Avviser at ettåringer tar skade av å være i barnehage

I forrige uke gikk psykolog Torild Skard og overlege Gro Nylander ut i Vårt Land og tok til orde for at barn i ettårsalderen har det best sammen med mor eller far.

– Ikke før i tredje leveår er barnet psykologisk rustet til å takle en større sosial krets, som en stor barnehage, sa Skard til Vårt Land.

– Fagfolk forteller oss at ettåringer er inne i en svært viktig tilknytningsfase. I den alderen må de først og fremst være sammen med dem de er glade i og trygge på – det er i første omgang mor. Men fagfolk med politisk ukorrekte meninger blir i dag høvlet ned i media, sa Nylander.

Både Skard og Nylander er høyt profilerte feminister som sto sentralt i kvinnekampen på 1970-tallet. 

Et skred av meninger

Barnehage.no omtalte sist fredag utspillet.

Les også: Legendariske feminister advarer mot å sende ettåringer i barnehage

Artikkelen utløste et skred av meninger på barnehage.nos facebookside.

«En ting som fascinerer meg er at mange eksperter enes om dette, men jeg har aldri opplevd at ettåringene ikke finner seg til rette i barnehagen», skriver en av leserne.

«Jeg har til gode å lese en forskningsrapport som taler for at ettåringer skal i barnehage. Så noe må det da være i det de sier», skriver en annen.

«Hva ønsker foreldre seg? Overbevist om at mange ville vært hjemme lenger dersom det var mulig. Og bra at det diskuteres hva som er god barnehage for ettåringer», skriver en tredje.

«Slutt å gi foreldre dårlig samvittighet!», ytrer en fjerde.

Professor avviser skader

Professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer, avviser overfor barnehage.no at barn kan ta noen skade av å begynne i barnehagen når de er ett år.

– Hvis voksne kan tilby et bra miljø for barnet hjemme, ville det ideelle vært å vente til barnet er ett og et halvt år når de har lært seg å gå og er bedre i stand til å formidle hva de trenger. For hjemme er voksentettheten bedre. Men når det er sagt: det er ikke noen fare ved å sende en ettåring i barnehage hvis det er høy nok voksentetthet og kvalifiserte voksne, sier Audrey van der Meer.

Hun snur litt på premissene:

– Dette kommer også an på samspillet. For å sette det litt på spissen: Hvis barnet er hjemme, og mor eller far sitter hele dagen på Facebook eller med nesen inn i mobilen, kan det gjerne være en fordel å sende barnet i barnehage i stedet. For barn fra minoritetsfamilier kan det av andre årsaker være en fordel å komme tidlig i barnehage.

Betinger kvalitet

– Torild Skard viser i sin argumentasjon til nevropsykolog Allan Schore som advarer om at dersom barn ikke får den rette omsorgen i tidlig alder, kan det slå ut i voldelig atferd, depresjon og sykdom senere. Er det hold i dette?

– Da tror jeg det han sier må være tatt ut av sin sammenheng. Jeg er selv professor i nevropsykologi, og jeg har ingen holdepunkter for at det skal være skadelig å sende ettåringer i barnehage. Men det betinger at de blir tatt godt imot og blir stimulert så godt som de trenger. Når et barn er hjemme som ettåring, kan det bli veldig god kvalitetstid én til én. I en barnehage må man dele oppmerksomheten med flere små. Derfor må vi ha voksentettheten opp. Og minst halvparten av de voksne i barnehagen må være kvalifiserte fagfolk, sier Audrey van der Meer.

Mer enn kos og stell

Hun er svært opptatt av at alle barn blir stimulert på sitt nivå.

– For de minste er det ikke nok med kos og stell og oppbevaring. De må også få et tilbud fra kvalifiserte fagfolk som vet hvordan små hjerner utvikler seg og som vet hvordan de skal stimulere også de minste. Jeg har sett at noen barnehager plasserer ufaglært ungdom til å være sammen med de minste, for der er det liksom ikke så nøye med innholdet. Men de minste trenger mer enn en barnevakt, sier Audrey van der Meer.

Økt stress – ikke negativ atferd

Heller ikke professor i pedagogikk ved NTNU, May Britt Drugli, mener det er faglig grunnlag for å advare mot å sende ettåringer i barnehage.

