«Hvor er balansen mellom sikkerhet og hysteri i barnehagen?»

Ifølge Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagens fysiske miljø være trygt og utfordrende, samt gi barna allsidige bevegelseserfaringer.

Hvordan skal man kunne tilby alle barn bevegelseserfaringer, når den setningen som er mest brukt i barnehagen er «vær forsiktig!»?

Hvor er balansen mellom sikkerhet og hysteri i barnehagen?

For foreldre er barna det mest verdifulle de har. Som personal i barnehagen skal man kunne forsikre foreldre om at barna deres er trygge. Dette bør være en absolutt prioritet for både foreldre og personalet, samtidig som det er viktig å kunne se forskjell på beskyttelse og overbeskyttelse.

Bakken dekket av gummiasfalt

Vi er fire studenter fra Høgskulen på Vestlandet som har tidvis erfart noe vi ser på som hysteri i barnehagepraksisen vår. Gjennom refleksjon av praksisperiodene våre, ser vi at personalets bekymring over sikkerhet overføres til barna. Skal neste generasjon barn være en gjeng med redde, usikre og «pysete» barn?

Som barnehagelærerstudenter har vi gjennom studiet hatt flere barnehagepraksiser, og har sett ulike barnehagers rutiner rundt sikkerhet. Vi har sett flere barnehager kutte ned alle trærne på uteområdet, og bakken blir dekket med gummiasfalt. På hvilken måte disse barnehagene utfordrer barns fysiske utvikling er uvisst, men her var det tydelig at sikkerhet var høyt prioritert.

Dette vil vi vise gjennom en praksisfortelling som er sterkt gjenkjennelig fra arbeidet i barnehagen:

Vi er på tur med en gruppe barn på 3 til 4 år i skogen. Den pedagogiske lederen har gitt beskjed til alle barna at de skal holde seg innenfor et bestemt område, slik at han kan se alle og ha overblikk. Barna begynner å løpe rundt, leke og klatre i trærne. Plutselig ser jeg en barnehagelærer løper gjennom skogen bort til en gjeng barn som klatrer i trærne, mens hun roper «Vær forsiktig, du kan falle!». Et av barna har klatret ca. 1,5 meter opp i treet og svinger seg rundt. Barnet ler og smiler, men blir avbrutt av barnehagelæreren som kommer løpende.

Viktig læring

Dersom vi som arbeider i barnehagen begrenser barna for mye i barnehagehverdagen, kan det være med på å hemme eller gå på bekostning av barns fysiske utvikling av for eksempel fin- og grovmotorikk. Om vi begrenser barna for mye i leken, kan dette få konsekvenser for barnet.

Forskning understreker at risikolek gir viktig læring om risiko og det å mestre risiko. Dersom vi ikke lar barna utforske sine begrensninger som små, kan de ende opp med å ta for store sjanser når de blir større. Her har vi som arbeider i barnehage en viktig oppgave i å la barna få utforske og kjenne på egne begrensninger.

Barneknokler inneholder mer vann og proteiner og mindre mineraler enn hos voksne. Dette gjør barneskjelettet mykt, slik at de ikke blir like skadet av fall og sammenstøt de første årene. Dette viser at barn tåler litt knall og fall, og personalet i barnehagen bør la barna teste sine egne grenser.

Barn må få erfare hva de tør og ikke tør, før en voksen kommer og forteller hva som er farlig.

Som fremtidige barnehagelærere vil vi være rollemodeller for både barn og personalet i barnehagen. Det er derfor viktig at vår frykt ikke overføres til barna.