– Jeg er bekymret for at styrere ikke har god nok tid til å drive pedagogisk ledelse

En gjennomgang barnehage.no gjorde av de kommunale barnehagene i Oslo, viser at en av fire kommunale Oslo-barnehager deler styrerressurs. Bakgrunnen var at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil stramme inn regelverket for å sikre alle barnehager en stedlig leder. Noe Utdanningsforbundet hadde som et av sine hovedkrav i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale med KS.

De ferske tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at mens det ble 96 færre barnehager i 2021 sammenlignet med året før, ble det 35 færre årsverk blant barnehagestyrere.

Det var i alt 4 705 styrerårsverk i landets 5 525 barnehager per 15. desember 2021. (5 021 ordinære barnehager, 394 familiebarnehager og 105 familiebarnehager.)

I forbindelse med framleggingen av tallene denne uken, gjentok Brenna lovnaden om å stramme inn på kravene:

– Vi vil stille tydelige krav til vikarbruk, krav om stedlig leder og forbedre bemanningsnormen. I tillegg må vi se på hvilke oppgaver som tar ansatte bort fra barna. Dette, sammen med en styrket kommuneøkonomi, er viktige grep for å bedre barnehagehverdagen, sier hun.

Les også: – Et paradoks at det er i barnehagen kompetansenivået er lavest.

Statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet utdyper:

– En viktig del av vår barnehagesatsing er å styrke ledelsen i barnehagen og lederrollen. Uten en god ledelse når vi ikke våre ambisjoner for barnehagen. Derfor er det ganske selvsagt for regjeringen at hver barnehage faktisk har en styrer og en ledelse som har tid og mulighet til å drive pedagogisk ledelse, sier han til barnehage.no.

– Vi vet at barnehagene har fått stadig flere oppgaver og lovkrav de siste årene, dessuten har barnehagestrukturen endret seg betydelig. Jeg er bekymret for at barnehagestyrere ikke har god nok tid til å drive pedagogisk ledelse og til å følge opp både medarbeidere og barn. Derfor er det viktig at kravet om stedlig leder tydeliggjøres i forskriften til barnehageloven.

Ulik praksis

Blant de største private barnehagekjedene er det litt ulik praksis på dette.

I Læringsverkstedet, som med over 240 barnehager er landets nest største barnehageeier etter Oslo kommune, er det sju styrere som har ansvar for to barnehager.

– Det vil si totalt 14 barnehager, opplyser daglig leder Trude Sydtangen.

– Vi er opptatt av stabile og tilstedeværende styrere og gjør vurderinger på forhold som skal gjøre det mulig å være styrer i to barnehager.

Hun forteller at størrelsen på barnehagen og distansen mellom dem er viktig i beslutningen om barnehagen skal dele styrerressurs.

– Slik at man reelt er gode tilstedeværende styrere. Det er noen av de minste barnehagene som har felles styrer.

De aller fleste Læringsverkstedet-barnehagene har dermed stedlig styrer. Samtidig kan det være en utfordring å få på plass kvalifisert personale:

– God ledelse er viktig for å sikre kvalitet i det arbeidet. For de små barnehagene kan det være utfordrende å få tak i godt kvalifisert personale, både styrer og pedagoger, fordi de ofte vil ha et større faglig fellesskap. Derfor kan det å lede to små barnehager være positivt for både styrer og de ansatte når det kommer til faglig fellesskap og utvikling av kvalitet.

– Så hva tenker dere om utspillet fra Brenna, og hvilke konsekvenser vil det få for deres barnehager?

– Dersom kravet blir innført kan det være krevende å få gode ledere for oss i de minste barnehagene. Og: Det må forutsettes at eventuelle merutgifter ved skjerpede krav blir finansiert fullt ut av staten, sier Sydtangen, og legger til at selv med et skjerpet lovkrav bør det være en mulighet for at barnehageeier kan gå i dialog med tilsynsmyndighet og finne beste løsning lokalt.

