– Viktig med engasjement, men også riktig faktagrunnlag

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg er selv utdannet musiker og har stor respekt og forståelse for hvor krevende situasjonen er for kunstnere som resultat av en pandemi som har vart i snart to år. Sonia Loinsworth er i sin fulle rett til å være kritisk til kulturpolitiske prioriteringer og til å være frustrert over ulikhetene mellom offentlig ansatte og frilansere. Jeg leser innlegget hennes som et uttrykk for den svært krevende situasjonen som mange kunstnere og kulturarbeidere står i. Samtidig er det viktig for meg å få fram litt faktainformasjon– som jeg håper kan bidra til et mer nyansert ordskifte.

For det første er det rett og slett feil når Loinsworth skriver at «Totalbudsjettet i DKS (Den kulturelle skolesekken) for 2019 var på 285 millioner kroner. Kulturtanken koster 70 millioner, og spiser altså 25 prosent av totalbudsjettet i ren administrativ forvaltning. De resterende 75 prosentene går så ut til fylkene, der produsentene selvfølgelig skal ha lønn for å formidle barnekultur til skoler og noen få barnehager.»

FØLG DEBATTEN:

– Statlige midler som skulle gått til kulturopplevelser for barn forsvinner i millionlønninger i Kulturtanken

Den kulturelle skolesekken finansieres av spillemidler etter overskudd fra Norsk Tipping. Midlene fordeles av Kulturtanken til fylkeskommune (og noen kommuner) etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til geografi, demografi og infrastruktur. Spillemidlene i 2019 var på 285 millioner og ble overført i sin helhet fra Kulturtanken til fylkeskommuner og kommuner til aktiviteter i DKS.

Kulturtanken er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge, som ivaretar det nasjonale ansvaret for DKS. Kulturtankens driftsbudsjett bevilges over en egen post på statsbudsjettet og belaster ikke spillemidlene til DKS.

Når det er sagt, så er det også slik at størrelsen på byråkratiet skal og bør alltid være gjenstand for åpen diskusjon. Det er viktig at offentlige midler i størst mulig grad går til den aktiviteten og det formålet som er den politiske intensjonen. I denne saken er formålet formidling av kunst og kultur av ypperste kvalitet til barn og unge. Nettopp derfor var det en viktig ambisjon for omleggingen av Den kulturelle skolesekken (DKS) i 2016; å bygge ned det statlige byråkratiet i ordningen og flytte pengene til kjerneaktiviteten. I tillegg ønsket politikerne å gi et større ansvar og flere oppgaver til fylkeskommunene og kommunene. 52 ansatte i Rikskonsertene og DKS-sekretariatet har blitt til 40 i Kulturtanken. 131 millioner kroner i budsjett for Rikskonsertene i 2016 er redusert til 65 millioner kroner for Kulturtanken i 2022. Pengene ble overført til DKS-midlene som fordeles til fylkeskommuner og kommuner og som går til DKS-aktivitet over hele landet.

Nå setter Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i gang med en gjennomgang av DKS-ordningen og en evaluering av Kulturtanken. Det er bra, og da er det viktig at alle konsekvenser av omleggingen blir belyst og vurdert, herunder hvilke oppgaver som bør ivaretas på nasjonalt nivå og hvilken størrelse den statlige enheten trenger å være for å nå den uttalte politiske ambisjonen fra Hurdalsplattformen om å styrke DKS. Det er imidlertid viktig i denne sammenheng å være klar over at Kulturtanken ivaretar flere oppgaver enn det som er direkte knyttet til DKS.

Når det gjelder tallene for lønnsutgifter per årsverk som Loinsworth refererer til fra Kulturtankens årsrapport, så inkluderer disse både lønn og sosiale kostnader. Sosiale kostnader inkluderer alle utgifter som arbeidsgiver har knyttet til en ansatt og vil normalt utgjøre 30-40 prosent mer enn den faktiske lønnen den ansatte mottar. Ansatte i Kulturtanken har en avlønning på nivå med ansatte i andre statlige virksomheter.

Det er selvsagt helt legitimt å være uenig i politiske prioriteringer og beslutninger, og det er viktig at alle som mener noe om disse tingene bruker anledningen til å fremme sitt syn overfor beslutningstakerne slik at de får et godt grunnlag for sine vurderinger - akkurat som Loinsworth har gjort med sitt innlegg. Jeg håper likevel at engasjementet blir basert på riktig faktagrunnlag, slik at det bidrar til en opplyst og faktabasert debatt.