Overgangsprosesser i oppvekstløpet er sårbare perioder og kan støtte eller svekke barnets utvikling, selvbilde og livskompetanse. Opplevelse av sammenheng er viktig for at barn og unge skal mestre overgangene og komme styrket gjennom. Overgangsobjekt er et symbol som vekker positive følelser, og slik kan trygge barnet i utsatte perioder. Kulturarven med musikk, dans og bevegelse er ofte den aller første formen for kunstneriske uttrykk vi møter, og kjenner glede over som små barn. Folkemusikken har sitt utspring i de nøre møtene mellom de som spiller eller synger, og den som lytter. I dette utviklingsprosjektet vil vi forsøke å utnytte potensialet i kulturarven som overgangsobjekt.
Kulturell bru
Slik beskrives bakgrunnen for prosjektet «Frode Laks - Ei kulturell bru mellom barnehage og skule» i Sunnfjord kommune. Barnehage.no har tidligere skrevet om pilotprosjektet Kulturskole 3.0, i regi av KS og Norsk kulturskoleråd, som dette prosjektet er en del av. Sunnfjord kommune valgte å fokusere på overgangen fra barnehage til skole, og satsingen er omtalt i Firda.
– Barnehagene var ikke med da vi startet prosjektet. Et av målene var å skape gode tverrsektorielle tilbud i kommunen, men da vi var et godt stykke ut i arbeidet innså vi at dette ikke var et samskapningsprosjekt. Da tok vi noen gode skritt tilbake, og dannet en arbeidsgruppe med to representanter fra barnehage, to fra SFO og to fra skolen. Da skjøt det fart. Prosjektet hadde ikke blitt det samme om vi ikke hadde inkludert de som jobber med barna. Det handler også om at materialet blir brukt og ikke havner i ei skuff, at barnehagene får et eierskap til det.
Det forteller kulturskolerektor og prosjektleder Trude Skarvatun. Hun har ledet arbeidet sammen med Andreas Fonn Macsik, rådgiver for fagutvikling i Sunnfjord kommune og hans kollega Turi Bruland.
Før sommerferien fikk alle barnehagene ei veske med kosedyret Frode Laks, sju laminerte kort med et overgangsobjekt på hver, bøkene «Pølsetjuven» og «Barnas store eventyrbok» samt et introduksjonshefte. Når barna begynner på skolen til høsten, møter de igjen både Frode Laks og sanger, regler og historier knyttet til objektene.
Overgangsobjektene skal bidra til å bygge en trygg sammenheng og ei bru for barna mellom skole og barnehage. Det hele er knyttet sammen av en figur som kan snakke flytende: Frode Laks, står det blant annet på hjemmesida til prosjektet. Frode Laks har også sin egen hjemmeside.
– Materialet skal være enkelt å jobbe med. Samtidig skal vi jobbe videre med prosjektet, og holde det varmt med å blant annet dra innom planleggingsdager og kanskje kurse pedagogene på hvordan de kan bruke materialet, sier Skarvatun.
Møter kjente
Målet med prosjektet er at uansett hvor du kommer fra i kommunen, og hvilken skole du starter på, så skal du møte en du kjenner fra før.
Om Kulturskole 3.0
- 16 kommuner er med i pilotprosjektet «Kulturskole 3.0 – Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune», som KS og Norsk kulturskoleråd står bak.
- Målet med piloten er å bidra til at kommunen og kulturskolen etablerer tankesett og arbeidsformer som kan styrke kulturskolens rolle og funksjon i fremtidens kommune.
- Deltakelse i prosjektet skal bidra til å se nye muligheter i kulturskolens og kommunens kontinuerlige utviklingsarbeid. Satsingen skal styrke kommunen, kulturskoleeiers og -ledernes kompetanse og kapasitet til å drive utviklingsarbeid lokalt, på tvers av fag og sektorer.
(Kilde: Norsk kulturskoleråd)
Sanger, regler og bøker som brukes er inspirert av kommunen og på nynorsk. Materialet er laget med lokale kulturuttrykk og nynorsk litteratur. Det inkluderer blant annet en telleregle fra Sandane og en sang fra Gaular.
– Det er givende å være med på å utvikle noe som kan gjøre det litt lettere for barna som skal starte i skolen og så er det utrolig kjekt å se den kompetansen som kulturskulen sitter med, og få brukt den i andre sektorer. Det er verdifullt, og kvaliteten på det vi har fått til har blitt veldig bra. De som arbeider med prosjektet er engasjerte folk, sier Andreas Fonn Macsik til Firda.
Skarvatun mener en av prosjektets store styrker ligger i at samtlige barn i hele den nye storkommunen Sunnfjord møter det samme og har med det noe felles.
– Vi er litt inspirert av Stavanger, som har gjort noe tilsvarende. Men de har ikke tatt utgangspunkt lokalt på samme måte som vi har gjort, forteller kulturskolerektoren.
Lokale ressurser
Sentralt i prosjektet er distriktsmusikerne og kulturskolelærerne Ole Nilssen og Ingrid Schei Stuhaug, og Janne Kari Støylen fra Svidal skriveri - eit distriktskontor for litteraturformidling.
– Barnehagene var veldig opptatt av språkutvikling og bøker, mens vi i kulturskolen fort ville havna på musikk, sang og dans. Janne Kari Støylen er nynorskformidler og skriver mye om barnebøker, og det er hun som har skrevet tekstene til Frode Laks, forteller Skarvatun.
Det er ikke tilfeldig at tekstene og materialet er på nynorsk. Støylen var sentral i prosjektet Kulturbarn Sunnfjord, med fokus på språk og litteratur, sang og dans, kunst og kreativitet.
– Det var et prosjekt som fikk mye oppmerksomhet nasjonalt. I den forbindelse har hun blant annet utviklet noen veldig fine kurspakker for barnehager, som ble tatt veldig godt imot.
Prosjektlederen forteller at Frode Laks slett ikke er ferdig utviklet. Etter hvert er tanken å knytte Frode Laks opp mot den lokale skolesekken, og bruke distriktsmusikerne i formidlingen av lokal folkedans og folkesang.
– VI skal ut og gjøre intervjuer utover høsten, og få noen svar på hvordan det fungerer i praksis.
Ny storkommune
Sunnfjord ligger i Vestland fylke, og ble opprettet 1. januar 2020 ved at kommunene Førde, Jølster, Gaular og Naustdal ble slått sammen. Ifølge Barnehagefakta er det 29 barnehager i kommunen.
Som ny stor kommune har Sunnfjord mange barnehager og skoler med ulike kulturer og innhold. Barna går heller ikke nødvendigvis i den barnehagen som sokner til skolen deres. Med kulturarven som plattform kan vi utvikle felles identitet, forståelse og praksis knyttet til overganger i oppvekstløpet. Når ansatte i skole og barnehage bruker felles kulturelle verktøy for å støtte barnas mestring av overganger, vil barna erfare sammenheng uavhengig av hvilken base de kommer fra og går til, står det om prosjektet.
– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått så langt?
– Vi er jo helt i startfasen, men tilbakemeldingene fra de som har fått prosjektet presentert har vært veldig gode. Blant annet enhetslederne og politikerne i kommunen har kommet med mange gode tilbakemeldinger, sier Skarvatun, og legger til:
– I arbeidet har vi vært rundt og intervjuet barnehagene som har hatt gode opplegg for overganger, og stjålet med oss de beste. Etter hvert som vi får flere erfaringer, vil vi også se om det er noe som kan videreutvikles eller endres.
