Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet. Her fra PBLs landsmøte i november.
Foto: Anders Bergundhaugen
– Dersom regjeringen ønsker å rekommunalisere, er en innstilt på å bevilge milliarder mer hvert år til barnehage?
Eieren av landets største private barnehagekjede, Hans Jacob Sundby, tror velgerne vil reagere.
Mandag ble flertall for Statsbudsjettet 2022 sikret, etter enighet mellom Ap/Sp-regjeringen og SV.
I budsjettavtalen fikk sistnevnte gjennomslag for etableringen av et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i skattefinansierte velferdstjenester. Samtidig ble det klart at kutt i tilskudd til private barnehager på flere hundre millioner kroner opprettholdes.
- Vi må vite hva slags verktøy som trengs for å få profitten ut av privat skattefinansiert velferd, forklarte SVs Freddy André Øvstegård i Dagsnytt 18 på NRK tirsdag.
Administrerende direktør for NHO Service, Anne-Cecilie Kaltenborn kalte det en slags krigserklæring, og en veldig dårlig takk for sist, til institusjoner og private initiativ tatt gjennom årenes løp.
– Aldri overfinansiert
Budsjettavtalens barnehageinnhold
I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV er det særlig fem punkter under kapittelet velferd som omfatter barnehagesektoren:
Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.
- Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak for å sikre økt åpenhet og transparens i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester, herunder et offentlig register over alle private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester.
- Stortinget ber regjeringen utrede forslag om å stille krav til at selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester.
- Stortinget ber regjeringen i forskrift og lovforslag innføre meldeplikt til kommunen når eiendomsrett til barnehage i kommunen blir overført til andre enn staten eller den fylkeskommune der eiendommen ligger, og utrede hvordan det kan innføres en forkjøpsrett for kommuner.
- Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å gjeninnføre kommunenes rett til å føre tilsyn med private barnehager, herunder gi kommunene innsyn i alle økonomiske disposisjoner i barnehager i kommunen som mottar tilskudd.
Kilde: Arbeiderpartiet
En annen som mener regjeringen er på ville veier, er Hans Jacob Sundby. Som eier av landets største private barnehagekjede, Læringsverkstedet, og nyvalgt styremedlem i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), har han hatt grunn til å følge politikk og budsjettutfall nøye denne høsten.
Nå advarer han, som barnehageeier, mot konsekvensene.
– Når regjeringen fjerner hele sektorens overskudd i 2020 på 590 millioner ved å vedta et statsbudsjett som skal kutte 600 millioner må de forklare hva de mener med kvalitetssatsing og ikke gjemme seg bak en feilaktig framstilling om pensjon, sier Sundby til Barnehage.no.
– Private barnehager har aldri vært overfinansiert når en historisk har hatt en margin på cirka to prosent. Nå må private barnehager foreta dramatiske innsparingstiltak som vil ramme kvaliteten for å unngå underskudd, fortsetter han.
Sundby peker på at offentlige barnehager, som utgjør halvparten av totalen, mottar milliarder av kroner mer hvert år enn private barnehager. Noe PBL har forsøkt å synliggjøre med tall fra Telemarksforskning.
Enig i behov for åpenhet
– Dersom regjeringen ønsker å rekommunalisere sektoren, er en innstilt på å bevilge milliarder mer hvert år til barnehage? En slik politikk er ikke fornuftig bruk av skattepenger når private barnehager har like god kvalitet og like gode vilkår til våre ansatte som de kommunale barnehagene, sier Sundby.
– Vi tror velgerne vil reagere når de forstår at det legges opp til et stort effektivitetstap av skattepenger inn i en fremtid med eldrebølge og nedtrapping av oljeinntekter.
Når det gjelder øvrige verbaler (punkter ut over det budsjettmessige) i budsjettavtalen, er man fra Læringsverkstedets side enig i at det må være åpenhet fordi de forvalter skattepenger. Registrering av virksomhetene er uproblematisk. At kommuner kan få forkjøpsrett på høyeste bud er greit, ifølge Sundby.
Men han mener krav om enkeltstående rettssubjekt for hver barnehage vil ta penger bort fra barna.
– For Læringsverkstedet må vi begynne å opprette egne selskaper for å selge tjenester til oss selv. Vi må produsere 30.000 internfakturaer hvert år. Det vil ta cirka 25 millioner kroner til byråkrati, og bidra til mindre åpenhet, hevder Sundby.
Menneskelige ressurser
Sektoren ønsker velkommen et profesjonelt tilsyn uavhengig av om det løses nasjonalt eller på kommunalt nivå, sier han – men minner om at det nasjonale tilsynet ble opprettet fordi ressurser og kompetanse til å utføre tilsyn varierte ute i kommunene.
Læringsverkstedet-eieren understreker at han er glad for at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har gitt uttrykk for at hun ønsker kvalitet i barnehagene og dialog med sektoren. Han uttrykker ønske om samarbeid, og etterspør vilje om å ta sektorens kompetanselokomotiv i bruk.
– Norge har noen store fagmiljøer med mye kompetanse i de nasjonale kjedene. Fordi Læringsverkstedet har 240 barnehager får vi menneskelige ressurser på et helt annet nivå enn i enkeltstående barnehager til å utvikle kvalitet, sier Sundby.
– Vi vil bidra med å dele vår kompetanse med enkeltstående barnehager og kommunale barnehager fordi dette er viktig for utdanningsløpet.