– Noen få med satelitt

FUS-barnehagene driftes som egne AS, og hvert AS har sin daglige leder, sier Monica Johnsen, faglig rådgiver i FUS-barnehagene.

Men ingen regel uten unntak:

– Det er kun noen få av våre barnehager som har en satellitt, og disse har stort sett et barnetall på under 20 barn. Plasseringene er ofte ute i små grender og bygder. Barnehager som er til stor fordel for de foresatte som bor i disse områdene, der avstander til andre barnehager fort kan bli store.

Også i Oslo er det tilfeller der barnehager deler daglig leder, men i de tilfellene er det hovedsakelig bygg som ligger i nærhet til hverandre, forteller Johnsen.

Hun påpeker noe flere trekker fram som et viktig poeng:

– Det gir ikke god kvalitet å drive med egen daglig leder når enhetene blir for små, da de ansatte ønsker å være del av et større faglig miljø.

Har stedlig leder

Ikke alle barnehagekjedene praktiserer delt styrerressurs:

– Forslaget til Brenna får ikke så stor betydning for oss. Vi har stedlig styrer i alle våre barnehager, sier kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen i Espira.

– I Kanvas-barnehagene har vi i svært lang tid praktisert med krav om tilstedeværende leder. Derfor er det ingen av våre barnehager som deler styrerressurs, sier daglig leder Robert Ullmann i Barnehagestiftelsen Kanvas, og fortsetter:

– Slik vi ser det, er det nødvendig med stedlig leder for å ivareta arbeidsgiver og barnehageeiers ansvar både når det gjelder administrativ ledelse, personal ledelse og faglig ledelse.

Ullmann forteller at en skjerping av lovkravet vil påvirke økonomien positivt.

– Fordi vi allerede har kostnaden med stedlig leder i alle Kanvas-barnehagene, som i mange kommuner er underfinansiert.

– Bør være eieroppgave

Også i de 68 Norlandia-barnehagene praktiseres det stedlig leder. Men:

– Norlandia har flere mindre barnehager som ikke har daglig leder i 100 prosent stilling, men der en prosentandel av stilling er pedagogisk leder i samme barnehage, forklarer divisjonsdirektør Kristin Voldsnes i Norlandia.

Hun sier det er bra at kunnskapsministeren ser betydningen av god ledelse av barnehagene og vil sette i gang et grundig arbeid.

– Daglig ledelse er svært viktig for utvikling av gode barnehager. Derfor er det bra at det gjennom flere år har blitt satset på nasjonal styrerutdanning og at styrere har fått et kompetanseløft når vi vet at ledelse er av avgjørende betydning for barnehagens kvalitet, sier Voldsnes, og legger til at Norlandia støtter at regelverket tydeliggjøres.

– Det bør imidlertid være en eieroppgave å vurdere hvor stor stillingsbrøk hver barnehage skal ha utfra barnehagens status, størrelse og geografiske plassering. Mange både kommunale og større barnehageaktører har også andre stab- og ledelsesressurser som er tilknyttet barnehagen, som i dag ivaretar mange av oppgavene til daglig leder, når det gjelder administrasjon, kompetanseutvikling og implementering av nye pedagogiske verktøy, påpeker hun.

Voldsnes vil heller anbefale et mer hyppig og kvalitativt godt tilsyn der eventuelle avvik knyttet til ledelsen av barnehagene vil avdekkes.

– Hvis det blir krav om en leder i hver barnehage: Hvordan vil det påvirke sektoren?

– Innføres det en normering på størrelse på ledelsesressurs vil det føre til at vi får knekkpunkter som igjen kan bidra til å redusere kapasiteten i sektoren istedenfor en økning, som igjen kan hemme innovasjon, utvikling og en ytterligere profesjonalisering av lederrollen. Det bør også vurderes hvilke stillinger som skal inngå i grunnlaget av hva en kommunal plass faktisk koster.

PBL er positive

Konstituert administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sier at organisasjonen ikke har full oversikt over hvor mange av medlemsbarnehagene som deler styrerressurs.

