Styrere tenker ulikt om likebehandling av barnehager

Samtidig mener nesten en av tre styrere i kommunale barnehager at det faktisk er likebehandling av barnehagene i dag. I de private barnehagene mener nesten ingen det samme.

Økonomien i norske barnehager har vært et brennhett tema denne høsten. Særlig etter at regjeringens budsjettforslag ble lagt fram med et kutt i pensjonstilskuddet til de private barnehagene - samt at satsene for kapitaltilskudd ble vedtatt med en betydelig reduksjon. Det engasjerte både barnehagene, foreldre og politikere over hele landet.

Samtidig viste regnskapene for 2019, analysert av SSB, at nær tusen private barnehager gikk med underskudd.

1. desember kom nyheten om at regjeringspartiene og Frp kom til enighet om statsbudsjettet. Dermed blir det ingen kutt i pensjonstilskuddet, samtidig som kapitaltilskuddet skal fryses på årets nivå for første halvår 2021. Samtidig pekte PBL på at driftstilskuddene til private barnehager - uavhengig av endringer i pensjons- og kapitaltilskudd - vil øke mindre enn forventet lønns- og prisvekst i 2021.

Barnehage.no gjennomførte nylig en spørreundersøkelse blant barnehagestyrere i både private og kommunale barnehager. Et av temaene som ble tatt opp, var nettopp økonomi.

I undersøkelsen kom det blant annet fram at:

• Til påstanden om at «barnehagens økonomiske situasjon er i dag god», svarer en fjerdedel (25 prosent) at de er helt uenige - og i alt 42 prosent at de er uenige eller helt uenige. I den andre enden av skalaen svarer i alt 17 prosent at de er ganske enige eller helt enige.
• Styrerne ble presentert for påstanden «Barnehagen har like gode forutsetninger for å gi barna et fullverdig og godt barnehagetilbud i dag sammenlignet med for to år siden.» Til dette svarer over halvparten, 51,7 prosent, at de er uenige eller helt uenige.

Styrerne ble også spurt om likebehandling av barnehager. Her kommer det fram at det er ganske ulik oppfatning blant styrere i private og kommunale barnehager. Merk samtidig at antallet styrere som har svart er betydelig lavere i de kommunale enn i de private barnehagene.

De som svarte på undersøkelsen fikk også anledning til å utdype hva de mente med egne ord. Her er noen av svarene vi fikk:

«Jeg mener dette med bakgrunn i at vårt tilskudd som privat beregnes utfra regnskapet til kommunen to år tilbake i tid. Utgiftene for to år siden var lavere enn de er dette året. Både med tanke på kjøp av varer og tjenester, men også lønn. Ref lønnsøkning i PBL i 2019/2020. Kommunen har mange måter å føre regnskap på, er ikke sikker på om alle reelle utgifter til den kommunale barnehagen faktisk blir ført som dette. De trekker også ifra prosenter fra styrerstillingen og kaller resterende virksomhetsleder. Kommunen driver på et minimum for å holde tilskuddene våre på et minimum. Fra øremerkede midler forsvant har vi vært teknisk konkurs flere ganger, med øremerka midler hadde vi god økonomi. Vi er en liten ideell barnehage, med bare en kommunal barnehage i kommunen. Tilskuddet er også svært uforutsigbart.»

«Kommunen har har i større grad mye flere ressurser i mange flere fagfelt som de kan benytte seg av og likevel hevde at det er innenfor det tjenestespekteret de leverer, mens vi må betale for dette. Som brøyting, vedlikehold av bygninger, vaktmestertjenester, regnskapstjenester, kursholdere, lokaler til kurs m.m.»

«Kommunen bruker mange lærlinger, som ikke kommer med i grunnlaget for tilskudd til oss private, og det gir de en fordel. Det er en del kreativ bokføring rundt om i kommunene som gjør at grunnlaget for tilskuddet knappes inn (dette har vi hatt en stor gjennomgang på i egen kommune), bruker kommunen av premiefond for å betale pensjon kommer det ikke med i grunnlaget for tilskudd. Samt det som gjør stort utslag i egen kommune er at det strammes inn til det minimale i kommunale barnehager, for å spare tilskudd i den andre enden. Dette er noe vi absolutt ikke unner de kommunale barnehagene, og det blir en vi mot de holdning i administrasjonen og blant politikerne. Kommunen har også bygget ut til større enheter selv for å effektivisere driften. Det er bekymringsfullt at det er så store forskjeller mellom kommunene på hva som gis i tilskudd til private barnehager. Det må komme på plass et annen finansieringssystem.»

«Private barnehager får tilskudd blant annet til pensjonsutgifter de ikke har på samme nivå som kommunale. Dette betyr at de får mer penger de kan bruke fritt, og dermed velg om det brukes direkte til barna, som økte lønninger, økte «frynsegoder», eller økte utbytter. Likebehandling betyr likt begge veier, slik er det ikke i dag.»

«Private barnehager er fortsatt underfinansiert i de fleste kommuner, og det er store variasjoner fra kommune til kommune. Dermed blir det stor forskjellsbehandling av barn. Finansieringssystemet er komplisert og fungerer ikke i praksis. Vi er en ideell barnehage med samvirkeforetak som organisasjonsform. All inntekt går til drift av barnehagen. Vi ligger i en kommune som ligger blant de med lavest tilskudd til private barnehager. Gjennom flere år, egentlig siden kommunene selv fikk råde over rammene, har barnehagen gått med tap. Likebehandling hviler på en problemstilling, som de kommunale ikke trenger å forholde seg til. Trusselen med konkurs og avvikling av drift. Jeg sier ikke at de kommunale barnehagene sine rammer er bedre. De er ilagt er effektivitetsregime som amputerer strukturkvaliteten i deres barnehager, men også gir ringvirkninger på kvaliteten ut til barn og foreldre.»