«Kafé Bæ-bu har lagt til rette for å skape et inkluderende miljø der alle barna har fått delta i leken»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er tidlig tirsdag morgen på avdelingen. Vi har spist frokost. To barn titter inn på det ene lekerommet som er omdøpt til Kafé Bæ-bu. De dytter hverandre. Begge vil se inn gjennom det smale vinduet samtidig. Jeg setter meg ned sammen med dem og spør om de vil inn og leke på Kafé Bæ-bu. Svaret kommer med en gang: «JAAA!».

Inne på kafeen begynner barna å arbeide. Vi løfter ned stolene fra bordet, finner frem kasseroller, leverposteibokser, mais, pepperkaker, melk og appelsinjuice. Alt som trengs for å lage en nydelig lunsj, servert på fat i alle regnbuens farger. Appelsinjuicen drikker vi gjerne fra kartongen. På den måten kan en sjekke at den smaker godt nok til å kunne serveres til de viktigste gjestene.

Hva er Kafé Bæ-bu?

Kafé Bæ-bu oppstod da vi fant ut at noe måtte gjøres for å skape liv inne på kjøkkenlekerommet. Rommet hadde store hvite vegger og var nokså fargeløst, hvis en ser bort fra de fargerike lekene. Vi ønsket at rommet skulle innby til lek, og inspirere både barn og voksne. Ideen om å starte en kafé kom fra en av de ansatte, men veien videre ble dannet i tett samarbeid med barna. Det er tross alt de som både eier, drifter og gjester kaféen.

For å komme i gang med arbeidet det er å starte en kafé sammen med barn, måtte vi finne ut hva en kafé er. Så vi gikk på en rekognoseringstur for å se på en ekte kafé. Vi så på bilder av ulike kaféer, og snakket om hva vi trengte i vår egen. Det tok ikke lang tid før det hang vimpler i taket, og bilder av oppskrifter, mat og bakst på veggene. Kaféen fikk navnet sitt ved en demokratisk avstemning.

Tilstedeværende og lydhøre

Ved å observere leken og engasjementet som oppstod blant barna inne på Kafé Bæ-bu forstod vi voksne fort, at dette var noe å jobbe videre med. Som det står skrevet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), skal alle barn få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet.

På en småbarnsavdeling kan ikke alle barna fortelle verbalt hva de ønsker å leke, eller hva de synes er morsomt. De forteller med mimikk, kroppsspråk og andre følelsesmessige uttrykk (Rammeplan, 2017). De babler, peker, smiler og viser engasjement. Barn trekker mot rom og aktiviteter de liker. I arbeid med barns medvirkning på en småbarnsavdeling må vi ansatte være tilstedeværende, observerende og lydhøre for barnas lek og interesser. Vi må ta tak i det som skjer blant barna i leken, og bruke det til å videreutvikle leken deres.

Ved å være tilstedeværende, observerende og lydhøre i barnas lek oppdaget vi barnas interesse for blant annet pepperkaker, brann, utrykningskjøretøy og isbilen. Engasjerte ansatte sørget for at leken ble videreutviklet ved at barna blant annet fikk bake pepperkaker av trolldeig i mars måned. Pepperkakene ble senere solgt og spist av lykkelige gjester på kaféen. Sjelden har salte pepperkaker smakt så godt.

Et par uker etter åpningen oppstod det en «brann» på kaféen. Brannalarmen gikk av over høyttaleren og brannvesenet var på plass på uforklarlig kort tid for å slukke brannen. Det var bare så vidt brannen rakk å spre seg i rommet før den var slukket av brannslukningsapparater laget av flasker. Det rare var at brannen blusset opp minst 50 ganger den dagen, brannvesenet bestemte seg derfor for å bli værende hele dagen. Vi vet fortsatt ikke om brannen skyldtes pepperkakene som stod i ovnen, eller om maisen i kasserollen var tørrkokt.

Gleden med rollelek

Kafé Bæ-bu har lagt til rette for å skape et inkluderende miljø der alle barna har fått delta i leken og opplevd glede med rollelek (Rammeplan, 2017). Leken har endret seg hver eneste dag, og på grunn av det har barna fått erfaring med å kjenne på mange ulike roller i leken. Enkelte dager kan en kjenne at det er helt greit å være gjest som bare ønsker å kjøpe en kopp kaffe «to og». Andre dager kan en derimot ønske å være travel kjøkkensjef for altfor mange kokker.

Et par barn tok på seg rollen som innkjøpssjef da vi etter noen måneder hadde laget de samme rettene mange ganger og begynte å bli lei pepperkaker. Det ble bestilt inn masse spennende mat for å inspirere kokkene. Lyden av isbilen ble spilt av over høyttaleranlegget da ukens matbestilling ble kjørt inn på en dukkevogn. Oppi matkassen var det både melkekartonger, smør, leverpostei, eggekartong, ketchup, bakepulver og mye mer. «Ekte mat» gjorde at jubelen stod i taket, selv om kartongene var uten innhold.

Vi lager fortsatt nydelige matretter av enkelte varer vi fikk levert denne dagen, og kjøkkensjefen sier at ketchup kan redde ethvert måltid. I slike lekesituasjoner har ansatte på avdelingen tatt tak i de innspillene barna har kommet med, organisert rom, tid og lekemateriale slik at leken skal få leve videre. Ansatte har lagt til rette for at barna skal få medvirke i egen barnehagehverdag ved å sette barnet og leken først.

Nye kokker

Nå har et nytt barnehageår startet, og et yngre mannskap har tatt over driften. Barna gleder seg, og står fortsatt og titter inn det smale vinduet mens de banker på ruta. Dersom noen av oss spør om de vil inn og leke på Kafé Bæ-bu, kommer svaret kontant: «JAAAAA!».

Dette innlegget ble først publisert på FUS-bloggen.