Spiller det egentlig noen rolle at en arbeidsplass domineres av ett kjønn?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

De fleste personalgrupper i barnehager er preget av skjev kjønnsfordeling. Og her er det kvinnene som dominerer. På tross av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at andelen menn i barnehager har økt år for år, så er det fortsatt bare 12 prosent menn i norske barnehager. Som leder er det for meg viktig å være bevisst på gruppepsykologiske forhold for å kunne skape gode arbeidsgrupper med høy kvalitet. For hva betyr det at assistenter, fagarbeidere, barnehagelærere, pedagogiske ledere og styrere i barnehagen stort sett er kvinner? Spiller det egentlig noen rolle at en arbeidsplass domineres av ett kjønn?

Ringvirkninger

Barnehager er heller ikke den eneste arbeidsplassen som domineres av kvinner. En frisørsalong er til eksempel en annen arbeidsplass med overrepresentasjon av kvinner. Men der stopper vel sannsynligvis også likhetene. En overrepresentasjon av kvinner er mye mer omfattende i barnehagen enn på frisørsalongen ganske enkelt fordi det som skjer i en barnehage har mye større samfunnsmessige ringvirkninger. En hårklipp betyr, tross alt, svært lite for samfunnet for øvrig, det har gjerne bare en rent personlig betydning. Barnehagen derimot er i langt større grad samfunnsbyggende og barnehagen har sammen med foreldrene ansvaret for læring og utvikling i grunnleggende år. Barnehagen er viktig, for mange, på både kort og lang sikt. Sveisen? Not so much.

Grupper som domineres av kvinner kan føre til at mannen får en særstilling. En særstilling som gir han helt andre friheter enn hva kvinnene gir hverandre. Det er også et seksuelt aspekt. Dette behøver ikke være spesielt synlig, men det gir ofte likevel utslag gjennom blant annet vitser og fleiping. Dette kan være positivt for arbeidsmiljøet og det sosiale klimaet, og gjøre det mer varmt og lekent som igjen fører til større engasjement. Organisasjonspsykologien hevder at klimaet i kvinnedominerte yrker er mykere enn i rent mannlige grupper. Det uttrykkes større omsorg, særlig verbalt, mens det i mannsdominerte yrker er langt mer vanlig å kommentere andres feil og tabber. Men dette kan også være en form for felles humor som uttrykker aksept og inkludering. Kommunikasjonen blant menn er ofte mer direkte, mens kvinnene i større grad uttrykker negativ kritikk gjennom taushet. Menn er også mer kollektivt orientert, mens kvinner i større grad splitter opp i par eller mindre grupper. Men det er selvfølgelig store individuelle forskjeller, på alle punkter.

Forskjeller

Det er en åpenbar biologisk forskjell på menn og kvinner. Jeg vurderer den som nokså selvforklarende og mindre relevant for arbeid i barnehagen. De sosiale forskjellene er derimot langt mer relevante, slik jeg ser det. Den sosiale forståelsen av kjønn har likevel klare utfordringer. Ved å tillegge menn helt bestemte egenskaper så skapes det en forventning til den ene mannen som får jobbe i barnehagen. En forventning som mannen nødvendigvis ikke klarer å leve opp til og som bidrar til generalisering. Det forventes at menn handler på en bestemt måte som er i samsvar med det andre mener er kjennetegnet for en mannlig barnehageansatt. Det er spotlight-effekten, hvor man som eneste mann er et individ i mindretall i en gruppe og man blir bedt om å uttale seg eller handle på vegne av alle menn.

Det er uheldig, og jeg vet med meg selv at jeg på ingen måte ønsker å snakke på vegne av alle menn. Og selv om undersøkelser og forskning blant annet viser at kvinner og menn leker forskjellig med barn så vil det likevel være store individuelle forskjeller blant menn. Jeg har selv møtt menn som ikke er spesielt opptatt av fotball. Jeg har også møtt menn som ikke liker øl. Og det finnes mange menn i barnehagen som heller vil lese bøker med barna enn å drive med herjelek. Menn som heller vil være inne med formingsaktiviteter enn å være ute i akebakken. Og menn som foretrekker en god samlingsstund fremfor en god økt med duplo-kassa. Det er også mange menn, meg selv inkludert, som ikke kan snekre.

Kjønnsforskjeller

I barnehagen kan kjønnsforskjeller både skapes og utjevnes. Blant annet gjennom måten vi fordeler arbeidsoppgaver på. Jeg har selv jobbet på avdeling, og fikk for eksempel svært sjeldent ansvar for formingsaktiviteter. Jeg var derimot ofte involvert når det kom til mer fysiske og kroppslige aktiviteter, og jeg var stort sett den som var ute med barn når en gruppe hadde utelek. Jeg var heller ikke den som var flinkest til å rydde, men det var det (dessverre?) noen kvinner på avdelingen som var flinke til. Det blir en form for sosial struktur med ansatte med et bestemt kjønn som opptrer på samme vis gjentatte ganger over en viss tid. Og dette skaper forutsigbarhet for barna som gjør at barna også kan definere og finne sammenhengen mellom kjønn og arbeidsoppgaver; «damer kan rydde inne, men ikke klatre i trær ute».

Hvis Lise alltid er den som sitter og tegner eller maler med barna, og jeg er den som alltid herjer og er i fysisk lek så vil vi medvirke til en type påvirkning av barna som kan føre til en ensidig forståelse av hva kjønn betyr. Det kan være at Lise og jeg foretrekker det sånn, det er basert på våre interesser og erfaringer, og vi er faktisk forskjellige som personer. Men vi må være bevisst på at det trolig er sammenhenger mellom menn og kvinners opptreden i barnehagen og barnas valg av aktiviteter. Likestillingsarbeid må begynne med de voksne. Så blir det opp til oss å vurdere hvilke likheter og forskjeller vi ønsker i barnehagen.

Referanser

Lundestad, M. (2013). Ledelse av gruppepsykologiske forhold i personalgrupper. I R. Haugen, M. Lundestad, M. V. Slåtten & E. Skogen (Red.) Å være leder i barnehagen (2. utg. s. 83-102). Bergen: Fagbokforlaget

Slåtten, M.V. (2013). Å lede en organisasjon med skjev kjønnssammensetning blant personalet. I R. Haugen, M. Lundestad, M. V. Slåtten & E. Skogen (Red.) Å være leder i barnehagen (2. utg. s. 55-69). Bergen: Fagbokforlaget

https://www.ssb.no/