La oss dele kunnskap!

Da jeg skulle ha min første praksisperiode, var jeg spent på hvordan jeg kunne bruke min teoretiske kunnskap i barnehagehverdagen.

Jeg var heldig og fikk en god praksislærer som gav gode forklaringer på hvordan de pedagogiske valgene hun tok i hverdagen var bygget rundt kunnskap og erfaringer hun hadde opparbeidet seg gjennom arbeid i barnehagen. Hun var engasjert og motiverte meg fra første stund til å stille spørsmål og reflektere rundt egne og andres handlinger. Hun skapte en arena der jeg følte meg trygg på at ingen spørsmål var dumme, og der jeg fikk kjenne på at det ikke var så farlig om ting ikke gikk som planlagt.

Når praksisperioden etter hvert nærmet seg slutten tenkte jeg for meg selv: «Når jeg er ferdig utdannet, er det slik som henne jeg vil være».

Viste meg viktigheten av å dele kunnskap

Det har nå gått nesten tre år siden min første praksisperiode. Min første praksislærer var den som viste meg viktigheten av å dele kunnskap og erfaringer med hverandre.

Hennes motivasjon og engasjement gav meg tryggheten til å fortsette å stille spørsmål. Det ga meg også trygghet til å dele egen kunnskap og egne erfaringer i videre praksisperioder.

Store variasjoner

Etter første praksisperiode bestemte jeg meg for å observere hvor mye ansatte i barnehagene delte av sin kunnskap med hverandre. Jeg forhørte meg også med medstudenter om hvordan kunnskap ble formidlet i deres praksisbarnehager. Gjennom egne og andres erfaringer har jeg sett at det er store variasjoner i hvordan kunnskap og erfaringer blir delt i hverdagen.

Noen barnehager er veldig gode på å skape en kultur der deling av kunnskap er en del av hverdagen. Jeg har observert at de ansatte er gode på å snakke sammen og forklare bakgrunnen for de pedagogiske valgene de tar.

På den andre siden har jeg også erfart barnehager der man kanskje ikke er flinke nok til å stoppe opp og dele, stille spørsmål og reflektere i fellesskap.

Hva og hvorfor

Jeg tror ikke at kunnskapsdelingen nødvendigvis blir nedprioritert eller sett på som mindre viktig. Det jeg tror det koker ned til, er at andre ting i barnehagehverdagen som samspill med barna, planlegging, møter, dokumentasjon, pedagogiske opplegg og måltider tar opp store deler av dagen. På bakgrunn av dette forstår jeg at det kan bli lett for at man fokuserer mer på å dele hva som skal gjennomføres, uten å formidle hvorfor det gjøres.

På den andre siden har jeg erfart at kollektiv kunnskapsdeling kan være med på å øke kompetansen til de ansatte. Derfor mener jeg at vi må bruke tid på å reflektere over hvordan og hvor mye vi deler av den kunnskapen og de erfaringene vi har, med andre.

Siden barnehagen skal være en lærende organisasjon må vi sørge for at vi som ansatte reflekterer, alene og i fellesskap, rundt faglige problemstillinger, holder oss oppdatert og at vi er gode rollemodeller. Alle vi som arbeider i barnehage har et ansvar for å bidra til at målene og kravene fra rammeplanen blir oppfylt. For at vi skal kunne klare dette må det skapes et arbeidsmiljø der vi fremhever den enkeltes erfaring og kunnskap.

Som pedagoger mener jeg at dette er vårt ansvar. Vi må være åpne for å lytte og vi må møte andres tanker og meninger på en anerkjennende måte.

Må lytte til hverandre

Jeg tror at en god måte å videreutvikle egen kunnskap på, er nettopp gjennom å lytte til andre. Som mennesker har vi ulike kvaliteter og ulike ting vi er «best» på. Det å lytte til andres tanker, erfaringer og refleksjoner kan være med på å skape et nytt eller annerledes bilde rundt ting man allerede har kunnskap om.

Kunnskapsdeling er i mine øyne en av de viktigste faktorene for å styre barnehagen i retningen som lærende organisasjon.

Etter første praksisperiode stod jeg som nevnt igjen med en tanke om at jeg ønsket å utvikle meg til å bli slik som min første praksislærer. Nå, tre år senere ser jeg at målet ikke bør være å bli akkurat som andre, men at alle vi som arbeider i barnehage skal utvikle oss selv i samarbeid med andre.

Denne utviklingen kan skje gjennom at vi inspirerer hverandre, og at vi deler vår kunnskap gjennom samtaler og gode refleksjoner i fellesskap. På denne måten vil vi i fellesskap få økt kompetanse som skaper en god hverdag for barn og voksne i barnehagen.