– Først må vi slå fast at det ikke er ettåringene som ber om å få begynne i barnehage. Grunnen til at vi har barnehager er at foreldrene jobber, og så tilpasser barna seg så godt de kan. Når det er sagt, kan ikke noe av det forskningsmaterialet som foreligger dokumentere noen negativ effekt av at barn er i barnehage fra de er ett år, sier May Britt Drugli.

– Dere har selv målt et høyere nivå av stresshormoner i hjernen til småbarn i barnehage?

– Ja, det er et litt forhøyet kortisolnivå blant norske barnehagebarn, men vi har ikke sett at det resulterer i noen negativ atferd. Det er bare i de skandinaviske landene at vi har så lang fødselspermisjon at barna kan være hjemme i et helt år. Andre steder, som for eksempel i Nederland, er det ikke uvanlig at barn er i barnehage fra de er 3-4-5 måneder gamle. Da blir også de mulige skadevirkningene helt andre, sier May Britt Drugli.

Les også (ekstern lenke): Barnehagebarn stresset av lange dager

Hun synes derfor det er viktig å hegne om den norske fødselspermisjonen og å legge til rette for at flest mulig faktisk kan være hjemme med barna til de er ett år. Flere steder hun har besøkt i det siste rapporteres det om at det nå til høsten blir flere barn enn noen gang før som bare er 10-11 måneder gamle.

Det får henne til å reflektere:

– Det kan godt være at vi om noen år ser at det heller ikke skader 9-10-11 måneder gamle barn å være i barnehage. Men skal vi ta den sjansen når vi har den fødselspermisjonsordningen som vi har?

Har ikke noe valg

May Britt Drugli synes det er kjempebra at noen vil ta debatten om hva som er barnas beste og sier det må være lov å være kritisk til at små barn skal i barnehage.

Men hun sier samtidig at kampen for å få ettåringer hjem til mor eller far er en tapt kamp. Og hun mener en slik debatt kan sette foreldre i en vanskelig situasjon all den tid mange ikke har noe reelt valg.

– Da må vi heller tenke på hvordan det å være i barnehage skal bli et bra liv for de minste barna. Vi vet at det går an. Men det krever kvalitet, sier Drugli.

Les også: Hva er viktigst for toddlere i barnehagen?

Hun peker på at ettåringen først og fremst trenger trygghet og forutsigbarhet.

–  Da må vi utfordre foreldre på hvordan de innretter hverdagslivet sitt og hvordan samarbeidet med personalet er, slik at barnet blir minst mulig skadelidende av denne todelte tilværelsen – at den heller blir et pluss.

Variabel kvalitet – og helt middels

Hun mener det er tre faktorer som i sterkest grad påvirker relasjonskvaliteten og samspillskvaliteten i en barnehage. Det er utdanning, voksentetthet og det at barnehagen driver systematisk utviklingsarbeid.

– Kvaliteten varierer for mye, det er dokumentert. Og forskningen viser at hvis du skal ha nærværende og sensitive voksne sammen med de minste, kan du ikke ha flere enn tre barn per voksen. Hvor sensitive de voksne er, synker i takt med at de har flere barn. Og selv om du i teorien har tre barn per voksen i en avdeling, blir det mange stunder hvor du har færre voksne inne. Åpningstidene er strukket ut, og de voksne må i møter, sier Drugli.

Hun peker på at vi i Norge lenge har trodd at vi har veldig gode barnehager. Internasjonale undersøkelser viser ifølge May Britt Drugli at vi er helt middels.

– Det kan vi gjøre noe med.

Ber politikerne investere

–  Da peker du på politikerne?

– Det handler mye om politikk, ja  – og om gode rammebetingelser. Der synes jeg norske politikere har vært ganske defensive. De har lagt opp til at begge foreldrene skal være i arbeidslivet, men de har ikke kvittert ut nok i den andre enden, sier pedagogikk-professoren og legger til at vi her har en jobb å gjøre.

– Jo mer ressurser et samfunn putter inn, jo mer får vi tilbake. Samfunnsøkonomisk lønner det seg mest å investere i gode barnehager. Både barna, familiene og samfunnet har igjen for det, sier May Britt Drugli.

Les også: Regjeringen vil innføre bemanningsnorm

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.