– God ledelse er avgjørende for at barnehagen skal kunne være en god arbeidsplass for alle ansatte og for å utvikle høy kvalitet på tilbudet til barna. PBL er derfor positiv til at departementet nå ber Utdanningsdirektoratet om å sende et forslag på høring og vil bidra konstruktivt i det videre arbeidet med å få på plass et oppdatert regelverk, sier Schjelderup.

Samtidig er også han tydelig på at nye krav må bli tilstrekkelig finansiert.

– Vi forutsetter at alle barnehager settes i stand til å innfri nye krav som innføres. Det kan også være nødvendig at det åpnes for unntak i regelverket, for eksempel for små barnehager, men dette er detaljer som vi vil komme tilbake til i den varslede høringen.

Peker på kommunene

I forhandlingene med KS ble ikke Utdanningsforbundet møtt på kravet om stedlig leder, noe Steffen Handal uttalte at han mener bidrar til å forverre en situasjon der problemene tårner seg opp.

– Når barnehagelærere må gjøre styrerens oppgaver, får de mindre tid til barna og til planleggingsarbeid. Dette bidrar til å forverre bemanningskrisa i barnehagene, uttalte han blant annet til Utdanningsforbundets hjemmesider.

– Når KS ikke vil sørge for at kommunene kan bidra til å forbedre styrerressursene, velger de å skyve ansvaret for å løse problemene i sektoren vekk fra lokal barnehagemyndighet og over på staten. Våre medlemmer kan ikke bli brukt i et slik spill.

Også PBL-direktøren peker på kommunene:

– I dag er situasjonen at det er kommunene som har ledet an i ønsket om å legge flere barnehager inn under én leder. Dette påvirker tilskuddet til private barnehager og stimulerer private barnehager til å gjøre det samme. Dersom regelverket tydeliggjøres, vil private barnehager strekke seg langt for innfri nye krav. Så vet vi at rammevilkårene i dag varierer mye fra kommune til kommune, og at forutsetningene for sunn og bærekraftig drift derfor er totalt forskjellige for mange private barnehager, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

– Mange opplever at de har knappe ressurser

Ferske tall fra Udir viser også at en av tre barnehager ikke oppfyller pedagognormen.

– Barnehagen er den delen av utdanningsløpet som betyr mest for barn og unges utvikling. Derfor vil regjeringen gjøre barnehagen til en fullverdig del av utdanningsløpet. Da kan ikke barnehagen fortsette å koste så mye for foreldre som den gjør nå og samtidig ha det laveste kompetansenivået, sier statssekretær Halvard Hølleland.

– Både byrådet i Oslo og private aktører påpeker at det må følge penger med krav. Hvordan skal dette løses?

– Det følger av barnehageloven at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse og en styrer. En ny forskriftsbestemmelse vil i hovedsak være en tydeliggjøring av gjeldende rett. Samtidig vet vi at mange barnehager opplever at de har knappe ressurser og at en del eiere ikke prioriterer å ha en tilstedeværende leder i alle barnehager. Det er ikke uten grunn at regjeringen i 2022 øker kommunesektorens frie inntekter med 4,5 milliarder kroner. Den som leser statsbudsjettet vil se at barnehage er fremhevet som hovedgrunnen til at regjeringen øker kommunerammen så kraftig nå i 2022. Dette forventer vi at gir en kraftig forbedring både i kompetanse, bemanning og ledelse.

– Flere tar til orde for at delt leder kan bidra til økt kvalitet, fordi i de aller minste barnehagene blir fagmiljøene for små. Hva tenker statssekretæren om dette; og kan det være aktuelt med ulike krav til små og store barnehager?

– Hovedregelen i dag er at hver barnehage skal ha en stedlig leder, men det kan gjøres unntak for små barnehager. Hvordan dette regelverket skal se ut fremover, må vi se nærmere på. Det er uansett viktig at barnehagene sikrer at kravet til forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er ivaretatt.

LES OGSÅ:

Vil ha én leder i hver barnehage

LES OGSÅ:

Krav om stedlig leder: En av fire Oslo-barnehager deler styrer