«Hvordan sette grenser og samtidig vise kjærlighet for barnet ditt?»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
  
  Du vet det like godt som meg, ikke sant? Men hvorfor høres det så lett ut og er så vanskelig i praksis?

«Sett grenser og vis kjærlighet for barnet ditt.»

Enkelte ganger opplever jeg foreldre som kan virke overrasket over hvor «lett» alt går i barnehagen. De kan si spørrende; «Hvordan får dere det til, og hva er triksene?»

Det er også mer etterspørsel enn noen gang etter relevant litteratur og gode konkrete svar på grensesetting. Jeg er ingen ekspert i grensesetting, men noen erfaringer som funker har jeg lært meg. Og det er nettopp det: Gjør du deg en god erfaring, hold på den og fortsett og fortsett. Om og om igjen.

Funker ikke det du holder på med, må du kanskje prøve å gå noen nye veier..?

Naturlig spørrende

Barn er født nysgjerrige og søker svar på hvordan verden funker og virkeligheten er satt sammen. De er naturlig spørrende og søker svar, gang på gang. Ikke vær redd for å snakke med barnet ditt om følelser og om hva som skjer i livene våre.

Barn trenger trygge rammer og noe fast å forholde seg til. Uten det blir ting uforutsigbart og kan med tiden bli kaotisk.

Barn trenger å få bekreftelse på at de selv er barn og at det er de voksne som bestemmer. Det er de voksne som må ta de største beslutningen og valgene. Sånn funker verden og sånn er det å vokse opp nå.

Ender med gråt

For eksempel: I butikken løper barnet rundt og vil ha det ene etter det andre. Gang på gang sier du nei, men barnet responderer med hyling. Og det foran alle i butikken.

En annen situasjon kan være at du skal hente barnet ditt i barnehagen og det nekter å kle på seg mer enn skoene. Ute viser gradestokken seks minusgrader. Du prøver gang på gang å få på de forbaska klærne og prøver å være så tålmodig som du bare kan. Situasjonen eskalerer og ender i gråt.

Du må til slutt tvinge på klærne og bærer barnet under armen ut av barnehagen.

Innvendig kjenner du tankene strømmer på. En hard klump av dårlig samvittighet blir til, for at den «hyggelige hentestunden» endte slik du absolutt ikke ønsket. I tillegg har dere vært borte fra hverandre i åtte timer og ved henting skjer det som ikke skulle skje.

En annen tanke som slår deg kan være: At de i barnehagen sikkert tenker at jeg er en dårlig mamma eller pappa. Og for ikke å snakke om de i butikken. For en ufordragelig unge.

Innerst inne vet jeg jo hva som er riktig, likevel klarer jeg ikke stå i det. Hvorfor?!

Råd for å sette grenser

Her er noen gode råd til å mestre grensesetting i hverdagen:

• Gjennomfør alltid det du forteller barnet skal skje. Vær konsekvent og vis barnet at du mener det du sier. La barnet få to sjanser. Nytter ikke det, fortell barnet at du må hjelpe det med å gjennomføre det som har blitt bestemt. Prøv også å vise empati ved å bekrefte barnets ønske, men vær samtidig tydelig på at i dette tilfellet må det du har bestemt skje. Her kan du også fortelle kort grunnen til at det må skje.
• Hvis barnet begynner å gråte, så la det få lov til å vise følelser og stå i det. Dette vil skje gang på gang. Prøv å beskriv følelsene du ser barnet strever med og bekreft dem. Tro meg, dette skjer i barnehagen også. Vi voksne setter tydelige grenser og barnet reagerer med sinne, fortvilelse og gråt. Men, etter hvert har de lært seg hvilke grenser vi voksne er nødt til å sette. Tenk på: Hva det verste som kan skje om du setter en grense? Barnet kan begynne å gråte, men vil aldri hate deg. Kanskje heller elske deg.
• Ikke gi barnet valg når noe er bestemt. Selvfølgelig kan barnet for eksempel få ta valg som hvilke farger det skal ha på klærne. Men i stedet for å si «vil du ta på deg jakken?» kan det være en ide å si «kom, nå skal vi ta på jakken, få se hvor flink du er.»
• Ros er alltid oppmuntrende og gir motivasjon.

Robuste barn

Jeg tror at alle barn til slutt vil takke deg for at du satte tydelige grenser. For at du skapte trygge rammer.

Jeg har også troa på at barn som får tydelige grenser og ubetinget kjærlighet mestrer det å være menneske på en mer «robust» måte.

Og til slutt, gi barnet nærhet og fortell dem hvor mye de betyr for deg som foreldre. Det trenger vi alle å høre.

Og ikke glem, om du prøver så godt du kan, så vær fornøyd med det.