Hele livet vårt formes gjennom relasjonene vi har til andre mennesker, uttalte professor i pedagogikk ved NTNU, May Britt Drugli, i sitt innlegg under årets LP-konferanse.
– Store befolkningsstudier viser at relasjonskvalitet har sammenheng med dødelighet i befolkningen. Grupper som lever med dårlige relasjoner til sine nærmeste har på gruppenivå høyere dødelighet enn mennesker som lever i gode, nære, sosiale relasjoner, sier hun.
– Relasjoner er livsviktig for oss. Når barn og unge tilbringer så mange timer i pedagogiske institusjoner sier det seg selv at det å sørge for god relasjonskvalitet når de er der, er av uvurderlig betydning.
Er med på å bygge barnas selvbilde
Barn og unge danner seg et bilde av sin egen verdi og betydning ut fra responsene og anerkjennelsen de får fra nære voksne, forteller Drugli. Måten de barnehageansatte prater til barna og forholder seg til dem, er derfor med på å bidra til hvorvidt barna får tro på at de verdt noe.
– Ingen barn eller unge vil utvikle et godt selvbilde og tro på seg selv hvis de ikke får anerkjennelse fra sine nære voksenpersoner, sier professoren.
Gode relasjoner fremmer ikke bare et positivt selvbilde og trivsel, men også læring. Det er derfor viktig at de voksne i barnehagen er flinke til å knytte relasjoner til barna, for relasjonene i barnehagen vil ha stor betydning også for relasjonskvaliteten i skolen.
– Hvis barnehagene er gode nok til å etablere gode relasjoner til alle sine barn, vil også flere være rustet og ha en økt sjanse for å inngå i gode relasjoner også til lærerne sine i skolen, sier professoren.
Tidlig utvikling
Det er ekstremt viktig å gi barn en god start på livet, mener Drugli.
– Tidlig utvikling er kjempeviktig fordi veldig mye av det som skjer når barnet er bitte lite legger et grunnlag som den senere utviklingen bygger på, sier hun.
– Vi vet at mange av vanskene som ungdom og voksne har starter tidlig i livet. Derfor er det viktig å gi barn en god start slik at flest mulig slipper å få en stabil negativ utvikling fra tidlig av. Vi vet også at det som fremmer den gode utviklingen knyttet til atferd, følelser, læring og psykisk helse senere, har felles tidlige røtter. Ved å kvalitetssikre relasjoner mellom små barn og voksne er vi med på å legge et godt grunnlag både for psykisk helse, læring og atferd.
En av årsakene til at tidlige erfaringer har så stor betydning er at barnehjernen er veldig påvirkbar de første leveårene. Erfaringer som gjøres i denne perioden lagres ikke bare psykologisk, men også biologisk i barna, forteller Drugli.
– Når små barn blir stimulert utvikler de ferdigheter. Det å utvikle tidlige ferdigheter fører i seg selv til utvikling av nye ferdigheter, så du får en selvproduksjon av nye ferdigheter. Når du lærer noe vil du altså også lære noe annet fordi læring sprer seg. Tidlig stimulering er derfor kjempeviktig for å sette i gang utviklings- og læringsprosesser som både er selvgående, men som selvfølgelig også skal stimuleres hos de små barna.
Barn som får en mangelfull tidlig stimulering, som ikke blir snakket til, sett og aktivisert, får et mye dårligere grunnlag for videre læring, opplyser professoren.
Et gjensidig samspill
Ifølge Drugli er det gode og gjensidige samspillet mellom barn og voksen helt avgjørende for at barnehjernen skal kunne utvikle seg slik den bør.
– De små barna trenger å få lov til å inngå i et gjensidig samspill med turtaking, der barnet får være en aktiv part og hvor man venter på hverandre og danser i takt. Det er den relasjonelle dansen der barn og voksne følger hverandre og får samspillet til å fungere smidig, som bygger barnehjernen, sier hun.
I arbeidet med små barn er det viktig at den voksen ikke blir for ivrig, tar for mange initiativ, styrer og regisserer for mye, men tvert imot overlater arenaen til barnet. Det er barnets initiativ, uttrykk, blikk og motorikk som skal være utgangspunktet for samspillet.
– Da vet du at samspillet treffer akkurat det som det lille barnet har behov for. Og hvis du greier å fange opp barnets signaler og initiativ, og gi dem tilbake med god kvalitet så er det gode samspillet sikret, sier professoren.
Dessverre er ikke alle voksne like flinke til å fange opp barnas signaler.
– Hvis de voksne ikke er sensitive nok og ikke tenker at det er viktig å være til stede og jobbe hardt med å se barnet, blir ikke samspillet sånn som det skal være, sier professoren. Hun tror travelhet ofte er skyld i at de voksnes feedback til barna blir for dårlig.
