Sykefravær: Handler det om effektivisering eller holdninger?

Trine Mæsel, pedagogisk leder i en barnehage i Stavanger, reagerer kraftig på undertegnedes uttalelser til NRK om at sykefravær (også) handler om holdninger og kultur. Hun mener selv at sykefraværet heller handler om systemsvikt, kutt og effektivisering.

Se hele NRK-innslaget i Dagsrevyen her.

Innslaget i NRK Dagsrevyen som Trine Mæsel viser til, er på litt over to minutter. Mine uttalelser dekker kanskje 20 sekunder av innslaget. Disse var klippet fra et langt intervju der jeg påpekte en lang rekke av årsaker til økt sykefravær generelt sett, ikke bare innen barnehagesektoren.

Journalisten valgte ett av mine utsagn, som var at dette også handlet om holdninger og kultur. Det er et utsagn jeg står for. Norge har et særlig høyt sykefravær. Det er vanskelig å se for seg at nordmenn generelt er sykere enn svensker og dansker, eller at det norske arbeidslivet er spesielt mer krevende enn det svenske og danske arbeidslivet.

Jeg hører ofte om personer som «sykemelder seg». Da må en være villig til å tørre også å diskutere holdninger og kultur i arbeidslivet, selv om det er ubehagelig. Og selv om noen skulle velge å bli støtt av det. Jeg mener også at holdninger og kultur er noe annet enn jobbmoral.

Les innlegget til Trine Mæsel her. 

Begrunnes individuelt, men måles samlet

Sykefravær er en konsekvens av en individuell vurdering av at arbeidsevnen ikke er tilstrekkelige i forhold til kravene jobben stiller.

Svært mange bevisste og ubevisste prosesser ligger bak. Det kan neppe være én dekkende forklaring, enten det er «effektivisering» eller «kultur og holdninger». Sykefravær kan skyldes både forhold på arbeidsplassen og forhold utenfor arbeidsplassen. Det kan være sykdom som ikke på noen måte er relatert til arbeidet. Det er også store variasjoner i løpet av året, på grunn av influensa og lignende.

Det er riktig at sykefraværet i kommunal sektor har økt i de siste ti årene. I samme periode har vi også tilrettelagt for at de arbeidstakerne som står i størst fare for å bli varig utstøtt fra arbeidslivet, kan fortsette.

Men dette øker sykefraværet på våre statistikker.

Barnehagene i Stavanger har i realiteten hatt et uendret (men høyt) sykefravær i perioden 2011-2017. Det økte sykefraværet i Stavanger kommune har derfor ikke kommet innen barnehagesektoren.

Fra 2016 til 2017 har 33 barnehager rapportert økt sykefravær. 21 har rapportert lavere eller uendret sykefravær. Det er også store variasjoner mellom de enkelte barnehagene. Hvis effektivisering skulle ført til økt sykefravær, burde dette kunne leses ut fra sykefraværstallene, noe som ikke er mulig.

Jobbrelatert sykefravær

Det er gjort en rekke studier på forhold ved arbeidet eller arbeidsplassen som kan forklare risikoen for økt sykefravær.

Det er funnet økt risiko for sykefravær ved arbeid der en må bøye nakke og hode mye, der en må løfte særlig tungt, og der en har liten kontroll over hvordan en kan utføre sitt eget arbeid (typisk samlebåndsarbeid). Det er også funnet økt risiko for sykefravær når arbeidsplassen er preget av mobbing, trakassering og lite sosial støtte.

Det er imidlertid også klart vist at det ikke er sammenheng mellom sykefravær og krav til arbeidet, eller hardt arbeid generelt.

En forskningsartikkel som kan finnes på hjemmesiden til Statens arbeidsmiljøinstitutt, oppsummerer disse funnene. Det finnes ikke noen forskningsrapporter som støtter påstanden at effektiv drift skaper sykefravær.

Jeg mener det er komplekse og sammensatte årsaker til sykefravær.

Skal vi sammen løse utfordringene med sykefravær, kan vi ikke basere oss på forenklede ensidige forklaringer på hvorfor sykefraværet er høyt, eller hvorfor det øker. Vi må være villige til å se på og akseptere ulike årsaker til sykefravær.

Effektivisering og økte krav i barnehagesektoren

Det medfører ikke riktighet at Stavanger kommune har kuttet i barnehagesektoren med 400 millioner kroner.

Stavanger kommune har samlet sett redusert kostnader over flere år for i underkant av 400 millioner kroner, men det har ikke skjedd gjennom reduserte budsjetter til barnehagesektoren.

Faktisk økte kommunens utgifter med over 10 prosent fra 2015 til 2017, enten en regner utgifter per barn mellom ett og fem år, eller utgifter per oppholdstime. Barnehagene i Stavanger har altså fått økt sine rammer de siste årene, når en tar hensyn til hvor mange barn som bor i kommunene og har plass i barnehagene.

Hvis påstanden om at økt sykefravær i barnehagene kommer som følge av effektivisering og stadig nye krav, burde det være mulig å underbygge dette med fakta. Imidlertid peker fakta på tre forhold: Sykefraværet har ikke økt siden 2011. Det har vært en økning i barnehagenes rammer ut over lønns- og prisvekst. Det er forskningsmessig belegg for å si at det ikke er en sammenheng mellom økte krav og sykefravær.

Med utgangspunkt i disse tre faktiske forhold står jeg ved mitt utsagn i NRK om at jeg tror det er en for enkel forklaring å si at økt sykefravær i barnehagene skyldes effektivisering.

Invitasjon

Jeg tar allikevel på alvor den opplevelsen Trine Mæsel gir uttrykk for, nemlig at barnehagesektoren har fått mange nye krav til innhold og kvalitet i løpet av de siste 20 årene. Jeg er helt enig med Trine Mæsel i at barnehagene i 2018 er noe helt annet enn en «oppbevaringsplass».

Jeg mener dette er knyttet til statlig og lokal politikk og store ambisjoner på barnehagenes vegne. Selv om jeg ikke er enig i påstanden om at økt effektivisering og økte krav har gitt økt sykefravær, kan jeg forstå at mange i sektoren opplever kravene som store i forhold til de ressursene de rår over.

Jeg inviterer herved Trine Mæsel til en samtale om vilkårene i barnehagesektoren, der vi kan utfordre hverandre og få økt gjensidig forståelse for utfordringsbildet. 

Innlegget ble opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblads papirutgave.