– Dersom barn ikke opplever at deres bakgrunn blir anerkjent, kan konsekvensen være utenforskap og ensomhetsfølelse

– Man må forberede seg på å møte barn og foreldre som er traumatiserte, som har mistet alt og som har kommet til et nytt land.

Det sier barnehagelærer Fredrikke Rørholt Lous, som har skrevet bacheloroppgave om europeiske innvandrerbarn i norske barnehager, og hvilken betydning barnehagepersonalets refleksjoner rundt kulturelt mangfold kan ha i møte med dem.

– Hva blir viktig når man skal ta imot barna?

– Det første vi må reflektere over er hvordan vi i barnehagen kan skape trygge rammer for barn og foreldre, sier Rørholt Lous.

Mange barnehager har tatt imot flyktninger før. Denne gangen er det fra et land som ikke er så langt unna, påpeker hun.

– Derfor kan det også være viktig å ta en refleksjonsrunde i personalgruppen på hvordan våre egne holdninger er til denne krisen. Flere kan ha kjent på utrygghet med tanke på at det lenge var usikkert om vi i Norge ville bli berørt. Foreldre har for eksempel måttet skrive under på om barna deres kan få jod-tabletter ved en eventuell atomhendelse.

– I tillegg mener jeg det er viktig å ta en runde på hvilke holdninger personalet har til begrepet mangfold i møte med ukrainske barn og foreldre. Men først av alt må barna og foreldrene som kommer inn i barnehagen møtes med trygghet og omsorg, sier Rørholt Lous.

Mangfold som ressurs

Da hun i fjor skulle skrive bacheloroppgave, ønsket Rørholt Lous å se nærmere på hvilken betydning barnehagepersonalets refleksjoner rundt kulturelt mangfold kan ha i møte med europeiske innvandrerbarn.

«Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger» står det i rammeplanen.

For at barnehagen skal kunne bruke mangfold som en ressurs i arbeidet, må man være bevisst på hvilke holdninger og syn på mangfold som er rådende blant personalet, påpeker Rørholt Lous.

Hun forteller at hun selv har sett konsekvensene av at en personalgruppe ikke regnet barn med bakgrunn fra øst-europeiske land som en del av det kulturelle mangfoldet i barnehagen.

– Mangelen på refleksjon rundt personalets holdninger til mangfold, resulterte i at disse barna ikke fikk samme tilbud om språkopplæring i barnehagen som barn fra land utenfor Europa og Vesten. Dette til tross for at barna hadde bodd omtrent like lenge i Norge og var på samme nivå språklig sett, sier Rørholt Lous.

Anerkjent for den man er

I norske medier knyttes begrepet innvandrer ofte til personer som kommer fra land utenfor Europa, ifølge barnehagelæreren.

– Til tross for dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå at de tre største innvandrergruppene i Norge er fra Polen, Litauen og Sverige. Dermed er det viktig at personalet i barnehagen er bevisst på hvordan deres holdninger rundt kulturelt mangfold danner grunnlag også for hvordan barn fra andre europeiske land blir møtt i barnehagen, sier hun.

Rørholt Lous peker på at barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er.

– Da jeg arbeidet med bacheloroppgaven leste jeg en fagartikkel skrevet av en forsker som hadde intervjuet ni polske barn om hvordan de hadde det i barnehagen i Norge. Noen av barna fortalte at de ikke opplevde at alle sider ved dem ble anerkjent i barnehagen, at det som var særegent ved deres kultur ikke ble lagt merke til. Det gjorde inntrykk på meg, sier hun.

– Holdninger etableres tidlig

Rammeplanen legger vekt på at barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold. Selv om en del europeiske lands kulturer kan ligge tettere opptil vår egen, er det viktig at også barn med bakgrunn fra disse landene opplever at deres kultur blir anerkjent i barnehagen, mener Rørholt Lous.

– Hva kan bli konsekvensene dersom barn ikke føler at alle sider ved deres identitet blir anerkjent?

– Dersom barn ikke føler at deres bakgrunn og deres kultur blir anerkjent i barnehagen, tror jeg konsekvensen kan være utenforskap og ensomhetsfølelse. Og ikke minst tror jeg det kan føre til mobbing på grunn av manglende forståelse fra voksne og andre barn om at selv om man har en annen bakgrunn, så kan man sitte på ressurser og kunnskaper som er viktige for andre barn og voksne.

