Små barn er
nysgjerrige, lekne og lærende i alle typer situasjoner. De lærer på sitt eget
vis, og aller helst i samspill med andre.
Det var tema
for May Britt Druglis innlegg under barnehagekonferansen Nordiske impulser.
– Når vi
snakker om læring er det lurt å minne oss selv på hva læring er. Læring handler
om erfaringer som bidrar til endringer av opplevelsen inni deg, av din tenkning
og av din atferd. Det er altså et vidt begrep, innledet professoren i
pedagogikk ved RKBU Midt-Norge.
– For de
yngste barna kan læring skje når som helst og hvor som helst. Og leken er en
kjempeviktig arena, la Drugli til.
Rammefaktorer
Læring skjer
ikke i et vakuum, påpekte professoren. Hun trakk frem et knippe rammefaktorer
som bør være på plass for å skape et godt læringsmiljø for de yngste barna:
– Det
fysiske miljøet har veldig mye å si for barns muligheter og lyst til å lære.
Har vi et miljø som appellerer til utforskertrang og som inviterer til å bruke
kroppen?
Også
faktorer som dagsrytme og organisering av ulike situasjoner har stor betydning
for barns læring og utvikling, ifølge Drugli. Det samme gjelder de ansattes
evne til å lede barnegruppa og barnas sosiale fungering.
– Bygger man
gode relasjoner? Styrker man samspill i barnegruppa slik at de dras inn i et
positivt fellesskap? Hvordan håndterer man konflikter, er man reaktiv eller
proaktiv?
– Jo bedre
rammefaktorer man har i barnehagehverdagen, jo mer tid, overskudd og energi vil
alle parter ha til lek og læring i alle typer situasjoner, sa hun.
–
Fundamentet
Når man
snakker om læring og de yngste barna kan man ikke unngå å nevne følelser,
påpekte Drugli:
– Den
sosioemosjonelle utviklingen og barns trivsel, er fundamentet for
all fungering i barnehagen.
Hvis barn
har for mye negative følelser i seg vil de ikke ha kapasitet og energi til å
leke og lære, ifølge professoren.
– Hvis barn
bærer med seg mye utrygghet hjemmefra eller de opplever utrygghet i barnehagen,
vil de ikke greie å flytte fokuset sitt over på det å utforske eller tørre å prøve
noe nytt. Når følelsene opptar hele hodet ditt har du ikke kapasitet til å gå
inn i læringsprosesser, sa Drugli.
Derfor er
det så viktig at barn er omgitt av ansatte som forstår deres følelsesmessige behov,
både ut ifra hvilken bagasje de har med seg, men også der og da, understreket
hun.
– Vi er nødt
til å være i stand til å møte barns følelser for også å kunne støtte deres
læring.
Ulikt
tempo
For små barn
er læring en naturlig del av livet, påpekte Drugli videre.
– Ett- og toåringer
lærer hele tiden. De er nysgjerrige. De er utforskere. De peker, tar på og
smaker på ting. De undersøker om ting kan brukes på en annen måte. Det er
veldig smart fra naturens side at barn har et slikt medfødt biologisk driv for
å undersøke, lære og mestre. Barn ville blitt altfor sårbare hvis de hadde vært
avhengige av at voksne måtte dra utviklingen deres fremover. De har et sånt
driv for utvikling at vi kan innta en rolle hvor vi bare følger på og bruker de
situasjonene som oppstår naturlig, sa hun.
Barn
utvikler seg i ulikt tempo. Det er noe vi må ha stor respekt for, understreket Drugli.
– Det vi må
passe på, er hvis et barn ikke har progresjon i det hele tatt. Da må
alarmklokkene ringe, og vi må se på hva vi kan gjøre for å støtte utviklingen
til barnet slik at det får progresjon. Vi må finne ut hvilken tilpasset hjelp
det trenger, i tillegg til det vi gir til hele gruppa, sa hun.
– Læring
skjer i sosialt samspill
I
sosiokulturell læringsteori er man opptatt av at små barn lærer best når de er
sammen med en mer «kompetent annen», opplyste Drugli.
