smarttelefon. Vi kommuniserer med andre, oppdaterer oss, driver med mindfulness og snapchat, ikke minst trener vi sammen med smarttelefonen.

Hvorfor har det blitt sånn? Er det slik vi vil ha det? Og hva med barna? De kommer jo etter og lærer av oss. Lærer at man trenger bare en telefon eller et nettbrett for å kommunisere eller leve.

Nå skal jeg ikke komme her og påstå at man må kvitte seg med telefonen eller nettbrettet! Men hva med å bruke naturen der vi kan?

Alt man kan gjøre inne, kan man også gjøre i naturen

Jeg jobber i en friluftsbarnehage. Her er vi over gjennomsnittet opptatt av naturen, hva den kan gi oss og hvordan vi kan ta vare på den. Vi er en barnehage med lite sykefravær blant både barn og voksne. Jeg mener at siden vi er så mye ute og i naturen, styrker dette immunforsvaret til barna og hindrer smitte blant barna.

Vi fokuserer på at alt man kan gjøre inne, kan man også gjøre i naturen.

Skal vi male, kan vi ta med oss maling og utstyr med på tur, og male ute. Hva er vel mer inspirerende enn å male ute i det fri? Kan man bruke kongler å male med? Hvordan blir et avtrykk av blad på arket?

Kreativiteten vokser når man er ute i det fri. Kongler og steiner blir til dyr og troll. Kvister og blader blir til hus, hytter og traktorer. Barna bruker kreative prosesser for å lage det de ser for seg. Fantasien spirer og man formelig ser gleden sprute ut gjennom leken.

Det er nesten ingen hindringer i naturen. Man er fri og denne friheten tenner hjernen. Vi ser også at konfliktnivået mellom barna er så å si lik null når vi er ute i naturen. Her er det plass til alle og ressursene er så mange.

Hva med fagområdene?

Men hva med alle de andre fagområdene i rammeplanen?

La oss ta matte. Hva er det mye av i naturen? Jo, alt!

Her kan vi telle kongler, blader, steiner, trær, busker, røtter, insekter, fugler og kanskje en sau eller fem. Alt kan jo telles. Man finner former overalt. Man finner likheter og ulikheter, man finner kontraster som liten/stor, smal/bred, lav/høy osv.

Det er bare fantasien som stopper oss. Man kan legge til og trekke fra. Hvor mange grønne blader finner man, hvor mange brune? Hvor mange blir dette til sammen?  Vi voksne lærer også å tenke nytt, vi utvikler oss sammen med barna. Vi ser flere muligheter.

Kommunikasjon, språk og tekst

Språket utvikles også når vi er ute.

Det er så mange ting å se, så mange ting å sette ord på. Vi leker med språket, vi dikter og vi synger. Vi kan bruke sangkort, laminerte bilder, konkreter vi finner i naturen til både samling og språktrening. Vi lager historier og fortellinger om det vi ser rundt oss.

Tror vi at trollet bor inni hulen vi går forbi? Ja, selvfølgelig gjør vi det. Vi dikter opp hva trollet spiser, hva gjør trollet når vi ikke er der? Hvem leker trollet med? Vi synger til trollet når vi går forbi. Barna snakker om trollet som om de kjenner ham. De diskuterer hva han gjør mens de er hjemme eller i barnehagen. De fleste vet at trollet ikke fins, men de er med på fantasien. De tør å late som om han finnes. De tør å la kreativiteten og fantasien ta overhånd.

Vi tar også med oss bøker ut og leser sammen. Barna får velge hvor de vil sitte eller ligge for å høre på fortellinger. Tenk så herlig å ligge ute i det fri og høre på en spennende fortelling!

Fysisk og psykisk utvikling

Jeg hadde en gang en bestefar som pleide å hente barnebarna sine her i barnehagen. Han hadde 9 barnebarn og 3 av dem gikk her. Han var en friluftsmann som likte godt å ta med barnebarna sine ut på tur i skog og mark. Han fortalte at det ikke var vanskelig å se hvem av barnebarna som gikk i friluftsbarnehage. De var flinkere motorisk, hadde bedre balanse, kunne mer om planter, dyr og naturvern. De var også bedre språklig og hadde god sosial kompetanse. Om dette er tilfeldig vet man jo ikke, men jeg liker å tro at det å vokse opp med naturen som læringsarena er et stort pluss for barn. Vi får mange slike tilbakemeldinger. Av foreldre, besteforeldre og andre som er i kontakt med friluftsbarnehager.

I naturen stresser vi ned. Det er akkurat som om den tvinger oss til det. De fleste vet at fysisk aktivitet er med på å opprettholde den psykiske helsen vår. Dette er også med på å hjelpe utviklingen hos barn. Jeg tror at hvis barna er ute i naturen og leker, lærer og nyter, fremmer det den psykiske helsen. Jeg tror også barna lettere kan finne sine verktøy for å roe ned når de blir eldre.

Mat ute

Det finnes vel ikke noe bedre enn å spise ute i naturen? Å lage mat på bål eller i pelletsovn er jo en kjekk aktivitet i seg selv.

Barna får være med på forberedelsene fra å hente kvist, bark og ved til å tenne opp bålet.

Maten må tilberedes og klargjøres. Man lærer om hygiene og hva som må til for å tilberede mat på en sikker måte. Vi lager laksewok, gryteretter, supper, pizza, fiskekaker og desserter. Pinnebrød og kakao er en nytelse når det er vinter og kaldt ute.

Barna lærer å spikke, tenne opp bål, slukke bål og ikke minst å rydde etter oss når vi er ferdige. For skal vi bruke naturen må vi også rydde i naturen.  Å rydde mens vi går fra et sted til et annet, er blitt en selvfølge.

Sosial kompetanse

Som tidligere nevnt opplever vi et fåtall av konflikter når vi er ute. Det vi ser mye av er samspill, rollelek, selvhevdelse og empati.

Det kommer en ro over barna når vi er ute. De tar vare på hverandre, de inkluderer hverandre. Vi ser også at de lærer av hverandre. Er det noen som har lært seg å lage blomsterkrans, lærer de velvillig bort hvordan det gjøres.

Etterpå leker de. De leker blomsterbarn, prinsesser og prinser. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det så lite konflikter ute? Er det fordi det er ingen og alle som eier naturen? Er det fordi vi har naturen i oss fra vi er født? Det er ikke godt å vite, men en ting er sant: Naturen er viktig, naturen må vi bruke, og naturen må vi ta vare på.

Lukk øynene, lytt og nyt

Så var det dette med mindfulness. Det er jo så i vinden for tiden. Jeg er helt enig i at vi må roe ned. Alle stresser. Alle skal være med på alt. Barna flyr fra en aktivitet til en annen. Når vi skal drive med mindfullness inne må vi laste ned apper på telefonen. Hvor ble poenget av da?

Ta heller en tur ut i skogen. Finn deg din plass. Legg deg ned, eller sitt inntil et tre. Lukk øynene, lytt og nyt. Det er mindfulness det. Dette kan barna også. De kan høre mye mer enn oss når de lukker øynene og lytter. Bare spør dem, og gi dem tid til å svare. Undre deg sammen med dem. Lytt etter det de hører.

Da vil du nok lære noe spennende.