Fredag presenterte hun regjeringens forslag til nye regler for private barnehager.
– Beslutningene om barnehagene tas i styrerommene og ikke i kommunestyrene. Dette kan ikke fortsette. Nå må vi ta tilbake kontrollen, var noe av det hun sa under pressekonferansen.
Brenna snakket også om at norsk barnehagepolitikk egentlig er en suksesshistorie etter barnehageforliket i 2003, og poengterte at 9 av 10 barn i dag går i barnehage, hvilket fører mye godt med seg.
Statsråden takket private aktører som har vært med på å gjøre dette mulig, og la til at regjeringen fortsatt ønsker at private aktører skal drive barnehager i Norge.
– Det skal være mulig å drive forsvarlig, og det skal være mulig å drive privat virksomhet. Men: Store overskudd for de store aktørene, og underskudd for de små, er i ferd med å forandre suksesshistorien om norske barnehager, sa Brenna.
Så ramset hun opp det regjeringen derfor nå ønsker å gjøre:
-
Lovfeste at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.
Lovfeste et forbud mot å drive eller eie annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift i det samme rettssubjektet som barnehagen.
Lovfeste at barnehagene som er omfattet av forbudet mot annen virksomhet, kan drive eller eie tilleggsvirksomhet som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og utgjør en mindre del av den totale virksomheten, samt å lovfeste en forskriftshjemmel slik at departementet kan regulere hvilken annen virksomhet det skal være tillatt å drive og krav til regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon.
Lovfeste at kravet om eget rettssubjekt og forbudet mot annen virksomhet ikke skal gjelde for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage.
Lovfeste et krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet, med mindre særlige hensyn tilsier at de er på ulike steder. Kravet om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet omfatter ikke familiebarnehager og barnehager som er unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt.
Lovfeste et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Forbudet omfatter ikke kortsiktig gjeld i forbindelse med den daglige driften.
Lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer og en forskriftshjemmel slik at departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som organisatoriske endringer og om hvordan meldeplikten skal gjennomføres.
Her er lovforslaget i sin helhet.
Jobber med nytt finansieringssystem
På pressekonferansen varslet Brenna avslutningsvis at flere grep kan være på vei.
– Vi vil blant annet vurdere hvordan vi kan gi lokalt folkevalgte muligheten til å styre hele barnehagesektoren i kommunen, inkludert opptak og dimensjonering. Vi jobber også med et nytt finansieringssystem for private barnehager, som blant annet vil bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud over hele landet, med mindre forskjeller og mer mangfold. Jeg ser fram til å legge fram disse forslagene for Stortinget og diskutere videre med dem.
– Til sammen mener jeg dette er det sterkeste forsvaret for alle barns rett til utdanning og like muligheter siden årtusenskiftet.
Vil ikke kompensere kostnadene
Kravet om selvstendig rettssubjekt innebærer at hver private barnehage må være et eget selskap som leverer fullstendig regnskap, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
I en høring gjennomført i 2019 støttet flertallet av høringsinstansene en slik løsning. Også Velferdstjenesteutvalget, og et flertall i Storberget-utvalget, mener det vil være riktig å innføre krav om selvstendig rettssubjekt i barnehagesektoren, står det videre.
Ifølge regjeringen er innføringen av kravet beregnet til å koste om lag 61 millioner i engangskostnad og 103 millioner i årlige kostnader. Regjeringen vil ikke kompensere kostnadene.
– Da forslaget om selvstendig rettssubjekt var ute på høring uttrykte motstandere av forslaget at et slikt krav vil medføre økte administrative kostnader, og dermed ta penger bort fra barna. Hva tenker du om det?
– Å registrere den enkelte barnehage som selvstendig rettssubjekt koster ikke veldig mye penger. At man også må levere et fullstendig regnskap, skulle egentlig bare mangle. Jeg tenker at det er et helt rimelig krav fra statens side å stille til våre barnehager. I de store selskapene som eier mange barnehager er det også veldig høy lønnsomhet, så de har råd til dette, sier kunnskapsministeren til barnehage.no.
Vil skjerme de minste
Regjeringen vil i første om gang skjerme de minste barnehagene. Det betyr at barnehageeiere som eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage ikke trenger å opprette egne selskaper i denne omgang.
Brenna opplyser at regjeringen i løpet av 2022 skal gjennomgå hele finansieringssystemet for de private barnehagene, og at de da vil vurdere om de skal innføre kravet om selvstendig rettssubjekt også for de minste barnehagene.
– Vil det følge med midler til å dekke økte administrative kostnader hvis dette blir tilfellet?
– For en liten barnehage med lav driftsmargin kan noen tusen kroner for å registrere seg som selvstendig rettssubjekt samt kravet om å legge frem enda mer detaljerte regnskap, være en kostnad som kanskje blir for stor. I dag er det et administrasjonspåslag i finansieringssystemet for private barnehager, og jeg tenker at dette er en naturlig del av det vi skal se på når vi jobber videre med finansieringssystemet, sier Brenna.
