De gir 500 utsatte barn og unge et unikt tilbud

"I 2011 satt Ada, mor til Stine Sofie, og så på et TV program som viste en leirskole for barn med funksjonshemninger. Ideen kom da til henne, og hun bestemte seg for å opprette et senter for voldsutsatte barn. Etter flere års hardt arbeid fra alle de ansatte i Stiftelsen, åpnet Stine Sofie Senteret dørene for de første kursdeltagerne i august 2016."

Slik beskriver senteret selv på sine nettsider bakgrunnen til at de åpnet dørene.

 – For tre år siden sa jeg at jeg hadde fått drømmejobben, og det står jeg ved i dag.

Det sier Veronica Stormoen. Hun jobber som familiekontakt på Stine Sofie Senteret. Barnehage.no møter henne og familiekontaktenes teamleder Nils Bjørn Olsbu på arbeidsplassen i Grimstad.

Her får volds- og overgrepsutsatte barn og unge, deres trygge omsorgspersoner og søsken et unikt tilbud.

– De trygge voksne kan være biologiske, fosterforeldre, beredskapsforeldre, adoptivforeldre eller institusjonasansatte, sier Olsbu.

Han er klar på at de ikke er en konkurrent til andre hjelpeapparat, men at de kommer i tillegg og befinner seg et sted mellom dom og diagnose.

– Ofte må man ha fått en diagnose eller en dom før man får hjelp. Men hos oss er det barnas opplevelse som er avgjørende, sier han.

Styrke

Ifølge Stormoen er målet at omsorgspersonene og barna skal få et felles språk etter et opphold her, og det er noe de ser en veldig god effekt av.

– Så handler det også om å styrke omsorgspersonene som kommer hit, og at barna skal forstå at de ikke er alene om å ha opplevd det de har. Det å komme hit og få treffe andre barn og ungdom som har opplevd noe av det samme, når de tror at de er helt alene i verden, er viktig. Og vi ønsker at de skal lære seg å forstå seg selv og sine egne reaksjonsmønstre bedre, sier hun.

– Det er ofte bestillingen fra dem som kommer også, at vi skal gi dem noe verktøy. Det er viktig å være klar over at det ikke er noe quick fix på alt, men vi kan gi noen råd på veien.

 I løpet av en uke bruker de ansatte mye lek og filmsnutter for å få fram budskapene.

– Vi forsøker å få de til å delta, men at de ikke føler at de sitter på skolebenken, for eksempel. For enkelte er det jo også skolevegring inn i bildet, og da få høre at man skal sette seg ned og lære noe, kan være en trigger i seg selv, sier hun.

– Mens for de aller minste blir det først og fremst pass. Men det de kan få med seg er at de får oppleve at det også finnes mange snille voksne, og det er noe vi ser gang på gang, sier Olsbu, og trekker fram en hendelse hvor en gutt i førskolealder kom bort, tok ham i hånden og spurte om han trodde det også fantes snille menn der han bodde.

– Bare det at det går opp for dem at det finnes snille menn, også der de selv bor, tenker jeg er et kjempeskritt videre.

– Men hva kan de minste barna få ut av et opphold?

– Det spørsmålet kan man selvsagt stille seg. Men dette er også et sted hvor også omsorgspersonen får mulighet til å senke skuldrene litt, og får undervisning og verktøy for å styrke seg selv i sin omsorgsrolle. Derfor tenker vi at det ikke gjør noe hvis de minste barna nødvendigvis ikke får noe ut av undervisningen, for den voksne får det. Men vi har også tilpassede opplegg for barna i forskjellige aldre.

Nye historier

I tillegg til at barn og voksne lærer seg å bruke verktøy de kan ta med seg hjem, gjennomføres det også utflukter. Og familiene får tid til å gjøre noe sammen, noe som bidrar til å styrke fellesskapet.

– Og dette bidrar til å skape nye historier, at de får noen gode minner og en felles opplevelse de kan snakke om og tenke tilbake på. For hverdagen er jo hektisk for mange, og når man i tillegg har ting som henger over en og som kan legge en liten skygge for det hele, blir det nødvendigvis ikke så mye fokus på å gjøre noe hyggelig i hverdagen.

På senteret er kjønnsdelingen mellom kvinner og menn lik, i tillegg har de ansatte forskjellige utdanninger, erfaringer og aldre.

– På den måten kan alle barna finne noen de kan bli trygge på. Vi har alt fra skuespillere til pedagoger, sosionomer, sykepleiere og politiutdannede. I tillegg kommer jo driftsavdelingen med vaktmester, renhold og ikke minst kokkene. Og her har vi sett at spesielt dem kan bli de store heltene til noen av barna, sier Olsbu.

– For vi kan jo ikke bestemme hvem barna skal knytte seg til, det bestemmer de selv. Vi har for eksempel hatt uker hvor vaktmesteren har hatt med seg et barn hele uken, nettopp for at det var vaktmesteren barnet følte seg trygg på. Og slike individuelle tilpasninger har vi rom for her, og det er fint.

Velger selv

Det er ingen hemmelighet at mange er spente før sitt første opphold på senteret. Noen gruer seg veldig, de frykter at de må åpne seg og dele sin historie.

– Men det må de ikke her, det får de også beskjed om når de kommer. Hvis de ønsker å prate om det, lager vi selvsagt rom for det. Og vi opplever også at barna som finner hverandre her sitter og snakker om sine historier, noe som er fint. Her finner de noen andre som kanskje har opplevd noen lignende. Mange er vant til å være tilknyttet et behandlingssystem hvor de skal møte opp og snakke. Men her kan de komme uten forventninger til nettopp det. Det er ikke bare å forvente at barn og unge skal åpne opp og dele noe av det som gjør dem mest sårbare til fremmede mennesker. Her styrer det det selv.

I løpet av en uke har senteret i snitt 15 barn inne, fordelt på seks til ni familier. Senteret er døgnbemannet, og det er stort fokus på sikkerhet med fotoforbud, alarmsystemer og god dialog med lokalt politi. I løpet av 2019 vil rundt 500 barn ha vært innom dørene. Flest fra Agder fylke, men senteret har hatt barn fra hele landet. Og det er ingen tvil om at de fyller et behov. For skulle alle fylkene ha sendt prosentvis like mange barn som Agder, ville det ha vært behov for fire og et halvt senter. Et opphold på senteret er gratis, det eneste som trengs for å få et opphold, er å sende en søknad med et støtteskriv.

Festkveld

– Hele uken avsluttes med en festkveld, her rulles den røde løperen ut, og det vises filmer som barna har laget selv. I tillegg får barna servert is de har laget selv, og på bordet er det taco, sier Stormoen.

Når barna forlater, har senteret et oppfølgingsteam som følger opp de som har behov for det i etterkant. Oppfølgingsteamet bidrar blant annet til å få satt dem i kontakt med det nødvendige hjelpeapparatet hjemme.

– Vi skal ikke erstatte de tilbudene som allerede er der. Det er så mye der ute, så oppfølgingsteamets jobb handler om å veilede og sørge for at barna får den hjelpen de trenger, sier Olsbu, og fortsetter:

– Et eget oppfølgingsteam er litt av styrken vår. Det gjør at vi som familiekontakter kan gi slipp på familiene etter endt opphold. Så er det en ny uke på mandag, og de trenger at vi er 100 prosent til stede, og ikke henger igjen i uka før.