Professoren understreker viktigheten av å legge merke til barnets følelsesmessige uttrykk. Det er barnets emosjoner som bør styre samspillets retning.
– På den måten lar man små barn, lenge før de har verbalspråk og er tydelige i sine uttrykk, få en gjensidig og aktiv rolle i samspillet. Hvis vi ikke er opptatt av barnets følelser vil barnet miste denne muligheten til å bli en aktiv samspillspartner nettopp fordi små barn i veldig stor grad uttrykker seg emosjonelt.
Trenger hjelp til å regulere følelsene
Små barn har vansker med å regulere sine egne følelser. De voksne er derfor nødt til å hjelpe barnet med dette, for eksempel ved hjelp av stemmebruk og kroppsspråk.
– Vi må bruke oss selv på en måte som gjør at barnets følelser blir regulert på et nivå som er akseptabelt og behagelig for barnet. Vi kaller det koregulering når den voksne går med følelsene og regulerer dem opp eller ned, alt etter hva som trengs. Når barn blir koregulert av nære voksne, vil barnet gradvis være i stand til å regulere sine egne følelser, sier Drugli.
Barn som ikke lærer å regulere følelsene sine i ung alder vil få det tøft når de blir eldre.
– Regulering av følelser er helt nødvendig for at et barn skal fungere i lek med andre barn. Det er også nødvendig for at barn skal kunne lære, eller for at den kognitive utviklingen skal gå sin gang. Barn som har uregulerte følelser greier ikke å konsentrere seg, være oppmerksomme eller vente på tur. Deres sosiale og kognitive utvikling blir hemmet i veldig stor grad.
Behov for nærhet og beskyttelse
Det er også viktig at de ansatte i barnehagen tilfredsstiller barnas behov for nærhet, trøst og beskyttelse, mener professoren.
– Små barn som vet at de får trøst når de trenger det blir rolige og trygge barn som ikke behøver å klenge og mase om oppmerksomhet hele tiden. Det er viktig for små barn at voksne er villig til å fungere som en trygg havn for barnet. En psykologisk ladestasjon der vonde følelser blir trøstet eller regulert litt bort. Det er godt og trygt for dem, sier Drugli, som mener trøst er en viktig ingrediens i det pedagogiske arbeidet med små barn.
– Når barnet får tilfredsstilt disse behovene vil det også kunne flytte energien sin over på utforskning, lek, selvstendiggjøring og mestring fordi den voksne er en trygg base som barnet kan utforske fra, tilføyer hun.
Små barn som ikke får denne emosjonelle ladingen når de er slitne, sinte eller redde, blir ofte utrygge barn som sliter med å flytte nok energi over til kognitive utfordringer og læring.
Ikke nok med gode relasjoner
Ifølge Drugli er nære og varme relasjoner ikke i seg selv nok for at små barn skal kunne utvikle seg positivt. For at samspillet mellom barn og voksen skal være utviklingsfremmende er det også helt avgjørende at det legges vekt på å skape et positivt klima på avdelingen og i gruppen, at samspillet mellom barn og voksen er tilpasset den barnegruppen og det enkelte individet som det lille barnet er i barnegruppen og at de voksne prøver å forstå verden fra barnets ståsted.
– Samspillet bør være preget av en rytme, intensitet, form, tempo og et innhold som passer til barnas alder og det nivået de er på, turtaking og gjensidighet i samspillet mellom barn og voksen og ikke minst at det er masse glede, deling av gode og varme følelser og latter fordi dette fremmer en god atmosfære, sier Drugli.
For at samspillet skal være godt nok er de voksne i barnehagen også nødt til å gi de små barna engasjert støtte til læring i hverdagssituasjoner, mener Drugli.
– Det betyr at man tilrettelegger for læring, mestring, utvikling og utforsking i det hverdagslige samspillet. At man hele tiden er opptatt av kvaliteten på feedbacken fra de voksne til barna. Det handler også om å gi små barn språkstimulering i det daglige samspillet. Det kan for eksempel være mange muligheter for språkstimulering mens du sitter og spiser, men det krever at de voksne sier noe, at de ser på barna, er der og bruker seg selv.
Ifølge professoren kan den kollektive samspillskvaliteten på en avdeling falle drastisk dersom for eksempel én av fire voksne ikke greier å inngå i det utviklingsfremmende samspillet.
– Det betyr at alle som jobber med små barn må være gode på samspill. For små barn er barnehagekvalitet synonymt med samspillskvalitet og gode relasjoner, avslutter Drugli.
