«En alvorlig konsekvens av å ikke la barnet få lov til å gråte, vise følelser og snakke om det kan være at barnet får problemer med dette når det blir eldre,» skriver Kristine Graver Sunmann.Getty Images (illustrasjonsbilde)
Er det virkelig ikke noe å gråte for?
«Gråten har en viktig funksjon for barnet. Derfor skal vi voksne ta gråten på alvor,» skriver barnehagelærerstudent Kristine Graver Sunmann.
Kristine Graver Sunmann, barnehagelærerstudent ved OsloMet-Storbyuniversitetet
Publisert
Annonse
Gråt kan bety så mangt. For et spedbarn er gråten en måte å kommunisere på, for eldre barn kan gråten være en reaksjon på noe.
Én ting er sikkert, og det er at gråten har en viktig funksjon for barnet. Derfor skal vi voksne ta gråten på alvor. For gråten er viktig for barnets identitetsfølelse, og hvordan vi møter gråten vil ha noe å si for barnets selvfølelse.
Det er lov å være lei seg
Et barn gråter. En voksen kommer bort og sier; «det er ikke noe å gråte for». Barnet har falt, slått seg og har vondt. Barnet trengte helt klart å bli lei seg i denne situasjonen.
Kristine Graver Sunmann er barnehagelærerstudent ved OsloMet-Storbyuniversitetet.Privat
Jeg kan selv tenke meg hvordan det hadde vært om jeg hadde blitt møtt med den setningen om jeg var lei meg, og hadde det vondt. Kanskje ville jeg blitt enda mer lei meg over det faktum at en annen person ikke tok hensyn til at jeg hadde det vondt og gråt.
Som barnehagelærerstudent på andre året har jeg opplevd voksne som sier «det er ikke noe å gråte for» til barna. Faktum er at barn alltid har en grunn for sin gråt. Og den gråten skal vi som barnehagelærere ta på alvor. For det er vårt ansvar å anerkjenne gråten.
Slik det står i rammeplanen, skal vi «være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet». For å oppfylle dette kravet trenger vi å støtte barnets gråt, ikke ignorere gråten.
Ignorering av gråten
For det er nettopp det vi gjør, ignorerer gråten, hvis vi møter barns gråt med «det er ikke noe å gråte for». Ignorering av gråt kan foregå på ulike måter. Man kan både høre og se at et barn gråter, men gjør ikke noe med det. Dette er omsorgssvikt, og det kan vi ikke ha noe av i barnehagen.
Jeg vil også påstå at man ignorerer gråten om man går bort til et barn som gråter, for så si at det ikke er noe å gråte for. For barnet er det absolutt noe å gråte for. Barnehageansatte skal både trøste og hjelpe barnet med sin gråt.
Annonse
Konsekvenser
Det hjelper ikke barnet å få beskjeden om at det må slutte å gråte eller at det ikke er noe å gråte for. Dette kan føre til at barnet blir lei seg, kanskje også sint, og føler skam fordi følelsene barnet hadde ikke ble tatt på alvor. Dette fører igjen til at barnet kan miste sin selvtillit.
Barnet mister kanskje også tilliten til de eller den voksne som ikke gir barnet det det trenger i en slik situasjon. En alvorlig konsekvens av å ikke la barnet få lov til å gråte, vise følelser og snakke om det kan være at barnet får problemer med dette når det blir eldre.
Hvordan kan vi anerkjenne gråten?
Barn som gråter viser at de er sårbare og viser sin tillit til deg som voksen. Hvordan kan vi som barnehagelærere møte denne tilliten?
For å styrke barnets selvfølelse er det viktig at man anerkjenner barnet som subjekt. Det vil si at man møter barnet som et barn som kan forholde seg til seg selv, egne tanker og følelser. Altså med et likeverdig syn.
Hvordan vil du bli møtt når du gråter? Og hvordan ville du møtt en venn som gråter? Jeg tror ikke du hadde sagt «det er ikke noe å gråte for» til en som står deg nær. Så hvorfor blir det ofte sagt til barn som gråter?
Det kan være at vi, når vi skal tolke barnets gråt, bruker egne erfaringer. Vi kan for eksempel konkludere med at et barn som gråter, gråter bare fordi det vil ha oppmerksomhet. Nettopp fordi dette er noe vi har erfart tidligere, blitt lært eller har vokst opp med.
For å forandre på disse erfaringene, og for å anerkjenne gråten, er det viktig å først og fremst gå bort til barnet. Sett deg ned sammen med barnet. Snakk med barnet, og ikke til barnet. Bruk tid sammen med barnet som gråter. Ikke si; «det er ikke noe å gråte for», si heller; «jeg forstår at du er lei deg og at du trenger trøst eller noen å snakke med nå».
Kilder:
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: innhold og oppgaver. Oslo: Pedlex
