– Det er vanskelig å være den lederen som gjør barnehagen mer usikker

– Vi har en tendens til å være overbeskyttende, sier universitetslektor ved Nord Universitet, Stig Ivan Nygård, under seminaret «Psykisk helse i barnehagen» på Gardermoen.

 Risikolek kan, ifølge Nygård, ha en antifobisk effekt på medfødte fobier. Det å bli eksponert for utryggheten kan ha en positiv effekt.

– Og da kan det å være overbeskyttende skape angst. Det å møte utfordringer, og kjenne at vi behersker dem, gir en utrolig mestringsfølelse.

Sikkerhet

I dag er det stort fokus på sikkerhet, og det stilles klare krav til barnehagene.

– Vi må forholde oss til at det kommer overskrifter i media som en konsekvens av den frie leken, hvis det skjer ulykker i barnehagen, sier han.

I et historisk perspektiv er det ni ganger tryggere å vokse opp i dag enn det var på 50-60-tallet, ifølge Nygård.

– Vi ser at gutter hadde en langt høyere dødelighet før, men det har endret seg. Hos jenter er det liten forskjell, sier han og spør om det skal være et mål å redusere antall barneulykker. Til svar på sitt eget spørsmål siterer han professor Gunnar Breivik ved Norges idrettshøyskole:

«Det er nemlig ikke sikkert at det er noe mål i seg selv at antall barneulykker skal gå dramatisk ned. Det kommer an på hvorfor de går ned. Vi kunne få ned barneulykkene dramatisk hvis vi dresserte barna fra de var små til å sitte stille på et flatt gulv innendørs.»

Universitetslektoren er klar på at fysisk aktive barn skader seg mindre, mens barn med dårlig motorikk skader seg mer.

Boltrelek

Også Nygård mener man bør tillate mer boltrelek og lekeslåssing i barnehagene.

– Vi vet at det som for oss voksne kan framstå som en strid, har et helt annet utrykk hos barna. Denne formen for lek ser vi at alltid har en måte å sørge for en jevnbyrdighet i hvordan de deltar i leken. Alle som driver med denne formen for lek innenfor rammene, vil hele tiden tenke at det skal være en jevnbyrdig kamp, sier han, og fortsetter:

– Man ser at barna har en mer avslappet kroppsholdning, og får en form for selvkontroll.

Ifølge ham, viser det seg at gutter leker denne type lek oftere enn jenter.

– De leker også annerledes. Det er litt mer fysisk. Man ser også at foreldre, og da særlig menn, leker mer boltrelek med guttebarn enn hva de gjør med jentebarn. Men utfordringen her er at boltreleken ofte forveksles med ekte aggresjon av voksne. Og da særlig av kvinner. Vi ser at barn som leker mer boltrelek og lekeslåss, blir ansett for å være mer sosial orientert enn andre barn. De engasjerer seg mindre i sittestillende lek, og de scorer lavere på aggressiv adferd.

Og det er dette som Nygård mener er det ambivalente i hele spørsmålet om boltrelek og lekeslåssing. 

– Det som for oss oppleves som noe som kan lede mot vold og aggresjon, gjør det motsatte med deltakerne.

Han oppfordrer barnehagene til å tenke over hvordan de skal forholde seg til denne type lek. Han anbefaler også at barnehagene har klare rutiner.