Utfordrer eller bekrefter moderne barnebøker tradisjonelle kjønnsroller?

Studentene ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus tok for seg nye barnehagebøker og analyserte dem deretter grundig for å finne ut om nordiske barnebøker bekrefter eller utvider tradisjonell kjønnsrolletenking. Bøkene er fra 2010 og oppover og tema som likestilling og inndeling etter kjønn er grundig diskutert. Her får kjente figurer og bøker som “Vennebyen” og “Karsten og Petra” sitt innhold under lupen.

Prosjektet er et samarbeid mellom de nordiske barnehagelærerutdanningene og Reform - Ressursenter for menn.

Og konklusjonen?

– Nja, ler barnehagelærerstudent Benedikte Mæland (26).

– Det står både bra og dårlig til. Bøkene bekrefter egentlig tradisjonelle kjønnsrollemønster, selv om det kanskje ikke er meningen. Det som da blir viktig som oss som skal jobbe i barnehagen, er å være oss våre valg bevisste når det gjelder innkjøp av bøker. Prosjektet har gitt oss et nytt perspektiv på barnebøker og vi ser ting vi ikke har sett før, sier Mæland.

Hva leser de egentlig?

I de nordiske landene lages det mange bildebøker av høy kvalitet, hvor det å utfordre tradisjonelle kjønnsnormer inngår i helhetsbildet. Samtidig gir mange av bøkene på markedet kjønnsstereotype bilder av både barn og voksne.

På bakgrunn av dette, startet Reform prosjektet for å finne ut hvilke kjønnsnormer bildebøkene vi lar våre barn lese, formidler.

Arbeidet til studentene inngår i et nordisk prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd der studentenes innsats skal brukes til en ressursside på nett om kjønn og likestilling i bildebøker. Nettsiden vil ha eksempler, ressurser og metoder som ansatte i barnehager i hele Norden kan bruke i sitt arbeid med litteratur og fortellinger.

Student Roy H. Larsen (48) utdyper:

– Dette er et prosjekt vi har hatt bruk for lenge. Det er viktig at bøkene vi leser for barna gjenspeiler det samfunnet vi lever i. At mannfolkene gjør husarbeid og at etnisitet og kulturer er representert.

Likevel mener ikke studentene at vi skal slutte å lese de gamle eventyrene der mor steller hjemme og prinsessen sitter passiv og venter på å bli giftet bort. Tvert i mot.

– Variasjon og mangfold er viktig. Barn må få oppleve alle sider, også ytterpunktene, mener student Joachim Støylen (23).

Oversettelser

Studentene reagerer på at for eksempel britiske barnebøker som er oversatt til norsk, gjenspeiler det britiske, mer tradisjonelle samfunnet. Skal utenlandske bøker velges, bør det være bevissthet rundt det faktum at de gjenspeiler en annen kultur enn den norske. De mener også at det er positivt å lese bøker fra andre land, så lenge barna vet at dette er en historie fra for eksempel Afrika.

Resultatene fra de andre landene, var ikke klare før barnehage.no gikk i trykken.

– Det blir spennende å se hva studentene kommer fram til, sier seniorrådgiver ved Reform Ole B. Nordfjell.

– Det vi ser er at mange barnebokforfattere er bevisste på kjønnsroller.

Nordfjell, som i likhet med sine studenter, slår et slag for mangfold. Det er viktig og ikke miste noe på veien.

– Det er viktig at lærerne i barnehagen selv kan vurdere likestilling i barnebøker, sier Nordfjell.

Derfor vil studentenes egne vurderinger av bildebøkene inngå som en del av helheten på ressurssiden. Ressurssiden skal etter planen være tilgjengelig for allmenheten i fra mars til neste år.

Tradisjonelt syn

Barnehage.no har allerede fått innsyn i noen av studentenes dom over bøkene de har analysert. Studentene syntes ingen av forfatterne gjorde en god jobb med å utfordre tradisjonelle kjønnsrollemønster, og at bøkene til en viss grad bekreftet et tradisjonelt syn på kjønn.

«Vennebyen»: I stor grad kjønnsnøytral, men jentene har rosa klær. Det skilles likevel ikke på ansiktet, og jentene peker seg ikke ut med for eksempel lange øyevipper og store øyne. Dyrene er nøytrale – med unntak av apen, som er gutt - og det er ikke mulig å se om de er jenter eller gutter. Politidamen har uniform, men hestehale. Alle dyr, jenter og gutter er like aktive i historien.

«Bukkene Bruse vender tilbake»: Tydelige kjønnsroller hos bukkene – ikke de vi anser som tradisjonelle, men fokuset er på bukkenes rolle i søskenflokken. Den minste bukken er søt og uskyldig og følsom. Boka verken bekrefter eller utfordrer tradisjonelle kjønnsroller. Noen karakterer har klare tegn på kjønn og andre ikke. Det studentene stusset på, var trollet. Trollet kan symbolisere et barn som blir holdt utenfor eller ikke kan lekekodene og derfor ødelegger for de andre. Så hva er trollet? Gutt eller jente? Studentene heller mot å kalle trollet for en typisk bråkegutt. Hadde det hatt en sløyfe i håret, hadde det vært bedre. Da ville bråkegutten i barneflokken sluppet å kjenne seg igjen i trollet.

 «Barbie-Nils og pistolproblemet»: Nils ønsker seg en Barbie mer enn noe annet. Boka tar dermed for seg stereotyper siden Nils sin pappa nekter å kjøpe dukker og vil overtale Nils til velge en pistol i stedet. Men Nils er en sterk og trygg gutt og gir seg ikke. Studentene mener at boka både støtter og bryter med kjønnsnormene. Den fastslår at dette er utenfor normen og bekrefter dermed tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Om en gutt i barnehagen liker å leke med dukker, vil boka slå fast at dette er rart og feil. Boka ødelegger dermed noe som i utgangspunktet ikke var et problem. Studentene reagerer også på en passiv pappafigur som bare motvillig deltar i leken etter at Nils har fått dukka. Konklusjonen er; hvis dette ikke er et tema hos noen i barnehagen, lar man boka ligge.