Leserbrev fra en ungarsk barnehagelærerstudent i Norge

La meg fortelle deg en historie. En historie som utspilte seg her i Norge.

Jeg kom til Norge med frykt, spesielt en frykt for høyder. Jeg bestemte meg for å jobbe med min egen selvtillit ved å gå turer i fjellet.

Det er aldri lett å ta de første stegene. Særlig ikke hvis de første stegene er trappetrinn. Jeg spurte meg selv flere ganger på veien: Hvordan skal jeg klare dette? På hvilken måte hjelper dette meg og min selvtillit?

Jeg fant motivasjon og plutselig sto jeg der, på toppen av Ulriken.

Underveis var jeg usikker på om jeg ville klare det. Men det ble som en konkurranse. En konkurranse mot meg selv, og ingen andre.

Da jeg sto på toppen av Ulriken fikk jeg en tanke: Skal vi fokusere på kompetanse, konkurranse eller selvtillit i barnehagen? Hvordan jobber vi med kompetanse? Hvordan jobber vi for å bygge selvtillit?

Målene er ulike. Hver person har sine unike mål i livet. Så, er det mulig å balansere stegene i utdanningen ved å si ja til begge, eller alle tre?

Fokus på sosiale ferdigheter

I Norge har jeg erfart at man i barnehagen fokuserer på å bygge sosiale ferdigheter.

I barnehagelærerutdanningen min gjøres det ulike evalueringer etter hver oppgave og eksamen, med mål om å gi tilbakemeldinger for at studentene skal utvikle seg. Tilbakemeldinger blir brukt som utviklingsmetode. Det er også fokus på å ha evne til å tilpasse seg og vurdere nye pedagogiske metoder og å holde seg oppdatert.

Hvordan er dette til hjelp for barna?

Jeg har erfart at man i Norge kan være trygg på at valgene pedagogene tar er basert på kunnskap og erfaring om hva som både bidrar til å bygge kompetanse og selvtillit. Dette får meg til å føle meg trygg. Og hvis vi legger til de bevisste valgene pedagogene tar for å invitere barna til å delta i beslutninger, er det bare enda et skritt for å sikre at barna føler seg trygge til å ta enda noen nye steg i læringsprosessene.

Hvordan er utdanningen organisert i Ungarn?

Det ungarske utdanningssystemet er bygget på streng timing. Selv i barnehagene har jeg sett at de bruker timeplan som en viktig del av praksisen. Hvilke resultater får vi når det alltid er så kontrollerende?

Er det forstyrrende for barnas lek? Svaret er enkelt: Ja.

Lek og læring har en stor og viktig rolle i barnehagen. Klarer de å uttrykke seg om utfordringer hjemme?

Jeg føler vi må legge standardiseringen bak oss. Alle barn er forskjellige, og hvert barn er unikt. Noen er gode i estetiske aktiviteter, mens noen er gode på matematikk og telling.

Kanskje stoler vi ikke på barna? Kanskje problemet er kommunikasjon? Noen ganger er vi redde for å feile.