Åpne dager på ukeplan – rom for barns medvirkning

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Åpne dager er tid satt av og gjort synlig på ukeplanen der det ikke er noen forhåndsdefinert plan satt av en pedagog knyttet til pedagogiske aktiviteter, samlinger eller turer. Det er hverdagshendelsene som oppstår denne dagen som står i fokus.

Åpne dager på ukeplanen lar voksne i barnehagen komme nært på barna, og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet blir bedre på åpne dager fordi den voksne kan være fullt til stede der barna er. Det er lettere å analysere og observere samspillsmønstre og bli kjent med barna som små mennesker og som lekere. Det er ikke fokus på det man skal «gjennom», som gjør at de voksne kan gi seg mer hen til det som skjer. Dette skaper en følelse av større gjensidighet i relasjon mellom voksen og barn fordi den voksne blir avhengig av å forfølge det som skjer i situasjonen for å skape et innhold i stedet for å følge en plan lagt ned på forhånd.

Det blir større likeverd mellom barn og voksen fordi det er i samspillet mellom barn og voksne at innholdet for dagen tar form, ikke i den voksnes forhåndsdefinerte prioriteringer.

Lite stress og god tid

En slik praksis setter hverdagssituasjoner og hverdagsstemning høyt.

Et personale som tar seg god tid til alle hverdagslige situasjoner som måltid, bleieskift og påkledning. Barn som får tid til å finne ut av hva de vil. Ansatte som har det godt sammen. Lite stress og god tid skaper rom for tilstedeværelse i øyeblikket og for oppmerksomhet mot barnet der de er i sitt utrykk. En slik oppmerksomhet løfter betydningen av relasjon fordi tilstedeværelsen skaper rom for dialog med barna. En dialog som kan føre oss nærmere hva barna er opptatt av, undrer seg over og lurer på.

Dette er en praksis som krever stor tilstedeværelse fra voksne. En tilstedeværelse som gjør krav på at pedagogen våger å åpne opp for at noe nytt kan skje. Der pedagogen tillater et tvilsrom der en ikke alltid har svaret og et ferdig opplegg, men plass til spørsmålet hva kan dette bli til? En pedagogisk praksis der barns undring, nysgjerrighet og lekne uttrykk får stor betydningen for hvordan barnehagen driver og organiserer hverdagen.

En slik form for pedagogisk oppmerksomhet er ikke levedyktig dersom dagene i barnehagen blir for strukturerte og forhåndsstyrt. Ved strukturerte dager, styrer den pedagogiske planen mye av dagen, aktiviteten og den fysiske tilretteleggingen. Av og til i så stor grad at en mister av synet og fratar barna muligheten til å medvirke ut ifra deres ståsted og der de er. Rammeplanen er klar på at barns lek skal prioriteres og være en grunnleggende aktivitet i barnehagen. Dette perspektivet er likevel lett å miste, i forhold til Rammeplanens mange øvrige krav, og konsekvensen kan bli at voksenstyrte aktiviteter overstyrer barnas mulighet til å leke fritt, spontant og utfolde seg i sin livsform – leken.

Den viktige leken

Spør man barna i barnehagen, er leken noe av det viktigste for dem. Skal voksne kunne møte barnet som et subjekt, må vi vise respekt for deres lekne livsform og formidle en forståelse for at det foregår prosesser som fra barnets perspektiv er viktige. Det skal godt gjøres at barnas uttrykk, innspill og initiativ får innpass hvis store deler av ukeplanen er planlagt. Dette handler om barnas muligheter til være aktive medvirkere i eget liv.

Åpne dager er dager der voksne kan undre seg sammen med barna om det som møter dem denne dagen. Dager der det er mulig å forfølge barnas spørsmål, lekne livsform og teorier om verden. Erfaringen er at det disse dagene dukker opp spontane læringssituasjoner oftere, som kan fanges og videreutvikles. Da kan planer vokse ut av opplevelser og interesserer fanget opp blant barna. Dette handler om barns mulighet for å medvirke. En slik form for medvirkning fordrer at pedagoger kanskje må gjøre om på sine planer, være åpne og fleksible. Det krever planer som åpner for tilstedeværelse blant og med barna.

En tilstedeværelse som skaper både tid og rom til å følge opp det som skjer når det skjer.

Om det er å forfølge et initiativ og en undring om et insekt som ble funnet ute, eller det gjelder en konflikt mellom to barn i en lek. Uansett hva det gjelder er det mer tid og rom til å følge dette opp på åpne dager. Det åpner for en tilstedeværelse der det som skjer kan tas på alvor og gis oppmerksomhet.

En oppmerksomhet som kan utfordre eller forskyve det planlagte, til det som skjer rett foran øynene våre i møte med barna.