– Som oftest
er dette en voksen, men det kan også være et annet barn. Når vi snakker om små
barnehagebarn, er det de ansatte som i det store og hele er ansvarlige for å ha
en samspillskvalitet som gjør at man møter hvert barn som en kompetent annen og
guider barnet videre i sin utvikling.
Hun pekte på
viktigheten av at barna har voksenpersoner rundt seg som «dytter» dem vennlig
og forståelsesfullt litt videre:
– Nærmeste
utviklingssone er gapet mellom det barn får til helt alene og det de får til
hvis vi beveger dem litt ved å hjelpe dem, gi dem hint, forklare eller vise, sa
Drugli.
Underveis vil
barna ha veldig ulike behov for støtte.
– Noen barn
trenger kanskje bare et lite hint, så er de i gang med en ny strategi. Andre
trenger mye mer hjelp. Kanskje både fysisk, verbalt og emosjonelt. Dette har
både med deres tidligere erfaringer å gjøre, og det har ikke minst å gjøre med
deres temperament. Mens noen barn synes alt nytt er mer skummelt enn
interessant og trenger masse støtte, synes andre barn at nye ting er mer
spennende enn skummelt og bare gyver på. Disse barna trenger en annen form for
støtte.
Serve and return
Gode
relasjoner er det beste utgangspunktet for små barns læring, understreket
Drugli.
– Når barn
er sammen med noen de har en god relasjon til, vil situasjonen nesten alltid
være preget av positive følelser. Det igjen vil fremme barnets kapasitet for og
lyst til å utforske over tid, prøve noe nytt og løse problemer, sa professoren.
«Serve and return» er et begrep som godt beskriver den typen samspill som er utviklingsfremmende
for de yngste barna, mener hun.
– Det er når
barnet selv viser interesse for noe, at vi har mulighet til å bidra til læring.
Det er altså barnet som skal serve og vi som skal returnere, sa Drugli.
– Samspillet
må foregå på barnets premisser, ved at det barnet viser interesse for blir
felles fokus i samspillet. Så skal den voksne, enten det er en forelder eller
barnehageansatt, respondere ved å bekrefte og berike det barnet er opptatt av
gjennom ord, handling eller begge deler.
Her er det helt
avgjørende at man tar seg tid til å vente på barnets svar, påpekte Drugli.
– Hvis man også
inkluderer andre barn som viser interesse for det som foregår, blir samspillet
ytterligere beriket.
Forsket
på samspillskvalitet
Til slutt i
foredraget presenterte Drugli resultater fra Trygg før 3-prosjektet, hvor målet
var å bedre samspillskvaliteten på småbarnsavdelinger gjennom å jobbe med
profesjonsutvikling.
187
småbarnsavdelinger fra syv bydeler og kommuner deltok i studien.
Sentralt i forskningsprosjektet
var fagdager for alle ansatte, systematisk observasjon av samspill på
avdelingene med observasjonsverktøyet CLASS Toddler, tilbakemelding på
samspillskvaliteten, systematisk veiledning og refleksjon, og skriving av praksisfortellinger.
CLASS
Toddler har to domener for samspill, opplyste Drugli: Støtte til positive
følelser og atferd og støtte til læring og utvikling. Under
foredraget fokuserte hun på resultatene knyttet til sistnevnte domene.
I
begynnelsen av prosjektet så observatører på i hvor stor grad de ansatte la
til rette for læring og utvikling, på kvaliteten på tilbakemeldinger
og på språkstøtte. På hver av disse tre samspillsdimensjonene fikk
avdelingene en skår fra én til syv, hvor syv var høyest kvalitet.
– Når det
gjelder tilrettelegging for læring og utvikling har observatørene sett etter om
de ansatte legger til rette for barns utforskning, for eksempel ved bruk av
tilgjengelige leker og materiell, og hvor vidt de ansatte er involvert i barns
utforskning. De så også på om de ansatte fremmet barnas utvidede tenkning og
forståelse: Ga de informasjon og forklaringer knyttet til det barna selv var
opptatt av? Fikk de barna til å tenke litt videre?
