Hva kan true leken i norske barnehager?

I slutten av april inviterte Pedagogstudentene til et livestream-arrangement der målet var å identifisere hva det er som kan true leken i norske barnehager – det de har valgt å kalle «lekens monstre».

– Er det noe vi barnehagelærerstudenter vet, så er det hvor viktig leken er i barnehagen. Men det er noe som truer leken, og jeg lurer på hva slags «monstre» som gjemmer seg i skapet og kanskje under sengen? sa leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit, innledningsvis.

Hun hadde invitert de erfarne barnehagelærerne Birgitte Fjørtoft og Sondre Bjaberg med på monster-jakten.

– Det å være leken og ivareta leken i barnehagen er et profesjonsetisk anliggende, sa Fjørtoft, som er redaktør for tidsskriftet Barnehagefolk i tillegg til å jobbe som barnehagelærer.

– Leken er selve grunnstammen i det vi holder på med i barnehagen hver dag. Leken er utgangspunktet. Jeg har en idé om at jeg ikke får gjort noe som helst i barnehagen av andre oppgaver eller arbeid med fagområder hvis jeg ikke har ivaretatt leken først. Hvis ikke barna vet at de kan leke med meg, så kan jeg heller ikke forvente at vi skal ha dype samtaler eller at barna skal fortelle meg om vanskelige ting som skjer hjemme. Leken er alltid det første steget for meg, sa hun.

Se hele seminaret her.

– Tar barnas viktigste uttrykk på alvor

Lekne ansatte uttrykker tydelig interesse for det barna holder på med, de viser at de har det moro sammen med dem og lar seg rive med, og de legger bort klokka når de kan, ifølge Fjørtoft.

– Gjennom å være leken får barna erfaringer med at vi tar deres viktigste uttrykk på alvor, sa hun under seminaret.

– Det handler ikke om å hoppe og sprette rundt og være midt oppi barnas lek til enhver tid. Det handler om å ha en lekende innstilling, det å tørre å ta imot de lekende initiativene som barna kommer med. Dette krever øvelse, for lek er et veldig komplekst kognitivt, kroppslig og estetisk fenomen, fortsatte hun.

Undergraver lekens posisjon

Til slutt i innlegget avslørte Fjørtoft hva hun mener er den største trusselen mot lek i barnehagen.

– Jeg har kanskje en litt freidig teori på dette området. Jeg mener at de skumleste «monstrene» i barnehagen når det gjelder lek, det kan være deg, meg og hver enkelt barnehagelærer hvis vi undergraver lekens posisjon og lekens betydning. Da kan vi alle bli disse monstrene, som blir firkantede i hodet og bare fulle av masse voksenlogikk.

– Hvis vi ikke legger merke til de lekne signalene barna sender ut og de henvendelsene de kommer med, så tror jeg kanskje det er den største trusselen mot lek i barnehagen, sa Fjørtoft.

Press utenfra

Barnehagelærer og forfatter Sondre Bjaberg pekte på flere ting som ifølge ham truer leken i norske barnehager:

– Det kanskje skumleste jeg vet om er de politikerne som skal mene noe om mitt yrke uten å egentlig vite noe om det. Det er sjelden man ser en politiker komme inn på et sykehus og fortelle legen hvordan en operasjon skal utføres. Men det mener de er berettiget når det gjelder mitt yrke. Det politiske presset gjør at jeg må holde ryggraden ganske sterkt oppe i arbeidet mitt, sa han.

Han oppfordret barnehageansatte til å stå sammen og si tydelig ifra når det kommer forslag fra politisk hold som kan true lekens posisjon i barnehagen.

– Når det gjelder press utenfra, vil jeg også snakke litt om den nye loven om nulltoleranse for krenkelser. Jeg er helt enig i at vi skal ta vare på barn som blir krenket. De trenger virkelig vår hjelp. Men idet man får en nulltoleranse for noe, blir det gjerne sånn at man hele tiden prøver å være i forkant av ting som kan skje. Man tør ikke være her her-og-nå. Det kanskje aller viktigste når vi snakker om lek, det er å tørre å være her-og-nå. For hvis du ikke er det, så er du heller ikke lekende. Da tror jeg ikke du tør å la deg rive med i barnas lek, sa barnehagelæreren.

– Kan ende opp med å ødelegge lek

Bjaberg understreket at han synes den nye mobbeloven som skal sikre at barn har det trygt og godt i barnehagen, er viktig.

– Men jeg mener det finnes andre veier å gå enn å ha en nulltoleranse mot krenkelser. For samtidig som vi skal ha nulltoleranse skal vi også bygge robuste barn. Hvordan skal vi klare det hvis de aldri får møte motstand?

– Jeg frykter at en nulltoleranse kan føre til at vi som voksne blir så redde for at barn skal holdes utenfor at vi går inn i leken for å sørge for at alle får være med hele tiden, og så ødelegger vi lek på den måten. Vi kan ikke kreve at alle skal leke sammen til enhver tid, men vi må sørge for at alle barn får muligheten til å leke og oppleve vennskap.

– Man må kunne takle å få et nei av og til, og jeg mener barnehagen er det beste stedet barn kan få erfaring med å føle på litt motstand. Der er det mange å være sammen med, der er det trygt, der er det tilstedeværende ansatte som kan hjelpe og veilede barna, sa Bjaberg.

Legge bort planene

En annen ting som ifølge Bjaberg kan være til hinder for leken er hvis man har for detaljerte uke- og månedsplaner.

– Jeg har jobbet i barnehager der barn har vært i full lek, og så har man samlet barna og sagt: Nå skal vi ha lekegrupper. Når du avbryter lek for å ha lekegrupper, da er det noe som ikke stemmer helt for meg.

– Jeg tror vi bør se på hvor mye vi organiserer for barna i løpet av barnehagedagen, sa Bjaberg som mener man må tørre å legge bort planene iblant.

– Rydde bort, så barn får rom til å leke

Bjaberg avsluttet innlegget sitt med å snakke om hvordan han mener man kan sørge for at leken får gode vilkår i barnehagen.

– Det er tre ord som står sentralt i mitt arbeid: Tid, rom og mulighet. Jeg vil gi barna tiden til å leke. Jeg vil rydde bort, så barn får rom til å leke. Og så er det min og deres oppgave å gi dem muligheten til å leke, muligheten til å få lov til å være seg selv. Med oss som herlige, tilstedeværende voksne, som tør og vil legge bort alt for å være til stede i barns lek, sa Bjaberg.