Får mindre å drive for i 2022: – Tar ikke hensyn til utdanningsnivå og erfaring

Når hun blir bedt om å beskrive barnehagens økonomiske situasjon, slik hun vurderer den sammen med gjeldende rammevilkår, svarer lederen for Trondheim International Preschool «ganske dårlig».

Har prioritert utdanning

En del av forklaringen ligger i forholdsvis høye personalkostnader og satsing på utdanning.

– Vi har prioritert at de ansatte får ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og en internasjonal master i Early Childhood Education and Care. Flere av de som arbeider her har jobbet i barnehage i omkring 20 år. Men tilskuddet vi får tar ikke hensyn til utdanningsnivå og erfaring hos våre ansatte. Det kommer per barn i barnehagen, sier Bente Rodahl.

Nå er de vitne til en utvikling som gir dem og mange andre private barnehager realnedgang i sine samlede midler til drift.

En utvikling som kan tvinge Trondheim International Preschool til å endre praksis ved ansettelser og videreutdanning, ifølge den daglige lederen.

– Personalet kan kanskje ikke få ta fagbrev, og vi kan bli nødt til å gå for ufaglærte, fordi det er billigere. Men det er ikke å tenke god kvalitet, slår hun fast.

Foreldredrevet barnehage

Trondheim International Preschool er organisert som en foreldredrevet forening, med 37 barn fordelt på tre avdelinger – og med 7,5 faste årsverk.

– Lønn til ansatte er tariffbasert og ikke noe vi har mulighet til å spare inn på, så vi må la det gå ut over turer, materialer og vikarbruk. Vi har ikke penger til å sette inn vikarer – men når ansatte blir borte, for eksempel grunnet koronatest og karantene, kan vi likevel bli nødt til det, sier Rodahl.

Hun bekrefter at barnehagen støtter opp om onsdagens varslede protestaksjon, i regi av Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

Selv om enkeltstående barnehager ikke er de som kommer aller dårligst ut i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, er det en kjent sak at mange av dem har sårbar økonomi.

– Hva tenker du om framtidsutsiktene?

– Det er utfordrende. Det er begrenset hvor mye man kan tære på egenkapitalen før det sier stopp. Vi må vurdere hva vi skal gjøre i framtida, sier Rodahl.

Ser paradokset

Det til tross for at barnehagen alltid har fullt belegg.

– Størstedelen av søkerne våre er internasjonale, og søker fra utlandet. Mange foreldre arbeider ved NTNU, St. Olavs hospital eller Sintef. Men også da grensene var stengt, klarte vi å fylle opp plassene, sier Rodahl.

Hun ser det som et veldig paradoks at en barnehage som er etterspurt, som gir både engelsk- og norskspråklig tilbud, og som tilfører noe ut over det kommunen gjør i kunnskapsbyen Trondheim, skal ha så trang økonomi.

Det er begrenset hva de selv kan gjøre for å øke inntektene, påpeker Rodahl.

– Vi er prisgitt tilskudd som vi får per barn, i stor grad basert på kommunale tall fra to år tilbake i tid, som ikke tar hensyn til forhold som utdanning og erfaring.

– Undersøkelser som tar for seg kvalitet i barnehager, poengterer at personellet er viktigste faktor for kvalitet i barnehagen. Per i dag har vi samme lønns- og pensjonsnivå som kommunale barnehager. Dette er regulert i avtaler med PBL. Skulle foreslåtte kutt gjennomføres, må slike avtaler trolig reforhandles, og det vil kunne påvirke lønns- og pensjonsavtalene i de private barnehagene på sikt, og det kan bli vanskelig å konkurrere med kommunens lønnsnivå.

I tråd med ambisjonene

I Hurdalsplattformen har Ap/Sp-regjeringen vært tydelig på ambisjoner om å øke kvaliteten i barnehagene:

«Regjeringen vil styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere med mål om 25 prosent. »

Oversikten på barnehagefakta.no viser at mer enn halvparten av de ansatte ved Trondheim International Preschool har barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning. Og at 30 prosent har barne- og undomsarbeiderutdanning.