Et hjertesukk fra seks styrere i private barnehager

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentenes meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Her kommer et hjertesukk fra seks styrere som opplever at vi har driftet barnehager i «økonomisk ventemodus» over lengre tid som følge av at vi er private.

Gjennom flere år har private barnehager blitt forskjellsbehandlet økonomisk.

De økonomiske rammebetingelsene for oss private barnehager ble dramatisk forverret i 2020 gjennom innføringen av en bemanningsnorm som for private barnehager er helt eller delvis ufinansiert i 2019-2022. Forverringen av de økonomiske rammebetingelsene for private barnehager forsterkes og videreføres i 2021 gjennom den foreslåtte reduksjonen i pensjonspåslaget i tilskuddsberegningen vår.

Vi trodde at vi endelig skulle få en mer rettferdig og lik tilskuddsordning. Men den gang ei….

De foreslåtte reduksjonene i rammebetingelser, som allerede er dårligere for private barnehager, gjør at det nå skjer en systematisk nedbygging av private barnehager. Er det slik det skal være - at forskjellsbehandling av barn og ansatte i kommunale og private barnehager skal forsterkes og utvides?

Landets største private aktør

Læringsverkstedet er Norges største private barnehageaktør med over 200 barnehager. Det utgjør en markedsandel på fire prosent. Rundt halvparten av norske barnehager er kommunalt eid.

I Bodø eier Læringsverkstedet sju barnehager. Knerten, Nerenga, Saltvern, Maskinisten Friluftsbarnehage, Notveien Naturbarnehage, Trålveien Idrettsbarnehage og Bodøsjøen Naturbarnehage. Et mangfold av barnehager, både i størrelse og i konsept.

Maskinisten Friluftsbarnehage er en av Bodøs minste barnehager med 25 barn og seks ansatte. I andre enden av skalaen har vi Bodøsjøen Naturbarnehage som fra 1. januar 2021 har 88 barn og 21 ansatte. Resten av barnehagene har størrelse et sted mellom disse to.

Selv om vi alle er drevet av Læringsverkstedet, har vi et stort mangfold. Noen av barnehagene har valgt å gå inn i ulike konsepter mens andre har valgt å drifte tradisjonelt, men valgfriheten er der. Vi driver alle en barnehage etter rammeplanen, barnehageloven og Læringsverkstedets verdiplattform. Disse rammene er felles for oss, men som styrere opplever vi å ha stor frihet når det gjelder å kunne tilpasse barnehagen til lokale forhold.

I det store bildet som regjeringen tegner av oss, så opplever vi ikke å bli sett på som en organisasjon med mangfold og mulighet til valgfrihet. Vi opplever at vi over flere år er blitt gransket og mistenkeliggjort når det kommer til disponering av tilskudd og midler. I våre barnehager opplever vi at pengene går uavkortet til barna og til barnas beste.

Forslaget som ligger i statsbudsjettet med et kutt i pensjonstilskuddet vil utgjøre 1 041 582,- fordelt på våre syv barnehager. Kuttet i kapitaltilskuddet vil totalt utgjøre 495 446. Et totalt kutt på 1 537 028,-. I en allerede presset økonomisk situasjon river vi oss i håret og lurer på hvor vi skal kutte?

Lønn er barnehagens største utgiftspost, men vi har en bemannings – og pedagognorm som regulerer hvor mange ansatte det skal være i forhold til antall barn. Det vil derfor ikke være mulig (eller ønskelig) å kutte i disse kostnadene. Et varslet kutt i tilskudd vil resultere i at vi blant annet ikke kan ta inn vikarer ved sykefravær, noe som igjen vil gå utover barna og kvaliteten på tilbudet.

Nye krav til kvalitet

I Læringsverkstedet opplever vi en arbeidsgiver som er opptatt av kompetanseutvikling og gode rammevilkår for personalet, barna og foresatte.

De siste årene er det gjort mye forskning på barnehagefeltet og det kommer stadig nye krav til kvalitet. For å kunne innfri disse kravene må barnehagen legge til rette for kompetanseutvikling hos personalet. Et kutt i disse kostnadene vil gå direkte utover kompetansen og kvaliteten i den enkelte barnehage.

I dag har private barnehager et pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene i Bodø. Dette vil regjeringen redusere til 11 prosent.

For enkeltstående barnehager innføres en overgangsordning som gjør at de får 13 prosent i 2021, 12 prosent i 2022 og 11 prosent i 2023. Læringsverkstedet som en større aktør vil få utbetalt tilskudd med pensjonspåslag på 11 prosent allerede fra 2021.

Dette på bakgrunn av at de mener barnehagene våre, som en del av en større kjede, har stordriftsfordeler og dermed mer midler enn andre barnehager. Vi vil videre påpeke at kommunene også har stordriftsfordeler uten at de blir straffet for det. Våre barnehager er underlagt samme lovverk som alle andre barnehager, uavhengig av eierskap, og har derfor samme kostnadsnivå som enhver annen barnehage. En av fordelene vi ser med stordrift er at vi har en administrasjon som bidrar til at styrere får frigitt tid til å drive med det vi er utdannet til: Pedagogikk og utvikling av barnehage.

Forringer kvaliteten

Bakgrunnen for kutt i pensjonsordningen er rapporter fra Telemarksforskning og BDO, der både PBL og pensjonsleverandør Storebrand bestrider tallgrunnlaget. Et slikt kutt i tilskuddsordningene basert på et tynt og misvisende faktagrunnlag kunne blitt gjort på andre måter. Kunne vi ha snudd fokuset til å kontrollere kvaliteten på tilbudet som gis, og sikret at pengene går tilbake til barna i stedet for å skape dårlige rammevilkår som over tid forringer kvaliteten på det pedagogiske tilbudet?

Vi håper at alle dagens politikere kan sette seg godt inn i sektoren og realiteten i dagens private barnehagedrift. Og at dere politikere ser konsekvensene av de foreslåtte nedskjæringer som vil komme på toppen av en allerede underfinansiering av barnehagene. Vi ønsker at dere i stedet går inn for likebehandling av barn og ansatte i alle barnehager og legger til rette for kvalitet og kvalitetsutvikling i sektoren vår. Alle barn er like mye verdt – uansett hvilken barnehage de går i.