Flerspråklighet er nødvendigvis ikke en fordel

– Det er utvilsomt bra å kunne flere språk. Det er en gave å kunne snakke med flere mennesker, å få tilgang til ulike kulturer og tekster, og i et moderne arbeidsliv er det en kjempefordel å kunne gjøre seg forstått på andre språk. Men når det gjelder kognitive ferdigheter, er det ikke forskjell på enspråklige og flerspråklige barn, sier førsteamanuensis Hilde Lowell Gunnerud ved Lesesenteret, til uis.no

Teorien har vært at det å veksle mellom to språk også gjør barna bedre til ferdigheter som å styre eget arbeid, å jobbe målrettet, å bytte fra én oppgave til en annen, undertrykke irrelevant informasjon, og at de har bedre arbeidsminne. Disse ferdighetene kalles samlet for «eksekutive funksjoner», skriver Lesesenteret i en pressemelding.

Nå bestrider altså Hilde Lowel Gunnerud oppfatningen i sin doktorgradsavhandling. Hun skal disputere til ph.d. med avhandlingen «Bilingualism. Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading Comprehension» ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger, 10. mars.

Nesten 40 år med forskning

Gunnerud har blant annet vært med i en forskergruppe, bestående av forskere ved Universitetene i Stavanger og Oslo. I en metastudie har de sammenlignet 143 internasjonale studier som er gjort på sammenhengen mellom flerspråklighet og såkalte eksekutive funksjoner fra 1980 til 2017.

Studien finner svært lite, om noe, støtte for at det å snakke to eller flere språk, også gir bedre eksekutive funksjoner. Studien fant imidlertid at flerspråklige barn på gruppenivå ser ut for å være flinkere til raskt og effektivt aktivitetsbytte, men dette gjelder sannsynligvis ikke for alle flerspråklige undergrupper. Studien er publisert i Psychological Bulletin, og har ifølge Lesesenteret skapt internasjonal oppsikt.

Svakere norskferdigheter

Doktorgradsavhandlingen viser også at flerspråklige barn som gruppe har svakere språklige ferdigheter på norsk enn enspråklige barn i toårsalderen. Imidlertid er det noen ulikheter i nivået av norskspråklige ferdigheter i toårsalderen, avhengig av hvor mye norsk barnet snakker og hører i hjemmet.

– Flerspråklige barnehagebarn som er to år og ni måneder, og som hovedsakelig snakker og hører et annet språk enn norsk hjemme, har svakest språkforståelse på norsk. Det er ikke forskjeller mellom barn som snakker både norsk og et annet språk hjemme, og flerspråklige barn i hjem hvor det snakkes mest norsk. Det kan tyde på at det ikke eksisterer en direkte sammenheng mellom mengden norsk eksponering i hjemmet og det flerspråklige barnets nivå på norskspråklige ferdigheter, heter det i pressemeldingen.

– Det kan derfor tyde på at det eksisterer en terskelverdi for eksponeringsgrad på norsk for at to-åringer skal utvikle god språkforståelse på norsk, sier Gunnerud til uis.no

Går ikke over

Forskjellene går ikke over på barneskolen. Avhandlingen viser at femteklassinger som har vokst opp med to språk har svakere språklige ferdigheter på norsk enn sine enspråklige medelever. Så selv om de flerspråklige barna gikk i norsk barnehage og skole i minst åtte år, hadde de fortsatt ikke jevngode språklige ferdigheter med den enspråklige kontrollgruppen da de begynte i femteklasse.

– De enspråklige femteklassingene har bedre lytteforståelse, ordforråd og leseforståelse på norsk enn de flerspråklige elevene. Men gruppene har like god forståelse av bindeord og like gode avkodingsferdigheter når de leser.

Studiene av barnehagebarna og femteklassingene baserer seg på data fra Stavangerprosjektet – det lærende barnet, og er på gruppenivå. Dermed kan man ikke generalisere funnene på individnivå. Flerspråklige barn som skårer over gjennomsnittet for sin egen gruppe kan ha like gode språklige ferdigheter på norsk som et typisk enspråklig barn.

Ikke godt nok med eksponering

– Interessant nok har to tredjedeler av disse barna vokst opp med to språk i hjemmet fra fødselen, og mest sannsynlig har de hatt én norsk forelder. Det er også verdt å nevne at både de enspråklige og de flerspråklige barna i studien kommer fra ganske like hjem, med middels til høy sosioøkonomisk bakgrunn, sier Gunnerud i pressemeldingen, og fortsetter:

– Dette viser at en massiv og langvarig eksponering av norsk over minst åtte år, er i seg selv ikke godt nok til å utjevne forskjeller i språklige ferdigheter. Flerspråklige barn må følges opp tett over tid og mer systematisk hva som er vanlig praksis nå dersom vi skal utjevne forskjellene i norsk, sier Gunnerud.