Nadia (14) og Arn (15) berger ettermiddagen i barnehagen

 Styrer Bente Gunn Haug forklarer:

‒ Foranledningen var at vi hadde hektiske ettermiddager, og så at vi trengte mer hjelp på den tiden av dagen. Så var det en forelder som sa på et møte «hvorfor bruker dere ikke ungdommer?» Og vi tenkte at det var en super idé. Så vi tok det med til SU og inn til kommunen.

Etter kort tid begynte man å ansette ungdom. Ikke bare i Nore barnehage, men i alle barnehagene i Nore og Uvdal kommune. Og på SFO.

Ordentlig arbeidsforhold

Saken ble først omtalt av NRK Buskerud. Til barnehage.no forteller Haug at de nå er på tredje året med ansatte lekeressurser, og at erfaringene med ungdommene er gode.

– De er til intervju, får vanlig ansettelse og lønn etter kompetanse. De har også fått førstehjelpskurs og introkurs som går på tema som barns utvikling, lek og samspill, sier styreren.

De positive effektene kan være flere.

– Vi tenker at de får en erfaring med arbeidslivet, samtidig som de får smake på det å jobbe i barnehage. Håpet er at det etter hvert kan gjøre at flere ønsker å jobbe i barnehage fremover. Og så er det samtidig en erfaring med begrenset ansvar. Ungdommene er alltid sammen med ordinær bemanning, og aldri alene ute eller inne med barna.

Med til ansettelsesforholdet hører rettigheter og plikter. For ordentlig lønn forventes ordentlig jobb.

– De må komme og gå til faste tider, forholde seg til taushetsplikt, og delta i lek, prosjekter, konfliktløsning og selvsagt litt opprydning som det jo er på ettermiddagen, sier Haug.

Én for hver av ukas dager

Nore og Uvdal kommune har et folketall på rundt 2500, og tre barnehager som alle er kommunalt eid. Alle disse har ansatt lekeressurser, men med litt ulik organisering.

I Nore barnehage, som Haug leder, har de nå fem niende- og tiendeklassinger som kommer hver sin dag gjennom uka, etter skoletid.

– Vi er heldig, for alle fem har gått i barnehagen her tidligere, og det ser vi som en stor fordel. De mimrer, forteller historier, kjenner lokalmiljøet og tar godt vare på det de selv har opplevd i barnehagen, forteller hun.

Og så er de veldig populære «voksne».

– De er nærmere barna i alder enn oss andre, og har enda lekenheten i seg. De blir med på mye hopp og sprett, og gjør mye av det de selv opplevde som positivt i barnehagen. De lever seg inn i leken, og har mye energi og fart i kroppen.

Også det en vinn-vinn-dimensjon.

– Dette er ungdom som har sittet mye rolig på skolen, og som har behov for å røre på seg. Det er vi glad for. Og ungene spør: «Når slutter skolen, når kommer ungdommene?»

Tre timer introduksjonskurs

Barna gleder seg, og tar gjerne opp igjen leken de lekte sist gang samme person var på jobb. Eller de kommer med forslag til lek, forteller Haug.

– Vi opplever at ungdommene er flinke til å bruke tid med hvert enkelt barn. Dette er selvsagt ting vi har snakket med dem om på forhånd. I tillegg plukker de opp og får de med seg det andre barnehageansatte gjør. Jeg tror de føler at de er en ressurs, og en reell del av barnas hverdag.

– Hvor omfattende er introduksjonskurset de får?

– Tre timer eller der omkring. De får vite en del om utvikling, samspill og lek, og hva som er viktig for barn på forskjellige utviklingstrinn. Og så er det en del oppgaver som ungdommene løser i fellesskap.

– Har dere opplevd at taushetsplikten er en utfordring?

– Nei. Vi snakker nøye med dem i forkant, og opplever at de tar dette alvorlig, og forholder seg til reglementet. Hvis det er noe de lurer på med barn eller barnegrupper, spør de i barnehagen og snakker med andre barnehageansatte om det.

Vil jobbe med mennesker

Arn Ruud Heiderby er 15 år nå, og går i 10 klasse, men har allerede langt over et års erfaring som lekeressurs i Nore barnehage. Han begynte i 8. klasse.

– Det gir meg veldig mye. Jeg får være en trygg person i barnehagen, og et mannlig forbilde i et kvinnedominert yrke, sier han.

– Det er du bevisst på?

– Ja, det er ingen menn blant de ansatte ellers.

Dagene består i å leke med barna, passe, trøste og bare være der for dem, forteller Heiderby.

I tillegg til lønn, får han erfaring i å jobbe med mennesker – som han også ser for seg å gjøre i framtiden.

– Det er veldig hyggelig. Barna er så livlige, og møter deg med glede. Det er en fantastisk jobb!

Gøy å få betalt for å leke

Nadia Øktedalen setter også pris på jobben.

– Alle barna er så snille, de ansatte er greie, det er mye gøy vi finner på, og så er det greit å få tjent litt penger selv, sier hun.

Hver torsdag tar hun buss fra skolen og møter i barnehagen klokken 15. Der blir hun til stengetid 16.30. Innholdet i arbeidsdagen er variert. Det kan være tegning, gjemsel eller dans til musikk. Eller noe annet.

– Det er litt moro å ha det å leke som jobb, synes 14-åringen.

Men alt er ikke rosenrødt hele tiden.

– Det hender barna blir lei seg, eller skader seg litt. Men da går det som regel over, sier Øktedalen, som svarer bekreftende på at hun som regel føler seg trygg på hva hun skal gjøre, og i alle fall på at hun har noen å spørre, hvis noe oppstår.

Anbefaler andre å prøve

Barnehagens åpningstid er som kjent lenger enn en arbeidsdag, og slik sett kunne helt sikkert styrer Haug ha tenkt seg skoleelevenes bidrag også om morgenen. Det lar seg av naturlige årsaker ikke gjøre. Men halvannen time hver ettermiddag, er de hjulpet – hver dag uka igjennom.

– Det er en skvis å få bemanningen til å strekke til, og da kommer dette godt med, sier styreren.

– Hvordan har responsen fra foreldregruppa vært?

– Mange ser at dette er bra for barnehagen. De ser ungdommer i lek med sine barn, og synes det er en bra ting. Ungene snakker helt sikkert om ungdommene hjemme også.

På spørsmål om hun tror oversiktlige forhold og forholdsvis små barnegrupper spiller inn på muligheten for å lykkes med en ordning som denne, svarer Haug:

– Det kan godt være. Dette er et lite lokalsamfunn, så de ungdommene som er her, har også tilknytning. Jeg tror det har en del så si. Men jeg tror også man kunne fått det til andre steder.

– Vil du anbefale andre å prøve?

– Det vil jeg absolutt gjøre.