Her fikk
avdelingene en gjennomsnittskår på 3,77 – middels kvalitet.
– Det var
veldig få avdelinger som hadde høy kvalitet, altså en skår på 6-7 på dette
området, fortalte Drugli.
Komponentene i Trygg før 3:
1. Standardisert måling av kvalitet tre ganger i løpet av året. Målingen gjennomføres av sertifiserte observatører (fra kommunene) i alle småbarnsavdelingene med observasjonsmetodikk (CLASS).
2. Tilbakemelding og rapport til alle avdelingene på åtte CLASS-kvalitetsdimensjoner: Positivt klima, negativt klima, ansattes sensitivitet, evne til å ta barnets perspektiv og reguleringsstøtte. Og tilrettelegging for læring og utvikling, kvalitet på tilbakemeldinger og språkstøtte.
3. Systematisk veiledning av og med pedagogiske ledere og PPT-ansatte/andre resurspersoner på to nivåer basert på kvalitetsmålingen. De ansatte får veiledning ti ganger i året.
4. Tre fagdager for alle ansatte, samt to hele tilleggsdager for de 91 pedagogiske lederne i Øst og Midt der det blir gjort et ekstra dypdykk i de åtte CLASS-kvalitetsdimensjonene.
5. Skriftlig materiell: Syv hefter til foreldre og to veiledningsmanualer til pedagogiske ledere og mentorer (fra kommunene) og 30 siders ressurshefter til alle ansatte.
6. Nettside for foreldre og ansatte, der det skriftlige materialet ligger digitalt tilgjengelig.
– Stort
potensial
Når det
gjaldt den neste samspillsdimensjonen – kvalitet på tilbakemeldinger – så
observatørene blant annet på i hvilken grad de ansatte ga barna verbal eller
fysisk støtte:
– Knytter
man begreper og hendelser her-og-nå til noe i barnas liv? Utvider og forklarer
man slik at barnas kunnskap og deres resonnering støttes? Får barna tid til å
tenke og respondere?
– Her var
gjennomsnittskåren litt lavere enn på den forrige samspillsdimensjonen; 3,12, fortalte Drugli.
Dimensjonen «språkstøtte»
handler om hvordan de ansatte bruker språket, opplyste hun.
– Er det
frem-og-tilbake-vekslinger? Stilles det åpne spørsmål? Gjentar man ord og lyder
småbarna har? Benevner man ved å sette ord på det man selv gjør og det barna
gjør? Bruker man et rikt språk? Introduserer man nye ord?
– Dette er
noe man kanskje skulle tro var på plass, men når vi ser på resultatene fra
observasjonene, ser vi at gjennomsnittsskåren er 3,25. I dette materialet var
det bekymringsfullt få avdelinger som skåret høyt på språkstøtte, sa Drugli.
Avdelingene
ble først observert i september. Og på nytt i januar og juni, opplyste hun.
– For avdelingene
som jobbet med Trygg før 3 var det en jevn oppgang på dimensjonen støtte til
læring og utvikling utover året, fra 3,66 til 4,18 i snitt.
– Det er altså
potensial for forbedring i mange barnehager, også etter å ha deltatt i studien.
På slutten av barnehageåret var det fortsatt stor variasjon. De laveste skårene
var på 2,63. Vi har ikke lenger enere og to blank, så vi har løftet bunnen noe
og de høyeste skårene var syv. Noe har skjedd, men det er ikke godt nok for
mange barn å være på en avdeling der det er såpass lite støtte til læring at
skåren er nede på to-tallet, sa professoren.
Hun viste
til at også andre norske studier, deriblant GoBaN-prosjektet, har lignende funn når det
gjelder støtte til læring.
Øyeblikket
Avslutningsvis minnet Drugli nok en gang om at positivt samspill er nøkkelen til
små barns trivsel og utvikling.
– Små barns
læring handler om å gripe øyeblikket i barnehagedagen. Du må være sensitiv, kreativ og vite hva du gjør slik at du kan gripe
mulighetene som byr seg, sa hun.