– Bedre innsyn
– Forrige regjering hadde et forslag om regnskapsmessig skille mellom barnehager ute på høring, som et alternativ til selvstendig rettssubjekt. Vurderte dere dette alternativet?
– Vi vurderte dette forslaget veldig nøye. Jeg mener at selvstendig rettssubjekt gir enda bedre innsyn i den enkelte barnehages økonomi. Det gir også en enda tydeligere mulighet for å føre økonomisk tilsyn, som igjen fører til at vi som bevilgende myndighet får en bedre oversikt over pengestrømmene, sier Brenna.
– Jeg har vært opptatt av å legge frem regler i dag som gjør at vi kan være sikre på at de pengene vi bevilger til barnehage, går til barnehage. Da mener jeg at selvstendig rettssubjekt er det riktige grepet å ta, legger hun til.
– Vil en konsekvens av disse lovforslagene være at man reduserer kjedenes anledning til å utjevne forskjellene mellom kommuner med høyt og lavt tilskuddsnivå?
– Barnehagene våre skal i utgangspunktet klare seg med de tilskuddene og den foreldrebetalingen vi har. Barnehagene kan fortsatt gi bidrag til andre barnehager, men det må skje ved at man bruker overskuddet til dette, sier kunnskapsministeren.
– Kan vurdere helheten
– Du sa under pressekonferansen at du ønsker å gi kommunene mer makt over sektoren. Mener du det vil bidra til å heve kvaliteten i norske barnehager og sikre likeverdig behandling av barna?
– Jeg tror det kan bidra til bedre kvalitet, og til at vi får et bedre tilbud mange steder, rett og slett fordi kommunepolitikerne kan vurdere helheten i en viktig velferdstjeneste. Jeg er opptatt av at vi hever kvaliteten for alle barn, uansett om de går i en privat eller kommunal barnehage, sier Brenna.
Hun minner om at regjeringen har satt i gang et arbeid for å se på hvordan man kan heve kvaliteten i barnehagene.
Regjeringens forslag sendes nå til Stortinget. Blir disse vedtatt vil lovendringene tre i kraft fra 1. januar 2023, opplyser kunnskapsministeren.
Her følger pressemeldingen som Kunnskapsdepartementet har sendt ut:
Pressemelding: Strammer inn reglene for private barnehager
– Vi vil sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til bedre barnehager for alle barn, ikke til profitt for eierne, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
I dag legger regjeringen frem forslag til endringer i barnehageloven.
Regjeringen vil innføre krav om at hver private barnehage skal være et eget selskap, forbud mot å drive annen virksomhet og forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank.
– Dersom private barnehager skal ha oppslutning og tillit i Norge, må vi sørge for at fellesskapets penger går til barnas beste og blir brukt på å gjøre barnehagene bedre og billigere. Vi må stoppe en utvikling der store kommersielle aktører kjøper opp barnehager og tar ut profitt. Barnehagen skal ikke lenger være et investeringsobjekt for de som vil tjene penger. Barnehagen må være til for ungene, sier Brenna.
I januar 2022 opprettet regjeringen for første gang i historien en nasjonal tilsynsfunksjon i Utdanningsdirektoratet som skal kontrollere økonomien i private barnehager. Det har ikke tidligere blitt gjennomført tilsyn med økonomien i private barnehager fra nasjonale utdanningsmyndigheter. Regelverksendringene som regjeringen i dag foreslår skal gjøre det mulig for tilsynet å utføre sine oppgaver.
Bekymringsfull utvikling
Om lag 140 000 barn går i landets 2900 private barnehager. Barnehagene får like mye tilskudd som de kommunale til barnehagedrift. I 2020 utgjorde det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager 23 milliarder kroner, mens foreldrebetaling utgjorde 4 milliarder.
Flere rapporter viser en bekymringsfull utvikling:
- Samlet sett har private barnehager gått med milliardoverskudd i mange år og store gevinster fra salg av eiendom har blitt tatt ut av eierne
- Lønnsomheten for mange private barnehager er høy. Likevel har barnehagene over mange år hatt høy gjeld, noe som tyder på at de tar opp mer lån enn de trenger.
- Mange barnehager har de siste årene blitt kjøpt opp, og utenlandske investorer har kommet inn på eiersiden i flere konsern
- Mens barnehagekjedene går med store overskudd, går stadig flere små og enkeltstående barnehager med underskudd
- Dagens regler gjør det vanskelig eller umulig å se om offentlige tilskudd går til barnehagedrift. For eksempel kan en barnehagekjede drive 100 barnehager uten at hver enkelt barnehage trenger å levere fullstendig regnskap. Mange barnehagekjeder driver også ulike virksomheter som f.eks. eiendomsdrift, utleie eller renhold. Det gjør det vanskelig å følge pengestrømmene og vurdere om prisingen i de interne faktureringene er riktig.
