Fra matboks til matsvinn?

Ifølge NHO kaster vi nordmenn årlig 355.000 tonn mat rett i søpla, og det er du og jeg som står for over halvparten av dette enorme tallet.

Som barnehagelærer, eller snart i alle fall, tenker jeg at barnehagen har et samfunnsansvar i å bidra til at dette tallet fra NHO reduseres kraftig.

Ikke bare skal vi som jobber i barnehagen være bevisste på dette, men det er viktig at vi bevisstgjør foreldre på matsvinnet også.Vi skal lære barna om sunne, gode verdier, og det er ikke å kaste halvspiste matpakker i søpla.

Overfylte matpakker

Derfor lurer jeg på, må barna virkelig ha med seg overfylte matpakker i barnehagen? Eller holder det med mindre og heller varierte matpakker?

Som mamma til to er jeg opptatt av at barna får i seg nok næring. Det skal være sunne, delikate matpakker som er med i barnehagen. Ett søk på internett og det kommer frem side opp og side ned med forslag til hvordan du kan gjøre det.

Plusstid skriver «Lag sunne matpakker barna vil elske!» KK har tips til travle foreldre. Men har det gått litt for langt? Det kan virke som om foreldre har en slags intern konkurranse med seg selv om å overgå matpakka fra i går.

Er det nødvendig med gulrøtter i staver, cherrytomater, sukkererter og ostebiter i en og samme matpakke?

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg lar meg påvirke at matbloggene og andre fora der det blir diskutert matpakker, men det er sjelden jeg opplever at matpakkene er tomme når barna kommer hjem fra barnehagen. Og jeg skal ærlig innrømme at restene går i søpla.

Fra jord til bord

Rammeplanen påpeker at: «Barn skal få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid».

Barn er nysgjerrige, små individer og de liker å lære om maten de selv spiser. Det finnes mange spennende ting å lære barn om mat, og vi som barnehagelærere kan veilede dem slik at de kan bidra og være delaktige i selve prosessen rundt matlagingen.

Hva med å dyrke egne grønnsaker fra en liten kolonihage? Tenk hvor spennende det er for barn. Plakater av gulrøtter, poteter og urter som viser hva det de har plantet vokser opp til å bli.

I enkelte naturbarnehager hvor barnehagen har dyr, får barna lov til å være med på hele prosessen fra slakting til ferdig måltid. Dette er medvirkning som selvsagt må være tilpasset barnets alder og det skaper rom for undring.

Vi vet jo at barn har stor glede av å lage mat i barnehagen og at det er med på å gi barna mestringsfølelse. Matlaging i barnehagen er med på å dekke en del andre viktige fagområder i rammeplanen, i tillegg til barns medvirkning. Det er en ypperlig arena for å lære litt om hvor verdifull maten som blir servert er.

Hva kan barnehagen bidra med for å redusere matsvinn?

Alle barnehager styrer hverdagen på sin egen måte. Det er forskjell på når vi spiser matpakke i barnehagen. Noen spiser den klokka 11, noen spiser den klokka 14. I løpet av dagen skal barna også få i seg frukt enten det er kombinert med ett av måltidene, eller utenom. Det er jo tross alt foreldrene som betaler for frukten, samtidig som det er viktig at barn får i seg frukt og grønt.

Jeg har vært i praksis i en barnehage som prøvde ut et prosjekt for å redusere matsvinn. Pedagogisk leder ved avdelingen så at barna bare pirket i matpakkene sine. Disse barna fikk frukt før de spiste matpakke, noe som resulterte i halvspiste matbokser. Det var ikke noe feil med matpakkene. De inneholdt alt fra pannekaker, frukt, grove brødskiver og grønnsaker i alle varianter. Men de ble ikke spist opp. Bare pirket i.

Hva gjør vi med maten? Vi kaster det jo ikke, vi legger den halvtomme matboksen tilbake på plassen til barna, så foreldrene kan se hvor mye som blir spist i løpet av dagen.

Pedagogen satt fram knekkebrød og litt pålegg sammen med frukten, så barna kunne spise knekkebrød om de fremdeles var sultne etter frukten. Dette var en vinn-vinn-situasjon for barnehagen og hjemmet. Det bidro til at matsvinnet ble redusert og foreldrene var fornøyde med at de ikke trengte å tenke på matpakke.

Sammen kan vi gjøre en forskjell!

Ernæringsekspert Linn Anne Bjelland Brunborg sier at tallerkenmodellen er fin å ha i tankene når vi lager matpakke til barna. 1/3 magert kjøtt, fisk, egg eller belgvekster, 1/3 poteter, ris, pasta eller brød og 1/3 grønnsaker. Da får barna i seg de næringsstoffene de trenger. 

Ved å bevisstgjøre foreldre og ansatte om matsvinn, kan vi gjøre en forskjell. Neste gang et foreldremøte finner sted kan man bruke fem minutter på å snakke om mat og ernæring. Fortelle om matpakka og hva en sunn, næringsrik matpakke bør inneholde.

Barn er småspiste og trenger ikke like stor matpakke som en voksen. La foreldre se hva som er spist i løpet av dagen og få dem til å tenke etter om de virkelig trenger å lage like mye neste dag.

Et lite notat på slutten av ukes- eller månedsbrevet kan også være med på å bidra til bevisstgjøring. Vi trenger ikke sende med barn ti forskjellige frukter og grønnsaker, vi trenger heller ikke lage hjerter av agurksiver. Det viktigste er tross alt at barna skal få oppleve variert og sunt kosthold slik at de har energi i leken. Tenk litt variert fra dag til dag, ikke bare stapp matboksene full av matrester eller utallige brødskiver.

Aldri før har det vært så mye fokus på klima som det er nå i 2019. Vi som barnehageansatte og foreldre har et ansvar for å få ned matsvinnet.

Ved å synligjøre tall og skape bevissthet rundt dette temaet kan vi sammen gjøre en forskjell!