Hva åpner din lekedør? spør Terje Melaas

Terje Melaas er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har forsket på lek i barnehagen og har blant annet skrevet bøkene «Se meg, jeg vil leke!» og «Blikk for lek i barnehagen». Denne uken var han på konferansen Nordiske Impulser som ble arrangert av Utviklingsforum for å snakke om barns lek og det han kaller «lekegode» barnehager.

– Gjennom flere år har jeg undersøkt hvordan barn blir støttet til å leke. Da har jeg sett at det er noen barnehager som skiller seg ut. Når disse barnehagene har samlingsstunder og prosjekter så er det fordi det skal gi en idé, en impuls til leken. Man samles ikke ved en tilfeldighet. Samlingsstunden, overgangssituasjonen eller prosjektet skal ha en betydning for leken, sier han og fortsetter:

– Noe annet jeg finner i disse lekegode barnehagene er at det er veldig mye tull og tøys. I tillegg er det et kollektiv av ansatte som går inn og ut av roller og som er med på barnas lek. Ikke på en sånn måte at de blir underholdningsbrikker eller forstyrrer barnas lek, de deltar på en måte som gjør at barna får mulighet til å få en enda mer selvstendig lek.

Repeterende mønster

Melaas kaller motsetningen til lekegode barnehager for «det andre».

– Det er lek der også, men denne leken synes jeg er mye mindre dramaturgisk. Det er ofte litt på grensen mellom det som er lek og avbrudd. Jeg synes jeg ser et veldig repeterende mønster. Det er mye kamp-rabling, særlig blant gutter. Kamp-rabling er et lekeinitiativ som ender opp med at det blir konflikt og så kommer man ikke videre i leken.

– I Stoltenbergutvalgets rapport spør de rett ut om gutter har for lite fengende aktiviteter i barnehagene. Jeg tror det er et spørsmål vi skal være mer opptatt av fremover, sier han.

Dramaturgi

Universitetslektoren stiller følgende spørsmål under foredraget: Har begrepene og metaforene de ansatte bruker betydning for praksis?

Han er opptatt av begrepet «dramaturgi», som han mener er en avgjørende ingrediens for å kunne være en lekegod barnehage. Med dramaturgi mener han kraft til noe som kan skape spenningselementer.

Melaas kommer med følgende eksempel på hvordan dramaturgiske virkemidler kan benyttes i en overgangssituasjon fra garderoben til uteleken:

Gjermund er i garderoben. Da får han øye på utkledningstøyet sitt. Han stiller seg opp og spør: «Kan jeg få være arbeidsmann?». Den ansatte svarer ja. Hun ser ut på det våte novemberværet og sier: «Men Gjermund, da må du stå under taket der ute og være arbeidsmann der». Gutten tar på seg utkledningstøyet og gjør seg klar til å gå ut. En av jentene i garderoben har også lyst til å være med på leken og sier: «Jeg vil også være arbeidsmann». Gjermund verner om leken sin ved å snu ryggen til og late som om han ikke hører henne.

– Det er nå den ansatte i denne barnehagen gjør noe ganske interessant, sier Melaas, og fortsetter:

Hun går rett inn i rolle og sier med lekestemme: «Kan du bare vente et lite øyeblikk, så skal jeg hente litt verktøy». Kort tid etter kommer hun tilbake med en gammel blank støvsuger som hun later som er veldig tung og sier til jenta: «Kan du bruke det verktøyet her?» Da snur Gjermund seg mot jenta og sier: Du kan være arbeidsmann med meg!

– I denne situasjonen gjorde den ansatte en stor forskjell. Dette var tidlig innsats og språkstimulering, alt på en gang, men med lekens fortegn, sier Melaas.

– I hjernen lagres minner som små «spillefilmer». I de dramaturgiske barnehagene, hvor det er spennende prosjekter og samlingsstunder, så gir det næring til disse spillefilmene slik at barna har noe å bringe inn i barnefellesskapet. De kan liksom trykke på play og så har de et innhold å leke. Jeg skulle ønske at vi i barnehagene var mye mer opptatt av spenning og dramaturgi fordi det fører barn inn i lekende fellesskap, samtidig som det jo er veldig spennende og lærerikt, sier han.

Hva åpner din lekedør?

Hvilke begreper skaper forståelse og inspirasjon for personalgruppa til å begripe dramaturgiske muligheter? spør Melaas.

– Jeg oppfatter at filosofen Foucault er opptatt av at ordene våre kroppsliggjøres på en sånn måte at ting blir tatt veldig for gitt, og at de ordene vi bruker støtter forestillinger om hvordan vi skal handle. Er det sånn? Hvis det er sånn liker jeg å tro at den ansatte som var i relasjonen til Gjermund og jenta må ha noen veldig spennende metaforer og begreper, for hun kunne funnet på å gjøre mye annet i den situasjonen. Dersom ord åpner dører, hvor kommer vi da?

Melaas viser konferansedeltakerne et bilde med ord han mener åpner lekedøra og ord som åpner døra med «det andre».

Magi, fantasi, kreativitet og spennende, er noen ord som kan åpne lekedøra mener Melaas. Språkmiljø, læring, programmer og følelsesregulering er ord som åpner døra med «det andre», ifølge ham.

– Jeg er ikke uenig i at ting som havner i «det andre»-døra også kan være viktig. Å lære seg å regulere følelser og språk er viktig. Men det jeg lurer på er: Hva er det som åpner din lekedør? Hva får deg til å bli kreativ? Hva får deg til å møte Gjermund og jenta på den måten som den ansatte gjorde?

Noe å være sammen om i leken

– Vi skal åpne dører slik at barn skal få noe å være sammen om i leken. For barna er alltid sammen om noe når de leker. Det er derfor jeg er så opptatt av dramaturgien, for det er maten til leken, sier Melaas.

– Vi må spørre: Hva får meg til å bli bevegelig slik at jeg kan gjøre det som står på side 20 i rammeplanen under fjerde kulepunkt? Nemlig at personalet skal observere, analysere, støtte og delta i leken på barnas premisser. Det er en jobb som krever masse kreativitet, pedagogikk og dramaturgi, sier han.