– Jeg tror at hvis vi voksne er gode på å få frem særtrekkene til barna på en god måte og anvende dem som ressurser, så vil også andre barn se på annerledeshet som en ressurs. Vi vet jo at det barn lærer i ung alder i stor grad vil påvirke deres holdninger senere i livet, sier pedagogen.

– Ikke bevisst

I forbindelse med bacheloroppgaven intervjuet Rørholt Lous to barnehagelærere om deres tanker og refleksjoner rundt arbeid med mangfold. Pedagogene jobbet i samme barnehage, men på ulike avdelinger.

– De la vekt på at mangfold ofte brukes om kulturer og etnisitet, men at det også handler om mer enn dette. Den ene intervjupersonen utdypet sin forståelse ved å komme med eksempler fra egen praksis, der vedkommende var bevisst på at barna kom fra ulike hjem med ulike familiesammensettinger, kulturer, religioner, livssyn, verdier og økonomi.

– Begge pedagogene var veldig bevisste på at mangfold er et vidt begrep, men når vi kom inn på praksis så jeg at denne ikke nødvendigvis gjenspeilte helt deres forståelse av begrepet, og at man ikke var helt bevisst på hvordan man møtte barn som kom fra andre europeiske land. Selv om man hadde en bred forståelse av mangfold, fokuserte man ofte på alle likhetene, men anerkjente sjeldent særtrekkene ved barnas kultur. Da risikerer man at barna oppfatter det som at den delen av dem som er lik norsk kultur er verdsatt, men ikke den delen av deres identitet som er ulik, sier Rørholt Lous.

Oppmerksom på barnas reaksjon

Siden personalet har makt over innholdet i barnehagens pedagogiske arbeid, har de også makt over hvilke sider ved barna som anerkjennes i barnehagen. Refleksjoner rundt mangfold innad i personalgruppa er dermed avgjørende for om alle sider ved barna blir anerkjent av personalet og slik synliggjøres gjennom det pedagogiske arbeidet, mener Rørholt Lous.

– Samtidig er det viktig at personalet ikke bare antar hvordan ulike kulturer skal møtes i barnehagen, for det kan være en ordentlig fallgruve.

Barnehagelæreren mener det er viktig å ha god dialog med foreldrene helt fra starten av, slik at man kan kombinere deres ønsker med føringene i rammeplanen.

– En annen ting som er viktig å være oppmerksom på, er barnas reaksjoner når en del av deres kultur blir gjenspeilet i barnehagen. Vi må være følsomme nok til å oppfatte om gjenspeilingen av ulike elementer i en kultur oppleves som positivt eller negativt for barnet. Noen barn vil elske det, og vil forklare for de andre barna, mens andre barn kanskje ikke ønsker å fokusere på ulike deler av sin kultur, og kan bli stille eller trekke seg tilbake.

– Derfor er det så viktig å gjøre individuelle vurderinger, for man skal ikke trosse barns ønske om å passe inn kun fordi man som pedagogisk leder tenker at vi er veldig inkluderende når vi trekker inn andre kulturer, sier Rørholt Lous.

Synliggjøring av kulturelt mangfold i barnehagen bør handle om personalets praksis, og ikke om barn som representanter for ulike kulturer, understreker barnehagelæreren.

– Barnehagen må kunne vise til aktiviteter og innhold i hverdagen som ivaretar mangfoldige kulturelle uttrykk, sier hun.

Kontinuerlig arbeid

Til tross for at mangfold gjentas mange ganger i rammeplanen blir ikke begrepet definert. Nettopp derfor er det så viktig at personalet selv reflekterer over hva som inngår i begrepet, mener Rørholt Lous.

– Hva er egentlig mangfold? Og hvilket kulturelt mangfold har vi i barnehagen vår? Dette er spørsmål jeg mener man burde stille seg. Deretter bør man koble det opp mot egen praksis og se på hvordan man jobber med å synliggjøre og verdsette mangfold i dag: Hvordan bruker vi mangfold som en ressurs? Hvis man ikke reflekterer over dette kan man ende opp med at noen barn ikke får det tilbudet de har krav på.

– Dette er et kontinuerlig arbeid. Man blir aldri ferdig med å jobbe med mangfold eller med å reflektere, for det kommer stadig nye barn og ansatte inn i barnehagen, sier Rørholt Lous.