I reportasjen, som ble vist i Dagsrevyen 21. juni, er det fokus på at sykefraværet har økt blant ansatte i barnehager, sykehjem og andre kommunale arbeidsplasser. I de ti største bykommunene i Norge er det 9.000 som er syke og borte fra jobb hver dag.
Men mens barnehageansatte i reportasjen peker på effektivisering som en av de viktigste årsakene, mener rådmannen i Stavanger at det tvert imot handler om holdninger og kultur blant de ansatte.
Se hele innslaget her.
Trine Mæsel er pedagogisk leder i en kommunal barnehage i Stavanger, og aktiv i både barnehage- og foreldreopprøret. I et innlegg i Stavanger Aftenblad svarer hun rådmannen.
Her er innlegget:
Uttalelsene fra rådmannen i Stavanger på Dagsrevyen om «holdninger og kultur i arbeidslivet» i samband med høyt sykefravær, har fått det til å koke over hos meg og flere kollegaer og foreldre i barnehagene.
Debatten om bemanning og kvalitet i barnehagene er høyst aktuell i disse dager. Det manes til opprør mot det som har vært en «taus kultur» blant barnehageansatte, der lav bemanning og økte krav går ut over kvaliteten.
Ifølge undersøkelser gjort av Utdanningsforbundet, er det full bemanning bare 2–4 timer daglig. Det betyr for eksempel at dersom brannalarmen går klokken 15.40, er det bare én voksen alene til å evakuere en ofte fulltallig barnegruppe.
Gud hjelpe dersom alarmen er reell og barna ikke har lært å gå ennå!
Stortinget vedtok nylig en bemanningsnorm som opprettholder antall ansatte slik den er i dag. «Bemanningen er forsvarlig», sier Frp’s Roy Steffensen. Er det noen som fremdeles tror på det?
Endringer og nye oppgaver
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Effektivisering alene er ikke årsak til høyt sykefravær. Det er når arbeidsoppgavene og rammene blir for store, at det er med på å velte lasset. Endringene har ikke utløst hverken økte økonomiske eller menneskelige ressurser, snarere tvert imot.
Jeg nevner kort noen av endringene i barnehagesektoren de siste 20 årene:
- Små barnehager har blitt slått sammen med store, og antall virksomhetsledere er redusert.
- Større krav til HMS, økt krav til dokumentasjon, «skjemavelde».
- Høyere kvalitetskrav til barnehagene.
- 6-åringene har forsvunnet til skolen, tilbake er det yngre barn som krever mer oppfølging.
- Flere små barn inn i barnehagen fordi opptaksgrensen har skjøvet fra 1. september til 1. desember det året barnet fyller ett år.
- Barn har generelt lengre oppholdstid i barnehagen.
- Stillinger i barnehagen, som f.eks kjøkkenhjelp har falt bort, og arbeidet overføres til andre.
- Et mer flerkulturelt samfunn gir flere barn som trenger ekstra språkoppfølging.
- Store nedskjæringer og kutt over hele sektoren. Bare i Stavanger kommune ble det kuttet 400 millioner kroner i 2017.
- Mindre tid til kompetanseheving, lite muligheter til å sette inn vikarer ved kursing.
Det som virker − og kontrasten
Stavanger kommune har nettopp hatt et pilotprosjekt i Sandvikveien barnehage i Hillevåg, med høyere bemanning - med tre voksne på sju barn under tre år og tre voksne på 14 barn over tre år.
Ifølge virksomhetsleder Monica Kapstad Ranck har sykefraværet gått ned, og det er (per 15.6.18) ikke blitt brukt vikar siden januar.
Resultatene taler for seg. Med på lasset får barna stabilt personale, de ansatte får økt trivsel og mindre belastning. Tenk hvor fantastisk det ville være om politikerne i Stavanger gikk sammen for å heve kvaliteten, for å være en foregangskommune!
Mye forskning viser at å satse på barnehager er både økonomisk lønnsomt og samfunnsnyttig.
Da jeg skrev denne artikkelen, ble jeg kontaktet av to styrere med virke i Stavanger kommune. De forteller om en hverdag med enormt mye press, omstillinger, fravær, og at de selv kommer i en skvis fordi de er både «arbeidsgivere» og -takere. De forholder seg til trange budsjetter og har skrevet under på lederavtaler der de forplikter seg å til holde dem. Samtidig ser de personalet slite seg ut, psykisk og fysisk. Styrerne går ofte inn som vikarer på avdelinger og får ikke gjort sin egentlige jobb. Styrerne tør ikke stå frem offentlig i frykt for represalier fra arbeidsgiver.
Men noe må gjøres, for nok er nok, mener de.
Begeret er fullt
Det er nok en god grunn til at taushetskulturen har fått leve i fred en stund. Nå er begeret fullt. Å gi kritikk handler om å ansvarliggjøre de som tar avgjørelsene. Når rammene blir trangere for hvert år som går, samtidig som kravene øker, går det på helsa løs. Folk blir syke, og slitasjen på de gjenværende ansatte er høyst reell.
Dette blir ikke tatt opp i medarbeiderundersøkelser eller foreldreundersøkelser, og dermed ikke fanget opp i systemet.
Høyt sykefravær skyldes ikke enkeltpersoners dårlige holdninger. Høyt sykefravær skyldes systemsvikt.
Høsten 2017 vedtok politikere i Stavanger kommune å legge ned 150 barnehageplasser på grunn av overkapasitet. Når min datter nå skal begynne i barnehagen i august året etter, kan jeg lese at det skal det utvides med sju småbarnsplasser - det vil si ti barn på gruppen i stedet for det opprinnelige ni − fordi kommunen har lagt ned for mange barnehageplasser. Dette er også tilfelle i andre barnehager i Stavanger.
Handler dette egentlig om økonomi for kommunen? Man kan bli fristet til å tenke at enkelte politikerne fremdeles har for lengst utdaterte holdninger som at «barnehagen er bare en barnehage, en oppholdsplass», og at antall barn ikke ses som hinder for god kvalitet. Med så mye forsking på størrelse på barnegrupper som foreligger i dag, burde enhver politiker ta inn over seg at mindre grupper gir best kvalitet.
Lav arbeidsmoral, rådmann?
Ifølge KS koster sykefravær samfunnet fem milliarder kroner i året. I Stavanger kommune er fraværet i omsorgssektoren på 9,7 prosent. Barnehagesektoren mener at lav bemanning, effektivisering, nedskjæringer og økte krav fører til høyt sykefravær.
Rådmannen i Stavanger, Per Kristian Vareide, har liten tro på at effektivisering er årsak til økt sykefravær, og at det til syvende og sist handler om «holdninger og kultur i arbeidslivet».
Jeg antar han mener «lav arbeidsmoral».
Uttalelsene fra rådmannen har fått det til å koke over hos meg og flere kolleger og foreldre. Dette innlegget kunne nok like gjerne vært skrevet for ansatte innen helsevesenet.
Høyt sykefravær skyldes ikke enkeltpersoners dårlige holdninger. Høyt sykefravær skyldes systemsvikt!
Det er skremmende at en representant for kommunen opptrer så arrogant, med så liten forståelse om og så liten tillit til en hel sektor, og stempler sykefravær med «holdninger».
Jeg vil invitere rådmannen og politikere til å tilbringe en hel dag i barnehagen. Så kan vi snakkes etterpå.
Jeg håper inderlig ikke rådmannens oppfatning er den generelle meningen til politikerne. I så fall forventer jeg at de rydder opp i egne holdninger.