(Kilder: Telemarksforskning, SSB, Storberget-utvalget og Velferdstjenesteutvalget)
Regjeringen foreslår blant annet disse grepene:
1. Krav om eget rettssubjekt og eget regnskap
Regjeringen vil lovfeste at alle private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Det betyr at hver barnehage må være et eget selskap som leverer fullstendig regnskap. En høring gjennomført i 2019 viste at et stort flertall støttet en slik løsning, og dette støttes også av to utvalg som har utredet spørsmålet, Storberget-utvalget og Velferdstjenesteutvalget.
– Når private velferdstjenester er finansiert med skattebetalernes penger, må det også være åpenhet om hvordan pengene brukes. De private skolene har vært selvstendige rettssubjekter siden 2005, og de fleste enkeltstående barnehager er det allerede. Nå ønsker vi at også de mest lønnsomme kjedebarnehagene er åpne om egen økonomi, sier Brenna og viser til at 70 prosent av de enkeltstående barnehagene organisert som et selvstendig rettssubjekt. Andelen er bare 30 prosent blant kjedebarnehagene.
Innføringen av kravet er beregnet å ville koste om lag 61 millioner i engangskostnad og 103 millioner i årlige kostnader. Regjeringen vil ikke kompensere kostnadene.
– Regjeringen vil i første omgang skjerme de minste barnehagene. De enkeltstående barnehagene er allerede organisert som selvstendige rettssubjekter og tar disse kostnadene i dag. Jeg mener de store kjedebarnehagene, som allerede går med overskudd, kan ta denne kostnaden uten ytterligere kompensasjon fra staten, sier Brenna.
Regjeringen vil vurdere å innføre kravene for de minste barnehagene på et senere tidspunkt. Det betyr at barnehageeiere som eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage ikke trenger å opprette egne selskaper i denne omgang.
– Dette gjør vi av hensyn til den sårbare økonomien til de minste barnehagene. Vi vil i løpet av 2022 gjennomgå hele finansieringssystemet for de private barnehagene, og vi vil da vurdere om vi skal innføre kravet også for de minste barnehagene, sier Brenna.
2. Forbud mot annen virksomhet sammen med barnehagen
I dag er det tillatt å drive annen virksomhet i samme selskap som en privat barnehage. Flere barnehagekjeder driver for eksempel også renholdsbyrå og eiendomsdrift.
– Regjeringen vil ha ryddigere organisering, fordi offentlige tilskudd bør gå til barnehagedrift, og ikke brukes til å subsidiere annen virksomhet. Et forbud vil også gjøre det lettere å føre tilsyn med pengebruken fordi det er et klart skille mellom barnehagedriften og andre deler av virksomhetene, sier Brenna.
Barnehagekjedene kan fortsatt eie og drive flere virksomheter, men bare så lenge barnehagevirksomheten blir skilt ut som et selskap.
3. Forbud mot lån andre steder enn i bank
Regjeringen foreslår også et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i bank. Det skal redusere risikoen for at barnehager blir brukt til å ta opp lån som barnehagen ikke trenger for å finansiere annen risikofull virksomhet i konsernet. I dag ansees barnehager å «ha høy sikkerhet» på grunn av offentlige tilskudd, og lånene kan for eksempel inngås som risikofylte obligasjonslån eller som lån fra eget konsern med høye renter.
Når bare banken kan være långiver, vil det bidra til å sikre at lånet er relevant for barnehagedriften.
– Vi kan ikke fortsette å ha en situasjon der barnehagene må ta opp lån de ikke trenger til barnehagedriften, og betale høye rentekostnader til eget konsern. Da risikerer vi at offentlige penger går til eierne og ikke til barna. Vi risikerer også at barnehager går konkurs. Det kan ramme tilbudet til mange barn og foreldre, sier Brenna.
4. Meldeplikt ved salg
Regjeringen vil også lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Dette er viktig for at kommunene skal få mulighet til å dimensjonere barnehagetilbudet i sin kommune.
Dette er en oppfølging av Hurdalsplattformen, og vil gi mer demokratisk styring og kontroll for kommunene.
Gjennomgang av finansieringssystemet
Regjeringen har startet arbeidet med å følge opp Storberget-utvalgets utredning. Utvalget gjennomgikk finansieringssystemet for de private barnehagene. Kunnskapsministeren varsler at regjeringen vil komme tilbake med flere forslag til regulering av de private barnehagene når oppfølgingen av Storberget-utvalget er ferdig.
– Mens Solberg-regjeringen brukte mange år på å utrede problemene i barnehagesektoren, er jeg glad for å kunne legge frem konkrete forslag etter bare fem måneder i regjering. Dette er bare starten på et større arbeid for å ta tilbake kontrollen over privatiseringen av utdanningssektoren, sier Brenna.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
