– Vi tror ofte at vi er mer likestilte enn vi er

– Vi tar til oss kjønnsnormer, kjønnsroller og ulike stereotypier relatert til kjønn allerede i barndommen. Vi lærer oss hva som forventes av oss på grunn av kjønnet vårt, hva som er akseptabelt, og hvilke muligheter vi har. Disse oppfatningene påvirker hvordan vi har det, og kan begrense for eksempel utdannings- og yrkesvalgene våre, sier likestillingsminister i Finland, Thomas Blomqvist, i en pressemelding.

Han er årets leder av Nordisk ministerråd for likestilling og LGBTI.

Når et likestilt samfunn bygges opp, er det nødvendig å rette oppmerksomheten mot å utvikle likestillingsarbeidet innenfor småbarnspedagogikken, mener Blomqvist.

Mange prosjekter

En fersk rapport laget på oppdrag fra det finske formannskapet, peker på at barnehagen har en unik mulighet til å motvirke normer som begrenser barns utvikling, valg og læring.

I alle de nordiske landene gjennomføres det mange prosjekter om likestilling i barnehagen. Selv om det finnes gode eksempler på solid og systematisk arbeid, er problemet ofte at likestillingsarbeidet tar slutt med prosjektene, ifølge rapporten som har fått navnet «Ändra föreställningar och bryt traditioner!».

– Likestillingsarbeidet i barnehagen i Norden er fortsatt altfor avhengig av enkelte ildsjeler, sier en av rapportforfatterne, Sara Sundell, i pressemeldingen.

– Tror ofte at vi er mer likestilte enn vi er

De nordiske landene er enige om at en pedagogikk som fremmer likestilling i barnehagen, også er en av nøklene til et mer likestilt arbeidsmarked.

På likestillingsministermøtet 6. september ble det diskutert hvordan landene kan hjelpe hverandre for å jobbe mer effektivt med likestilling i barnehagen.

Rapportforfatterne Nea Alasaari og Sara Sundell var på plass for å gi råd.

– Synliggjøring og kunnskap er avgjørende. Vi tror ofte at vi er mer likestilte enn vi er. Jo mindre kunnskap og erfaring personalet i barnehagen har med å jobbe med likestilling og normer, desto mer ubevisste er de om sine egne kjønnsnormative forventninger, sa Sundell ifølge pressemeldingen fra Nordisk ministerråd.

Ledelsens rolle, betydningen av at lover, rammeplan og styringsdokumenter krever at likestilling integreres i det pedagogiske arbeidet, systematisk og langsiktig arbeid og barnas og foreldrenes deltakelse, er ytterligere eksempler på hva som gjør likestillingsarbeidet effektivt i barnehagen, ifølge rapporten.

• Les også: – Målet er ikke at gutter og jenter skal bli like, men at de skal ha like muligheter
• Les også: Skal bruke seks millioner på å få flere menn til skole og barnehage

Mindre fokus på rekruttering

Den ferske rapporten kartlegger lovgivning og læreplanene som styrer småbarnspedagogikken i de nordiske landene. Den går igjennom land for land og viser hvordan lover og planer styrer det praktiske arbeidet ute i kommunene.

I rapporten trekkes Sverige frem som en forgjenger når det kommer til likestillings- og normkritisk arbeid i barnehagen. Mange svenske kommuner har ansatt likestillingsutviklere som arbeider for å fremme likestilling og likeverd i flere eller alle kommunens barnehager. Dette gjelder for eksempel kommunene Umeå og Eskilstuna.

Ifølge rapporten har likestillingsarbeidet i barnehager i Norge de siste årene fokusert mer og mer på normkritisk arbeid med kjønn og likestilling i pedagogikken, og mindre på å rekruttere flere menn. I rapporten understrekes det samtidig at en del barnehager fremdeles har fokus på rekruttering av mannlige ansatte.

I rapporten trekkes det frem at en del norske kommuner har arbeidet med likestilling i flere år, men at de ikke nødvendigvis har fortsatt med et strukturert arbeid på dette området etter at de finansierte prosjektene de har deltatt i har tatt slutt. Noen av barnehagene i disse kommunene har fortsatt likestillingsarbeidet, mens andre ikke har gjort det systematisk når det ikke har vært et krav og oppdrag om å gjøre det fra statsforvaltningen.

Det trekkes også frem i rapporten at Rosa kompetanse, en fagavdeling i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, utdanner barnehageansatte i Norge i spørsmål om kjønn og seksualitet. Rosa kompetanse er finansiert av Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.